Bellonas seniorrådgiver, Silje B. Risholm, reiser svært valide spørsmål i sin kronikk i Fiskeribladet vedrørende Sjømatrådets tilnærming til flyfrakt. Det kommenterer vi gjerne.
Det er omtrent ti prosent av det totale volumet av norsk sjømateksport som til slutt finner veien til markedet ved hjelp av fly. Det utgjør en substansiell del av det totale utslippet og kan ikke ekskluderes fra den nødvendige debatten om klimakutt på tvers av alle bransjer og industrier.
Ja, det fantes en tid hvor kampanjer fremhevet norsk laks med flyfrakt som et konkret salgspunkt. Den tiden er over. I dag markedsfører Sjømatrådet laks og sjømat uavhengig av produkttype eller fraktmetode.
Om sjømatprodusentene har vanlige fryste produkter, superchilled eller fersk, så står vi parat – uansett.
Vi legger ikke vekt på verken sjømatens temperatur eller foretrukne transportmiddel i vårt markedsarbeid. Det vi vurderer, er de viktigste driverne for årsakene til valg av sjømat. Med andre ord: Hva er det som får konsumentene til å bli interessert, nysgjerrig og inspirert til å foretrekke norsk sjømat.
Risholm må gjerne mene at det ikke er fremoverlent av oss å påpeke at Sjømatrådet dermed driver med generisk opphavsmarkedsføring av norsk sjømat, også norsk laks. Faktum er at nærmere 70 prosent av sjømaten vår, målt i volum, går til EU-markedet, både fersk og frossen, røkt og saltet.
Og bare for å være tydelig på Bellonas spørsmål på hvorvidt Sjømatrådet kan velge å ikke forholde seg til norske klimaforpliktelser: Nei, selvsagt ikke. Vårt oppdrag om å øke etterspørselen og kunnskapen om norsk sjømat i inn- og utland går ikke på akkord med nasjonens klimaforpliktelser.
Sjømatrådet arbeider aktivt for å forsterke preferansen for norsk sjømat. Samtidig er det viktig å anerkjenne verdien av å framsnakke sjømatkategorien i sin helhet.
Best i klassen – og må likevel bli bedre
På samme måte som at forskningen er tydelig på hvilke utfordringer sjømaten har å stri med, er det ingen tvil om hvorvidt sjømat er en bærekraftig proteinkilde. Den årlige Coller Fairr-rangeringen, med norske lakseprodusenter på første-, andre-, tredje- og tiendeplass, er en bekreftelse på det. Det er også en anerkjennelse av godt samarbeid så langt. 'Det internasjonale havpanelet er tydelig på at sjømat er en del av løsningen i møte med fremtiden.
For å løse de utfordringene som vi står overfor, er det essensielt at vi samarbeider. Sjømatrådet er en del av et virkemiddelapparat, og oppdraget er å øke verdien av den norske sjømaten.
I dette ligger det også at vi sammen med sjømatnæringen skal utarbeide strategier for effektiv og klok eksport av sjømat som øker verdien av en viktig eksportvare. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Å vinne proteinkampen, posisjonere den norske sjømaten og samtidig jobbe for å redusere utslippene, det må vi få til. Det gjelder også når det trengs ferske tanker og tilnærminger til løsningen.
Sjømatrådets rolle
I den store diskusjonen er det dermed umulig å unngå flyfrakt som én av flere utfordringer. Vi er nødt til å fortsette den gode dialogen som vi har med sjømatnæringen og regjeringen for å legge planer for framtidig vekst som er i tråd med klimamålene.
En del av den diskusjonen er hvilke markeder som bør prioriteres for å både sikre og videreutvikle norsk sjømats gode posisjon. Samtidig skal vi imøtekomme de kravene som både forbrukere og omgivelsene stiller. Her skal sjømatnæringen og Sjømatrådet klare å utfordre hverandre på hvilke grep som kan tas for å kunne ha disse tankene i hodet samtidig.
Forslagene mottas med takk!
Bellonas innspill er gode og konstruktive, og det takker vi for. Samarbeid har alltid vært en essensiell ingrediens i sjømatnæringens suksess. Bellona har vært, og vi håper selvsagt organisasjonen fortsatt vil være, en viktig del av det samarbeidet.
Vi skal for vår egen del fortsette å være knallgode på markeds- og forbrukerinnsikt. Vi skal utnytte det langsiktige arbeidet og de resultatene som er skapt over tid når vi skal fortsette å spille en sentral rolle i arbeidet med å opprettholde og videreutvikle preferansen for sjømat generelt - og norsk sjømat spesielt.
Med det utgangspunktet kan vi fortsette å øke verdien – også når produktsammensetningen endres, teknologien utvikles og nye løsninger vokser fram.
I tillegg skal vi etterleve de kravene som stilles til oss i regjeringens eierskapsmelding. Derfor setter vi i likhet med andre bedrifter klimamål for våre scope 3-utslipp. Vi skal også fortsette å forbedre kommunikasjonen om bærekraft på våre egne sider. Vi skal sørge for at vi er enda mer troverdige gjennom å løfte fram de utfordringene som ligger der.
Vår visjon er at vi sammen skal vinne verden for norsk sjømat. Det tror vi er mulig å få til – med klimavennlig transport av et særdeles klimavennlig produkt.
