Etter Høyres landsmøte i helga hadde regjeringa en gyllen mulighet til å lande et slikt forlik ved å droppe forslaget om grunnrenteskatt til fordel for ei ordning med utvida produksjonsavgift.
Et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre vil gitt havbruksnæringa stabile og forutsigbare rammebetingelser. Økt produksjonsavgift i stedet for grunnrenteskatt ville også imøtekommet høringsuttalelsene fra kystkommunene.
Selv om regjeringa har valgt å stå fast ved ønsket om grunnrenteskatt, vil Stortinget fortsatt ha det i sin makt å lande ei anna skatteordning.
Alternativt forslag
Å gå for ei utvida ordning med produksjonsavgift i stedet for forslaget fra regjeringa om grunnrenteskatt, er alternativet som går igjen i høringsuttalelsene fra omtrent samtlige kystkommuner som har uttalt seg i den gjennomførte høringsrunden. Følgende avsnitt i høringsuttalelsen fra Sortland kommune – som ble vedtatt av et flertall bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV – er representativt:
«I stedet for å innføre en ny form for grunnrenteskatt i tråd med regjeringas forslag, vil det etter Sortland kommunes oppfatning være ei bedre løsning å heller øke produksjonsavgiften utover dagens nivå.
Å bruke produksjonsavgift vil være ei mye enklere og billigere ordning enn den kompliserte ordninga som regjeringa har foreslått. Dette vil gjelde både for oppdrettsselskapene og for det offentlige.
Størrelsen på produksjonsavgiften vil kunne justeres i forhold til den totale lønnsomheten i havbruksnæringa. I tillegg vil det også kunne etableres bunnfradrag hvis det ønskelig å favorisere de mindre oppdrettsselskapene.»
Alternativet til et bredt forlik i Stortinget er at regjeringa blir enig med SV om å innføre grunnrenteskatt. Det er av fleire grunner et dårlig alternativ.
Omkamp
For det første vil det garantert bli en omkamp om en slik skatt hvis det om to år blir et nytt flertall på Stortinget. En slik uforutsigbarhet er det siste havbruksnæringa og kystkommunene trenger. Og det er ingen dristig påstand at nettopp grunnrenteskatten vil være ei svært dårlig sak når Arbeiderpartiet og Senterpartiet om to år skal drive valgkamp på kysten.
Å være bundet til masta på ei regjeringsskute som har heist seil med grunnrenteskatten som hovedparole, vil være en risikosport som fort kan ende med grunnstøting og havari.
SVs fiskeripolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes var for fem år siden pådriver for å innføre produksjonsavgift i havbruksnæringa. Det fikk han gjennomslag for i 2020 da regjeringa i revidert nasjonalbudsjett foreslo å innføre ei slik avgift på 40 øre per kilo produsert fisk. I Fiskeribladet den 13. mai 2020 jubla han over produksjonsavgifta.
Produksjonsavgift
Men tre år seinere er både han og resten av SVs ledelse tilsynelatende kommet til at produksjonsavgift ikke er vegen å gå. I stedet har de blitt tilnærma religiøst opptatt av at det kun er grunnrenteskatt som er tingen.
I et intervju med Dagens Næringsliv den 31. januar i år uttalte Fylkesnes at en skattesats for grunnrente på 15 % «hørtes veldig lavt ut». Samtidig uttalte han at «SV skal gjøre en grundig vurdering når regjeringen har lagt frem sin proposisjon til Stortinget».
Men uten å avvente proposisjonen, har SV allerede gått ut med krav om at skattesatsen skal være 48 % – 8 prosentpoeng høyere enn de 40 % som lå inne i høringsforslaget fra regjeringa. Partiet vil også ha lavere bunnfradrag. Det betyr at også de minste oppdrettsselskapene må betale grunnrenteskatt – stikk i strid med regjeringas mål om at disse skulle skjermes for denne skatten.
Hvis regjeringa satser på å forlike seg med SV, er det derfor fare for at det blir innført en grunnrenteskatt som faktisk er enda verre for Kyst-Norge enn det som regjeringa la fram i sitt høringsforslag.
Det er å håpe at regjeringa ikke vil seg sjøl og folk på kysten så ondt når de har et bedre alternativ på hånda.
