Skrevet av bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen, Reidar Staalesen og stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen. Innlegget ble først publisert hos fiskeribladet.no.
Forslaget er godt nytt for fellesskapet og for næringa. Det blir mer velferd og det legges til rette for nye investeringer og flere arbeidsplasser.
Et bakeri betaler for innsatsfaktorene i produksjonen, som mel, strøm og lønn til de ansatte. En fabrikk gjør det samme, med investeringer i maskiner. Begge betaler for bruk av produksjonslokaler, for eksempel som leie til en utleier av næringseiendom.
En lakseoppdretter har noen andre innsatsfaktorer. En av dem er bruk av fjordene også her på Vestlandet, altså areal, til produksjonen av fisk. Eieren av fjordene er ikke en privat utleier, men det norske folket. Bruk av naturen for næringsvirksomhet gir fordeler til selskaper og bør følges av «leieinntekter» til fellesskapet som en grunnrenteskatt kan ses som. Flere av eierne i havbruksnæringen er store utenlandske selskap. De bør også bidra mer til det norske fellesskapet.
Har hørt på næringen
Samtidig som man skal hente skatteinntekter til fellesskapet, må politikerne fremme verdiskaping og arbeidsplasser. Her også er skattesystemet viktig.
Mellom hensyn til fordeling og verdiskaping har den Arbeiderparti-ledede regjeringen utarbeidet grunnrenteskatt for havbruk.
Vår regjering la fram et første forslag til en havbruksskatt i fjor høst, og ba om innspill fra næringen. Vi har nå hørt på hva næringen og andre har sagt og ment. De ønsker bl.a. lavere skattesats enn vi opprinnelig foreslo. På samme tid vet vi at fageksperter og organisasjoner har støttet forslaget om at fellesskapet skal få mer igjen av verdiskapingen fra bruken av naturen.
I slutten av mars la vi fram et endelig justert forslag som kommer disse hensynene i møte. Men vi står fast på at det er riktig å ha en grunnrenteskatt, men senker skattesatsen fra 40 til 35 prosent.
Fører ikke til mindre investeringer
Forslaget er altså landet midt mellom. Noe vi ser på som et godt balansert forslag. Næringen selv har representanter som ønsker det samme. Som Eide fjordbruk i Hardanger. De satser tungt på flytende lukkede anlegg. I forslaget skal større investeringer avskrives. Så det er ivaretatt, men en mer målrettet tilnærming til dem som prøver hardt å skape en mer bærekraftig næring, kan være veien å gå.
Grunnrenteskatten som vi nå foreslår, fører ikke til mindre investeringer og verdiskaping, fordi innretningen er unik. Selskapene må skatte 35 prosent av overskuddet som bedriften tjener. Men på samme tid, når oppdrettsselskaper gjør investeringer i driften for å kunne vokse mer, tar staten 35 prosent av kostnaden, gjennom fradrag for investeringer i skatteberegningen.
Forenklet kan en si at om et selskap investerer 100 millioner kroner i ny teknologi, dekker staten som en medinvestor, 35 millioner kroner av investeringen. Det er en risikoavlastning for selskapet. Hvis selskapet så tjener 100 millioner kroner i overskudd, betales 35 millioner av dette i grunnrenteskatt. Avkastningen per krone investert blir dermed det samme for oppdrettsselskapene som om skatten ikke var der. I tillegg foreslår regjeringen at selskapene kan gå med 70 millioner kroner i overskudd uten å betale grunnrenteskatt. Dette kommer særlig de små og mellomstore produsentene til gode.
Færøysk modell
Den norske havbruksnæringen har ønsket seg en såkalt færøysk modell framfor en grunnrenteskatt. Her er vi ikke enige. På Færøyene betaler havbruksnæringen en avgift til staten. Nylig har de færøyske myndighetene foreslått å øke avgiftssatsen opp mot 20 prosent, fra maksimalt 4,5 prosent i dag. Den færøyske modellen tar heller ikke hensyn til lønnsomhet i selskapene.
De med lav lønnsomhet må betale samme avgift som de med høy lønnsomhet, og siden staten ikke går inn som en slags medinvestor gjennom fradrag for investeringer, vil investeringer som egentlig er lønnsomme for selskapet, kunne ende opp som ulønnsomme. Selskapet kunne tjent litt på investeringen uten avgiften, men går i minus når de må betale den. Samfunnet går glipp av investeringen.
Havbruksnæringen er viktig for Norge og må utvikles. Fra et miljøperspektiv må mer mat komme fra havet, og det pågår en voldsom teknologisk utvikling i havbruksnæringen for å drive mer miljøvennlig og produktivt. Det skal foretas store investeringer i årene som kommer. Med regjeringens skatteforslag vil risikoen for selskapene bli lavere, og det ligger godt til rette for nye investeringer i en lønnsom næring.
Andre endringer
Regjeringen foreslår også andre endringer i grunnrenteskatten sammenliknet med den som ble skissert i høst.
Vi foreslår justeringer som sikrer at vertskommunene sitter igjen med mer. Det skal lønne seg å sette av areal til havbruket enten det er på Vestlandet, Trøndelag eller Nord-Norge. Norge trenger skatteinntekter for å finansiere velferden. Politikere må forvalte naturen og «innsatsfaktorene» som eies av befolkningen til det beste for alle, blant annet ved å skaffe oss «leieinntekter» i form av skatt.
Havbruksnæringen bør betale for innsatsfaktorer slik andre bedrifter gjør. Skatteinntektene brukes igjen til å investere i utdanning, infrastruktur og helsetjenester, som i neste runde gir et omstillingsdyktig samfunn.
Vi synes havbruksnæringen har gitt for lite tilbake til fellesskapet, det løser vi nå.
Dyrevelferd, rømming og lakselus er også utfordringer som vi må ta tak i. Vi håper på minst like stort engasjement fra alle aktører i den kampen. For løser vi de utfordringene, kan nok både næringen, kommuner, fylker og det store fellesskapet gå gode tider i vente.
Som politikere i henholdsvis Bergen og Oslo ser vi at havbruksnæringen har en viktig rolle og vi har sett at de kan mobilisere og påvirke sin egen skatt. Vi er glad regjeringen står på at dette er riktig vei å gå. Og vi er overrasket over partier som Høyre ikke vil delta i å bidra til et godt og bredt flertall for en skatt som vil falle veldig mange av oss til gode.
Regjeringen har lyttet. Forslaget til grunnrenteskatt kommer næringen og befolkningen til gode. Dette er vinn-vinn for oss alle.
