Riksrevisjonen har undersøkt Sjøfartsdirektoratets arbeid med å føre tilsyn og fremme arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker i sjøfarts- og fiskerinæringene. Rapporten ble presentert torsdag.
I en pressemelding peker Riksrevisjonen på at antall ulykker til sjøs har økt. Fra 2016 til 2021 steg antall ulykker med næringsfartøy med 40 prosent.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier til Fiskeribladet at deres tall viser til at antallet ulykker i fiskerinæringen var relativt stabil fra 2011-2019, en periode der tallene gikk litt opp og ned.
– I perioden 2019–21 har vi derimot sett en kraftig vekst på over 40 prosent. Vi vet ikke sikkert hva årsakene er, men for sjøfartsnæringen samlet skyldes over halvparten av ulykkene menneskelige forhold, sier han.
- Riksrevisjonen har gitt den overordnende vurderingen «ikke tilfredsstillende», som er midlere enn kategoriene «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig».
- Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks arbeids- og levevilkår.
- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.
Menneskelige faktorer blir rapportert som direkte årsak i 55 prosent av ulykkene. Sammenliknet med andre næringer, har sjøfart og fiskeri den høyeste frekvensen av dødsfall. Riksrevisjonen opplyser om at det er viktig at direktoratets tilsyn fanger opp forhold som kan ligge bak ulykkestallene.
«Vår undersøkelse viser at Sjøfartsdirektoratets tilsyn ikke er godt nok tilpasset for å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår», heter det i meldingen fra Riksrevisjonen.
Les fiskeriministerens svar på kritikken i egen sak her
Høyere dødelighet
– For fiskerinæringen er det viktig å merke seg antall omkomne per hundre tusen personer. Tallet er 38. For industrien på land er tallet 2, sier Schjøtt-Pedersen.
Han viser til at også at andre deler av sjøfartsnæringen har høye tall på omkomne per hundre tusen, men ikke like høyt som for fiskerinæringen.
– Ser man på sjøfartsnæringen samlet under ett er tallet 15 per hundre tusen, sier han.
Riksrevisjonen slår fast at:
- Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks arbeids- og levevilkår.
- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.
Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å sørge for at Sjøfartsdirektoratet:
- Utvikler tilsynsmetodikken for i større grad å avdekke utfordringer ved sjøfolks arbeids- og levevilkår, og i denne sammenheng vurderer å hente inspirasjon fra andre tilsynsmyndigheter
- Utreder bakenforliggende årsaker til ulykker og nestenulykker i større grad som del av overvåkingen av risikobildet, og jobber for at næringen forbedrer innrapporteringen av disse
- Fortsetter å videreutvikle og implementere mer avanserte risikomodeller for å rette innsatsen mot områdene der effekten er størst
- Riksrevisjonen anbefaler departementet å fortsette å følge opp den negative utviklingen i ulykker med direktoratet, samt:
- Følge opp at Sjøfartsdirektoratet jobber aktivt med å videreutvikle virkemidlene for å fremme gode arbeids- og levevilkår for alle sjøfolk
– Nyttig
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sier til Fiskeribladet at det er veldig nyttig for dem å få en gjennomgang av deres tilsynsarbeid.
– Det er kommet en del anbefalinger på ting Riksrevisjonene mener vi ikke gjør godt nok i dag. Det følger vi grundig opp.
Fjerntilsyn
Videre sier Aarhus at noe av det positive i rapporten er at de allerede har begynt å jobbe med noen av funnene. Blant annet har Sjøfartsdirektoratet innført fjerntilsyn. Det vil si at de kan sjekke lavrisikobaserte tilsyn digitalt. For eksempel kan de sjekke at en del som skulle skiftes er skiftet. Dette gjør de via verifiserbare systemer som live video.
– På den måten får vi fristilt mer tid til tilsyn som for eksempel arbeids- og levevilkårstilsyn som man ikke kan sjekke uten å være om bord i båtene, sier Aarhus og legger til:
– Det er tilsyn vi burde gjort mer av, men mye av tiden er bundet opp i faste tilsyn.
For uanmeldte tilsyn
Riksrevisjonen trakk i sin presentasjon frem økt bruk av uanmeldte tilsyn som et godt verktøy for Sjøfartsdirektoratet. Riksrevisoren forklarer det slik:
– Uanmeldte tilsyn om bord i fartøy kan gi bedre kontakt med sjøfolkene direkte og bedre innsikt i hvordan arbeidssituasjonen til folk om bord er og hvor det er risiko for svakheter, sier han.
Ifølge Riksrevisjonen er andelen uanmeldte tilsyn lav, og har ligget på mellom 3–11 prosent i perioden de har sett på. I 2022 gjennomførte Sjøfartsdirektoratet 259 uanmeldte tilsyn, som ifølge Riksrevisjonen peker på er vesentlig færre enn i årene før pandemien.
Riksrevisoren mener at Sjøfartsdirektoratet kan hente mye erfaring fra blant annet Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet for hvordan man kan føre tilsyn med denne typen forhold.
– Slik situasjonen med tilsyn er i dag får Sjøfartsdirektoratet en oversikt over «symptomene». Økt bruk av uanmeldte tilsyn kan gjøre at man kommer bak symptomene og finner ut hvordan arbeids- og levevilkårene faktisk er, sier Schjøtt-Pedersen.
Rødt reagerer
Stortingsrepresentant for Rødt, Seher Aydar, sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen som skal behandle rapporten. Hun omtaler rapporten som oppsiktsvekkende.
– Det har vært tverrpolitisk enighet om at folk skal ha trygge og sikre jobber på sjøen. Jeg er svært bekymret og sjokkert over at antall ulykker har økt med 41 % på bare fem år. Denne utviklingen setter Norges ry som sjøfartsnasjon i fare, uttaler hun i en epost sendt til Fiskeribladet.
Hun viser til at rapporten peker direkte på faktorer som for lite hvile, utilstrekkelig bemanning, og at høyt arbeidspress påvirker sikkerheten negativt.
– Dette viser jo at vi trenger en storrengjøring i arbeidsforholdene til havs. Folk skal være trygge på jobb i norske farvann, og det er helt uakseptabelt om sjøfolk drives så hardt at de utsetter seg selv og kolleger for fare, uttaler hun.
Aydar mener Sjøfartsdirektoratet må ta i bruk hardere virkemidler mot rederier og selskap som ikke drives seriøst.
– Hvis det er mangel på ressurser i direktoratet, så må vi politikere på Stortinget finne sammen for å sikre at Sjøfartsdirektoratet settes i stand til å gjøre en av sine viktigste jobber, sikre et trygt og anstendig arbeidsliv til sjøs.
