Norsk laksenæring er truet – økt markedsinnsats er et nødvendig tiltak

CO2 utfordring, akselererende produksjonskost, økt skattebelastning og ny teknologi vil ta de mest attraktive markedene fra Norsk Laks. Om det ikke gjøres tiltak.

Regjeringen snakker om at lakseproduksjon er stedbunden. Dette er ikke riktig. Våre fjorder er stedbundne. Og fjordene er brukt av norske gründere for å bygge opp lakseproduksjonen og norsk havbrukskompetanse. Men produksjon av laks er ikke avhengig av disse fjordene.

Det snakkes om grunnrente og super-profitt, som om oppdrettslaks var en gave havet forærte oss. Sentralt for bygging av profitt står markedsføring. Oppdrettsnæringen har over flere 10-år investert milliardbeløp og bygd store merverdier – altså overskudd – gjennom å utvikle varemerket Norsk Laks.

Utfordringene relatert til biologi og lus har kraftig kostnadsvekst som konsekvens. En del av løsningen er ny teknolog, med lukket miljøteknologi som viktig stikkord. Likedan investeringer i ny konserverings/fryseteknologi – som kan flytte laksen bort fra fly. Alt krever omfattende investeringskapasitet – fri cash – fra oppdretterne, samt tilrettelegging fra myndighetene.

Norsk Laksenæring er truet fordi redusert investeringsevne normalt fører til redusert omstilling takt, reduserte innsats for å utvikle ny teknolog og nye produkter og mindre penger til en nødvendig opprinnelsesland-markedsføring. Norsk Laks må forsvare sin posisjon fordi nye produsenter av «lokal Atlantisk laks» kommer i en rekke markeder.

Ingelill Jacobsen er kampklar for Israel og Midtøsten

Les mer

Hittil i år har cirka 30 prosent av fersk lakseeksport gått til det vi kaller flymarkeder. Det er lite bærekraftig og vil bli angrepet av lokale produsenter. Vi hadde en inntjening (priser FOB OSLO) i disse markedene som var vesentlig høyere enn i nærmarkedene. Det inviterer til mer lokal konkurranse i markedene langt borte. Skulle disse markedene tapes, vil store volumer måtte presses inn i Norsk Laks sitt hjemmemarked, EU.

Utviklingen i salget av fersk laks hittil i år viser interessante trender. Vi har betydelig volum nedgang i eksporten fra Norge. Men den relative andelen som går med fly til de minst CO2 vennlige markedene øker. Dette er også er de markedene hvor Norsk Laks har svakest kostnadsmessig konkurransekraft mot lokale kommende konkurrentene som nå bygger sin produksjon med ny produksjonsteknologi.

Kombinasjonen av høy kost etter skatti Norge, dyr flytransport, fokus på CO2 og tilgang på ny teknologi gjør at lokale aktører etter hvert vil ta store markedsandeler fra norske produsenter.

Vi har sett en imponerende teknologisk utvikling innen RAS-teknologi de siste årene. Som alltid med ny teknologi, noen tilbakeslag, midlertidig forhøyede investeringer og forsinkelser. Men snart produseres det store volumer av 5 kilos laks i RAS, nesten uten dødelighet, antibiotikafri og med grønn energi – ute i markedene.

Norsk laks må øke markedsføringsressursene i sitt hjemmemarked EU og fjerntliggende markeder for å holde sin posisjon. Sjømatrådet har sammen med oppdretterne skapt en helt unik posisjon for merket «Norwegian Salmon». Nå bør innsatsen innen fellesmarkedsføring økes om Norsk laks sin posisjon og unike lønnsomhet skal holdes.

Lakse- og sjømateksporten setter rekord på rekord på rekord på rekord

Les mer

En del av den høye prisen vi oppnår i en rekke markedet skyldes titalls år med tung felles markedsinnsats. Norsk laks er et av Norges mest kjente varemerker. Trolig det mest kjente varemerket innen sjømat, uavhengig av art. Slik varekunnskap hos konsumentene gir økt inntjening.

Norsk laks sin posisjon er særlig sterk i Asia hvor man oppnår høyere priser enn i andre markeder. Igjen går kvalitet fra produsent og markedsføringen fra Sjømatrådet går hånd i hånd. En slik posisjon må ikke tapes, og et opprinnelsesmerke som norsk laks kan ikke opprettholdes av enkeltaktører. Tenk dere rødvin fra det østlige Frankrike, om den ikke ble støttet av opprinnelsen Burgund, eller vin fra Vest-Frankrike om en ikke ble støttet av Bordeaux?

Også i vårt hjemmemarked EU, hvor vi har en sterkere kostnadsmessig konkurranseposisjon må det generiske varemerket Norsk Laks forsvares med økt, felles markedsinnsats. Det er for sent når den lokale produsenten har tatt posisjonen vår.

Økt felles markedsinnsats kan gjør at en unik posisjon, bedre priser opprettholdes, selv om markedsandelene faller, som konsekvens av nye produsenter. Det er ikke den første husdyrbransjen hvor teknologi endrer verdikjeden og hvor nye aktører tar en ledende rolle.

Dette må vi si er en villet politikk fra myndighetene.