I en pressemelding like etter klokken 13 torsdag bekrefter de fire partiene enighet om lakseskatten.

Forslaget det er enighet om bygger på modellen lagt fram av regjeringen, med følgende endringer:

  • Forslaget bygger på modellen lagt fram av regjeringen, med følgende endringer:
  • Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 % til 25 %.
  • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 % til 75 %.
  • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
  • I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
  • Bunnfradraget blir værende som foreslått i proposisjonen.

Med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus gir det 85 mandater som er kravet for å få flertall på stortinget. Dermed er det Pasientfokus sitt ene mandat som spiller nøkkelrollen.

Lang prosess

– Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk. Avtalepartene sikrer også flertall for en skattesats på 25 % og en økning i rabatten på formuesskatteverdien for oppdrettskonsesjoner til 75 %, sier saksordfører Geir Pollestad (Sp) i pressemeldingen.

Han utdyper overfor Intrafish.

– Vi hadde et mål om å gjennomføre det regjeringen la fram, sier Pollestad.

– Er dette et nederlag for regjeringen?

– Nei, vi har fått innført grunnrenteskatt. Jeg tror vi med denne løsningen vi legger fram i dag så har vi noe som står seg over tid.

– Men i forrige uke var dere bastant på 30 prosent. Så tilbake til 35 i proposisjonen. Er ikke det et nederlag med 25 prosent?

– Vi måtte gå der det var flertall. Den skissen vi la fram som ble sagt nei til 16. mai så vil inntektene til staten være om lag på samme nivå neste år, men på lengre sikt vil skatten bli lavere enn vi la fram, svarer Pollestad.

Enighet

– Vi har fått gjennomslag for vår politikk. Nå mener vi det er nok politisk spill på Stortinget rundt en av våre aller viktigste næringer. Dette bidrar til forutsigbarhet og et skattetrykk som fortsatt kan sørge for utvikling langs kysten. Vi er fornøyde, sier Sveinung Rotevatn (V) til Intrafish.

Han ønsker ikke å utdype veldig hvordan forhandlingene har vært. Sist uke ble det som kjent ikke enighet.

– Vi har hatt en konstruktiv holdning og sagt at døra vår er åpen. Så har vi vært tydelig på hvor høy satsen kan være. Nå ble vi ikke enige forrige uke, men vi er enige nå, sier han.

Eigil Kntusen, leder i finanskomiteen.

– Denne enigheten baserer seg på den modellen regjeringen har lagt fram, med noe endret skattesats. Det var viktig fra oss fra starten av å skaffe en tverrpolitisk enighet om denne skatten. For denne næringen er så viktig, sier han til Intrafish.

AP, SP, Venstre og Pasientfokus er også enige om å fremme følgende forslag:

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
  • Stortinget ber regjeringen fram til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
  • Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
  • Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.