Trafikklyssystemet for 2024–2026 – hva nå?
Nærings- og fiskeridepartementet må foreta en grundigere prøving av det faglige grunnlaget for trafikklysene for å sikre at produksjonen styres i samsvar med Stortingets intensjoner.
Gjestekommentar
Skrevet av advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands. Mellbye er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Nina Santi, seniorrådgiver i Inaq, Sigrid Ratvik Østvik – senior associate i Wiersholm, Dag Sletmo – seniorrådgiver i DNB Seafood, oppdretter Sondre Eide, kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge, Erlend Bullvåg, administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø og økonomiprofessor Bård Misund.
I og med at jeg tidligere har vært engasjert av oppdretterne på Vestlandet i trafikklyssakene vil jeg innledningsvis presisere at det jeg her skriver er mine egne meninger.
Ved årsskiftet 2023/2024 skal status for produksjonsområdene igjen gjøres opp. Det skal fastsettes hvilke områder som får grønt lys og vekst og hvilke som får rødt lys og nedtrekk i perioden 2024 – 2026. På bakgrunn av de tidligere trafikklysrundene er det etter min mening i hvert fall to endringer i sakshåndteringen som må foretas for å sikre at denne er i samsvar med regelverket og de rammer som er satt av Stortinget. Det ene er at hensynet til bestandsutviklingen for villaksen må tillegges større vekt. Det andre er at Nærings- og fiskeridepartementet må foreta en grundigere prøving av det faglige grunnlaget for trafikklysene for å sikre at produksjonen styres i samsvar med Stortingets intensjoner.
Det rettslige grunnlaget for trafikklyssystemet er presisert gjennom rettssaken om nedtrekket i PO 4 i 2020.
Saken er avsluttet gjennom rettskraftig dom fra Gulating lagmannsrett av 3. mai 2022. En av de viktigste konklusjonene i dommen er at forvaltningen har stor frihet ved sin skjønnsutøvelse når trafikklysene skal fastsettes. Det skal svært mye til før domstolene griper inn, også når det gjelder sterkt inngripende vedtak overfor den enkelte oppdretter slik realiteten er ved rødt lys og nedtrekk.
Realiteten er etter dette at de inngripende vedtakene om lyssetting i trafikklyssystemet ikke er underlagt den administrative og rettslige kontroll som vi ellers har etablert i vårt samfunn. Vedtakene kan ikke påklages til overordnet forvaltningsmyndighet, og de er ikke underlagt innholdsmessig domstolskontroll. Det er etter dette kun saksbehandlingen i Nærings- og fiskeridepartementet som kan sikre at det faglige grunnlaget for trafikklysene samsvarer med de rammene som er lagt av Stortinget. Den rettskraftige dommen fra Gulating lagmannsrett legger med andre ord et stort ansvar på departementet.
Politisk er trafikklyssystemet for øvrig under endring, men endringene kan neppe bli gjennomført før status for 2024 skal gjøres opp. Fremtiden for trafikklyssystemet er en del av Havbruksutvalgets mandat og vil derfor etter all sannsynlighet bli behandlet i den NOU-en dette utvalget skal legge frem til høsten. Endringene som der eventuelt blir foreslått skal sendes på høring og behandles politisk, sannsynligvis over flere år.
(Vilkår)
