– Biologien tilsier i hvert fall at vi nå er klare til å ta et steg videre og skru opp volumet i oppdrett av torsk, sier Hansen i en pressemelding.
Nofima har siden oppstarten i 2003 drevet Nasjonalt avlsprogram for torsk, med hovedbase på Kraknes utenfor Tromsø. Seniorforsker Atle Mortensen har frem til årsskiftet ledet programmet med stødig hånd, og med Øyvind J. Hansen med på laget hele veien. Da Mortensen ønsket å overlate ledelsen av torskeavlsprogrammet til yngre krefter, var Hansen det opplagte valget, skrive Nofima.
Tok over ved årsskiftet
Siden nyttår har Hansen hatt det forskningsfaglige ansvaret både for Nasjonalt avlsprogram for torsk og Senter for marin akvakultur – stedet der Nofima forsker på avl og oppdrett av ulike arter fra havet.
– Jeg har hatt vært med på oppbyggingen av programmet siden produksjonen startet i 2003. Jeg har hatt ansvar for de enkelte avdelinger, levendefôr, stamfisk, klekkeri og startfôring underveis. Jeg føler meg trygg i rollen, sier Nofima-forskeren i pressemeldingen.
De første årene var det mest praktisk arbeid men etter hvert er det også blitt flere vitenskapelige artikler utløpt fra torskeavlsprogrammet.
– Flere av artiklene som omhandler temaer som eggkvalitet, stamfiskernæring og utvikling av startfôr er gjort i samarbeid med industripartnere, sier Hansen.
Med seg på laget har han også en ledergruppe bestående av de forskerne Velmurugu Puvanendran, Lill-Heidi Johansen og Anne Kettunen.
Torskeoppdrett stoppet brått
Torsk er viktig for befolkningen langs Norskekysten, og det å få en stabil tilgang på torsk, har alltid vært en drøm. Derfor var det at norske myndigheter i 2002 besluttet å etablere et nasjonalt avlsprogram for torsk. Målet var å avle frem en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot fiskesykdommer.
De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. På det meste var det 15 yngelanlegg for torsk rundt om i landet. Slaktevolumet på oppdrettstorsk var på det meste 19.000 tonn per år. Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008, og i 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge.
Det kunne stoppet der, og Hansen er både glad for og tilfreds med at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre.
– Satsing på kunnskap blir aldri feil. Jeg mener at slike langsiktige satsinger øker innovasjonshastigheten og sannsynligheten for implementering av ny kunnskap til industrielle aktører. Denne satsingen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å domestisere – gjøre husdyr av – nye fiskearter, tar tid. Erfaring fra andre arter viser at det tar gjerne opp mot 20 år å etablere kommersielt oppdrett av nye arter, sier Nofimas nye «codfather».
I dag er Nasjonal avlsstasjon for torsk det største og lengstlevende avlsprogram for marin fisk i verden.
Stor overlevelse etter utsett i sjø
På torskeavlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø står 296 kar, som hver kan inneholde 10.000 torskeyngel. Her blir de rengjort og tørket for å unngå at ikke eventuell smittsom sykdom kan overleve og dras over fra en generasjon til den neste.
Mye sykdom har imidlertid forskerne fått bukt med gjennom avlsarbeidet. Deformitet på torsk som har vokst opp i fangenskap, er redusert til et minimum. Og dødeligheten etter utsett i sjø er på rundt 16 prosent – litt bedre enn for oppdrettslaks. Det er imidlertid fortsatt en vei å gå før man er fornøyd.
De startet på «generasjon 0». I dag svømmer femte generasjon oppdrettstorsk rundt i sjøanlegget i Røsneshamn på Ringvassøy utenfor Kvaløy. Her holdes torsken til den er kjønnsmoden. Etter 21 måneder i sjø, er oppdrettsfisken rundt tre kilo, og slaktemoden på et tidspunkt når markedet suger etter den ettertraktede norske torsken.
De beste individene i generasjonen, fraktes tilbake til landanlegget på Kraknes for å bli opphav til nye generasjoner.
Nofima har avlsmateriale fra 600 familier. Materiale fra vel 200 familier brukes per generasjon.
---
