Mattilsynet, næringens NAV-skandale

Det er ingen tvil om at noen har en intensjon om å rydde opp, man skal ikke bli overrasket hvis KPMG’s konklusjon etter hvert tas 100 prosent til følge og det må heller ikke overraske en om det etter hvert vil skje en omstrukturering i eierstrukturen i forholdet mellom matdepartementene og Mattilsynet.

Med rapporten i handa har vi nærmest fått en bekreftelse på at sakene vi jobber med ikke kun gjelder feiltolkning innen et snevert område, men at feiltolkningen kan omfatte eksport generelt og det er der vår dokumentasjon kommer inn.

Vi mener at feiltolkningen de siste 20 årene (2002 – 2004, 2004 – 2008 og 2008 – 2018) har hatt en omfattende negativ innvirkning på eksport til tredjeland generelt og selv med den nye forskrift for eksport av næringsmidler og fôr på særskilt vilkår, er det fortsatt et «handlingsrom» for Mattilsynet å feiltolke EØS regelverket.

Av KPMGs rapport framkommer det tydelig at feiltolkning av regelverket er en stor utfordring som det må tas tak i umiddelbart, det samme gjelder informasjonsflyt og -kvalitet internt som eksternt. To av Mattilsynets tre kjerneoppgaver har svært store mangler.

Milliardbeløp er tapt

Mattilsynets forvaltning av eksport til tredjeland, har helt tydelige paralleller til det som er blitt avdekket hos NAV og Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Ser man bort fra de menneskelige tragedier, som har avstedkommet som følge av feiltolkning av trygdeforordningen, er det som er blitt avdekket når det gjelder feiltolkning av regelverket som regulerer eksport til tredjeland, langt verre. Tosifret milliardbeløp er gått tapt, virksomheter er gått konkurs, Stortinget er blitt villedet, forsettlig villedende veiledning er gitt til næringen og FHF og domstoler er villedet.

Ansvaret for handlingene og unnlatelsene kan fordeles likelig mellom matdepartementene og Mattilsynet. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg forsikrede personlig om at ingen nåværende eller tidligere leder har forsøkt å dekke over faktiske forhold, det er naturlig å anta at det også her er tale om forledelse fra embetsverkets side.

Feil siden begynnelsen av 2000-tallet

Vi kan se at EØS regelverket har vært feiltolket siden begynnelsen av årtusenskiftet. Det kan virke som at den tidlig feiltolkning enten var forsettlig eller så er man etter kort tid blitt klar over feiltolkningen, men frem for å rette feilen har man løpende dekket over feilen. Man rettet ikke feilen i forbindelse med ikrafttredelse av matloven 1. januar 2004 eller umiddelbart etter, selv om Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (ansvarlig for hygieneregelverket) og Utenriksdepartementet (UD) (ansvarlig for EØS avtalen) i januar 2005 var tydelig på forståelsen av regelverket. Heller ikke i forbindelse med gjennomføring av det felles EØS baserte hygieneregelverk i desember 2008 ble feiltolkningen endret, formelt ble paragrafer opphevet og retningslinje trukket tilbake, men Mattilsynet fortsatte praksisen.

Det kan virke som at ASD ikke hadde «evner» til å forstå trygdeforordningen og konsekvensen derav, man har åpenbart forholdt seg ukritisk til NAV.

Dekket over feil

Med matdepartementene (LMD, HOD og NFD) forholder det seg annerledes. HOD hadde allerede i januar 2005 blitt enig med UD om forforståelsen for forvaltning av eksport til tredjeland i forbindelse med gjennomføring av den kommende hygienepakken, men matdepartementene hadde ikke evnen elle viljen til å instruere Mattilsynet om lovforståelsen. Fram for å instruere Mattilsynet om rett forståelse, valgte man i stedet å dekke over Mattilsynets feiltolkning når denne kom for dagen, enten det var i form av klagesaksbehandling eller at staten forsettlig gjorde feil rettsforståelse gjeldende ved domstolene.

Det forlegger dokumentasjon som beviser at HOD (Mattilsynet) gjorde en praksis gjeldende i lagmannsretten, men mindre enn en uke senere veileder Mattilsynet en stikk motsatt forståelse. I tillegg beviser dokumentasjonen at det ikke er tale om systemsvikt, men forsettlig menneskelig feil.

Når det gjelder veiledning i forhold til regelverksforståelse med hensyn til eksport til tredjeland foreligger det dokumentasjon på at feil forståelse er formidlet i minst ti tilfeller.

Dette dreier seg ikke kun om eksport av kongsnegl til Sør-Korea, men om feiltolkning av EØS avtalen i forhold til direktiver (matsminkedirektivene) og fremmedstofforordningen frem til desember 2008, i tillegg feiltolkning av matloven fra januar 2004 og igjen fra 2009 ble en feiltolkning av det felles EØS baserte hygieneregelverk med fortsett praktisert.

Større sak enn NAVs feiltolkning

Dette er mye større enn NAVs feiltolkning av trygdeforordningen og manglende «evner» hos ASD til å ta ansvar. Matdepartementene har hele tiden (siden 2002) visst at EU/EØS regelverket ble tolket feil til skade for norske sjømateksportører, denne bevissthet hos matdepartementene ble forsterket ved ikrafttredelse av matloven 1. januar 2004 og ytterligere forsterket med gjennomføring av det felles EØS baserte hygieneregelverk i desember 2008. I etterkant har matdepartementene forsvaret Mattilsynets feiltolkning både i forbindelse med klagesaksbehandling og ved domstolene, dette mot bedre viten.

Sjømat Norge og Sjømatbedriftene har bidratt med sin unnlatelse, man har unnlatt å ta tak i de faktiske forholdene. Hvis et mindre privat konsulentfirma oppdaget de faktiske forholdene og tok kampen, så kunne sterke organisasjoner som Sjømat Norge og Sjømatbedriftene også ha funnet forholdene og tatt kampen.

Det er ikke tilfredsstillende at Geir Ove Ystmark og Robert Eriksson forventer at granskningsrapport følges opp - Sjømat Norge og Sjømatbedriftene må jobbe aktivt for å sikre at KPMGs konklusjoner følges opp. Forventninger og anmodninger finnes ikke i statsadministrasjonens begrepsverden.