Kommentar

Skrevet av Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet, IntraFish, Tekfisk.

Tidligere denne uken kom trafikklysene for oppdretterne, og med få unntak var det få overraskelser å se. Unntaket var kanskje at luseplagede Vestlandet og Hardanger var blitt gult fremfor rødt. Samtidig var det grønt en rekke steder, noe som lover godt for en næring som virkelig trenger å få vokse. Men det blir hverken billig eller enkelt å få til veksten som er nødvendig.

156 millioner

Regjeringen legger til rette for en vekst på om lag 33.000 tonn i de grønne områdene. Samtidig kan 9000 tonn i de røde områdene bli kuttet. Slik sett er det snakk om reell vekst på 24.000 tonn. Oppdretterne som oppfyller kriteriene, vil få tilbud om inntil seks prosent vekst. En prosent av dette selges til fastpris på 156.000 kroner per tonn. Det betyr 156 millioner kroner per konsesjon. Resten, det vil si det som ikke blir solgt til fastpris, vil bli auksjonert ut til høystbydende. Og hva den prisen vil bli er det ingen som tør å spå.

Kritikerne, både i form av Sjømatbedriftene, Sjømat Norge og Salmon Group, mener dette er til fordel for de største og rikeste oppdretterne. De mellomstore og de mindre har ikke råd til å følge med på denne prisgaloppen, er påstanden. En konklusjon de nok dessverre vil få rett i. Alt tyder nemlig på at den nye auksjonsrunden vil gjøre forskjellene i næringen enda større. Og alt tyder på at det er de mindre lokaleide som nok en gang taper fremtiden.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet, IntraFish, Tekfisk Foto: Ketil Svendsen

Ikke utømmelige lommebøker

Ser vi tilbake til forrige gang laksetillatelsene ble auksjonert bort, gikk prisene til himmels. Fastprisen var i 2018 120.000 kroner tonnet, men i auksjonen betalte enkelte oppdrettere over dobbelt så mye. Med få unntak ble alletillatelser solgt for mer enn 150.000 kroner tonnet. De dyreste tonnene ble det betalt 252.000 kroner for.

Får vi en lignende prisutvikling nå, kan prisene fort komme opp mot 300.000 kroner tonnet, og i verste fall også langt over det. Selv om det har vært gode tider de siste årene, med laksepriser på både 60- og 70-tallet, har ikke oppdretterne utømmelige lommebøker. Ikke minst kan det fort begynne å tømmes når vi skimter grunnrenteskatten i det fjerne. Lakseveksten kan etter hvert koste mer enn det. Det eneste som kan dempe rekordprisene er kanskje faren for økt skatt.

Det bør ikke overraske noen at staten har lyst på oppdretternes penger, om så det er gjennom auksjoner eller skattlegging.

Finansielle muskler

Sjømat Norge har tidligere gitt uttrykk for at mer av veksten burde gått til eksisterende tillatelser. Den største lakseorganisasjonen ville at kun to av de seks prosentene skulle gå på auksjon, noe som garantert ville bidratt til mer edruelig vekst-kostnader. Sjømatbedriftene går lengre i kritikken og påstår at en så stor auksjonsandel bryter med hensikten til trafikklysordningen, som nettopp skulle sikre vekst i grønn sone.

De siste årene har vi sett et klarere og klarere skille i oppdrettsnæringen. De store selskapene har etter hvert fått helt andre finansielle muskler enn de mindre lokaleide, noe vi blant annet så i tildelingen av utviklingskonsesjonene. Med få unntak var det gigantene som stakk av med veksten også da. Nå kan fort det samme skje igjen. Er det slik vi ønsker norsk oppdrettsnæring skal utvikle seg?

Arbeidsplasser

Det bør imidlertid ikke overraske noen at staten har lyst på oppdretternes penger, om så det er gjennom auksjoner eller skattlegging. Regjeringens veksttilbud med høy auksjonsdel vil nettopp bidra til økte statlige inntekter, men på ingen måte sikre en variert og differensiert næringsstruktur. Det vil tvert imot bidra til det motsatte.

Norsk oppdrettsnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser lokalt, og mange steder er laksebedriften limet i samfunnet. Disse selskapene holder liv i både den lokale Joker-butikken, fergen, skolen og sykehjemmet. Dagens regjering har fått kritikk i å favorisere alt som er stort. Politikontor, skattekontor, kommuner og regioner. Dessverre ser vi mer og mer av det samme i næringspolitikken. Det er derimot ikke sikkert at alt som er stort alltid er det som er best, ei heller i lakseverdenen.

Les også: