Tilsvar

Skrevet av administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal.

Innlegget er et direkte svar på et innlegg fra Ketil Rykhus i SinkabergHansen i juli i år.

Akvakultur- og sjømatnæringen er en stor og voksende næring med høy innovasjonstakt. For en offentlig aktør er det krevende å holde tritt med tempoet og å få til en enhetlig forvaltning.

Under tittelen «Mattilsynet kan ikke fortsette som i dag» hos IntraFish 30. juli, skriver Ketil Rykhus fra SinkabergHansen at en oppegående, offentlig matforvaltning er av avgjørende betydning for norsk sjømatnæring. Som leder av Mattilsynet er jeg glad for at vi er viktige for næringen, og jeg setter også pris på at Rykhus deler sine perspektiver og utfordrer oss.

Rykhus spør videre om Mattilsynets eiere – Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet – har gitt oss god styring og de nødvendige rammebetingelser for å lykkes.

Flere grunner

Jeg ønsker selvfølgelig at Mattilsynet og det samfunnsoppdraget vi forvalter skal være attraktivt for samfunnet å investere i framover. Min jobb er uansett å gjøre det beste ut av de budsjettene og rammebetingelsene vi har. Akkurat nå handler det om å dreie ressurser over til nødvendig utviklings- og forbedringsarbeid, av særlig tre grunner:

Granskingsrapporten Stortinget ba om peker på åtte områder som må forbedres. Vi jobber nå for å få til en bedre dialog med næringene vi fører tilsyn med og gi dem bedre veiledning. Det skal være enklere å gjøre rett. Vi jobber systematisk med å forbedre kommunikasjon og kvalitet på tilsyn, og for å sikre at like saker behandles likt i hele landet.

Rapporten peker også på utfordringer med klagesaksbehandling og at vi ikke er hensiktsmessig organisert. I en såkalt General Review som Esa gjennomførte hos oss i februar i år, var også de tydelige på behovet for forbedring. Jeg har på denne bakgrunnen satt i gang en utvikling av organisasjonen og vil invitere næringene til å gi innspill til dette arbeidet.

Lav tilfredshet i sjømatnæringen

Mattilsynets brukerundersøkelse for sjømatnæringen viser lav tilfredshet. I undersøkelsen som ble gjennomført ved årsskiftet, inviterte vi fiskeri, havbruk og sjømatnæringen til å komme med sine synspunkter. Undersøkelsen viser en lav score på overordnet brukertilfredshet. Vi har lavere score enn i en tilsvarende undersøkelse fra 2012 og ligger betydelig under gjennomsnittet for offentlige virksomheter i Europa. Selv om undersøkelsen også viser styrker innenfor tilsyn og vårt arbeid for å bedre fiskehelse og -velferd og trygg sjømat, er det ingen tvil om at vi har et stort utviklingspotensial.

Den teknologiske utviklingen innebærer at vi må og kan jobbe annerledes. Vi må, som de næringene vi fører tilsyn med, utnytte digitale teknologier til å bli bedre. Mange aktører i sjømatnæringen er offensive og bruker sensorer, avansert analyse, robotisering og automatisering. Vi i Mattilsynet må forstå hvordan disse teknologiene påvirker risikobildet og hvordan regelverk og offentlig kontroll dermed bør utvikles framover. Vi må også få en bedre og mer sømløs digital samhandling med næringen i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi. Vi jobber med å identifisere og gjennomføre digitale prosjekter som treffer brukernes behov.

Dialog og samarbeid

Selv om vi har mange forbedringsområder, gjøres det godt arbeid i Mattilsynet hver dag. Dette har vi erfart under koronapandemien. Næringen har gitt oss positive tilbakemeldinger på en tettere dialog og at vi raskt har fått fram faglige avklaringer og gjort dem tilgjengelige på mattilsynet.no.

Likevel, Mattilsynet skal ikke fortsette som før. Vi jobber hardt for å sikre en mer profesjonell matforvaltning med god dialog og godt samarbeid med næringene. Skal vi få til vekst og verdiskaping framover, må vi sammen løse utfordringene innen fiskehelse og fiskevelferd.

Les også:

Mattilsynets nye sjef lanserer undersøkelse for lakseoppdrettere

Konsulent raser mot Mattilsynet: – Ikke tilstrekkelig robust eller kompetent

Mattilsynet har fått ny toppsjef