De tre bedriftene tilhører Austevoll Seafood (inkludert Lerøy Seafood) og Firda Seafood:
- Austevoll Laksepakkeri AS (fisk og fiskeprodukter, herunder laks og ørret)
- Martin E. Birknes Eftf. AS (fisk og fiskeprodukter, laks og ørret), det vil si Firda Seafood
- Lerøy Midt AS» (fisk og fiskeprodukter, laks og ørret
De to som får eksportere til Russland via bearbeiding i Hviterussland, er Firda-bedriften Birknes og Lerøy Midt. I dokumentene har bedriftene fått følgende koder: H72, SF364 og ST337
Russerne bestemmer
Tillatelsen er utstedt av Rosselkhoznadzor (Den føderale russiske tjenesten for veterinært og fysiosanitært tilsyn).
Tillatelsen gjelder ikke Russland, men for de andre fire medlemslandene i Den eurasiske økonomiske union (EØU). EØU er i utgangspunktet et fellesmarked for Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia.
Rosselkhoznadzor opptrer på vegne av unionen.
Ordlyden i vedtaket
Ordlyden i brevet fra Rosselkhoznadzor til Mattilsynet er blant annet som følger:
«Den føderale tjenesten for veterinært og fytosanitært tilsyn bevitner sin aktelse overfor Mattilsynet og meddeler … Varer fra de norske bedriftene H72, SF364 og ST-337 kan kun eksporteres til Republikken Hviterusslands territorium med obligatorisk laboratorieovervåking av varene ved import og forutsatt at sporbarheten med bruk av varene blir sikret. Til Den russiske føderasjon kan leveres varer fra hviterussiske bedrifter som er oppført i Tollunionens register, produsert av råstoff fra bedriftene SF364 og ST-337. Levering til Russland av varer produsert av råstoff fra den norske bedriften H72, tillates ikke».
Tillatelsen gjelder ifølge brevet fra 7. september.
Hviterussland og Kasakhstan
Norsk laksefisk som går til EØU, bearbeides hovedsakelig i Hviterussland og Kasakhstan.
I 2019 var Hviterussland Norges 29. største laksemarked. Norge solgte drøyt 6.000 tonn dit til en verdi av 315 millioner kroner, ifølge Sjømatrådets statistikk.
Men Hviterussland er Norges desidert største enkeltmarked for ørret, en posisjon landet tok over etter at Russland sommeren 2014 stengte grensene for matimport fra Norge og Vesten. Årsaken er storpolitikk på grunn av konflikten i Ukraina.
Norge solgte i fjor mer ørret til Hviterussland enn til hele EU sammenlagt.
I fjor importerte Hviterussland mer enn dobbelt så mye ørret som laks, drøyt 14.000 tonn til nesten 681 milliarder kroner
Hviterussland har nesten 9,5 millioner innbyggere.
Kasakhstan var Norges 32. største laksemarked og importerte drøyt 4.500 tonn til en verdi av 260 millioner kroner.
Eksporten av ørret til de andre landene i EØU var minimal i fjor, under 400 tonn.
Kasakhstan har drøyt 18 millioner innbyggere.
Norsk lakseeksport til Kasakhstans foredlingsindustri går med bil og tog gjennom Russland.
Omfattende prosedyre
- Rosselkhoznadzor har bedt Mattilsynet og de tre bedriftene om å svare på noen ganske omfattende spørreskjemaer. Det er nå under arbeid, sier Martin Hlinka til IntraFish.
Han er seniorrådgiver ved Mattilsynets hovedkontor, avdeling fisk og sjømat, seksjon eksport og import.
- Covid19-situasjonen i vår satte en stopper for planlagte russiske inspeksjoner i Norge. Mattilsynet har spurt Rosselkhoznadzor om videoinspeksjoner kan være et alternativ. Vi venter på tilbakemelding fra dem om dette, sier Hlinka.
Meldte nyhet før den har skjedd
Det var 9. januar i år at forbudet trådte i kraft mot import av bearbeidede produkter av laks og ørret fra EØU-land, samt transitt av disse produktene via Russland. Påstanden var funn av fremmedstoffer i fisken. Slike påstander har russerne kommet med mange ganger tidligere, ikke bare mot Norge, men også mot andre land.
Norge har da bedt uavhengige laboratorier i EU om å analysere fisk fra de samme partiene, uten at de har kunnet påvise fremmedstoffer i produktene.
Den 13. juli meldte IntraFish at Russland gjenåpnet for transitt av norsk laks. Men det var minst tre måneder for tidlig.
Bakgrunnen for nyhetsmeldingen var en videokonferanse 3. juli mellom Hviterusslands visestatsminister, Aleksandr Subbotin, og Sergej Dankvert som er sjef for Rosselkhoznadzor.
Møtet resulterte i en opphevelse av restriksjoner på transitt av norsk oppdrettslaks som er produsert av bedrifter i EØU. Men brevet som gir klarsignal, ble først sendt fra Moskva 4. september til tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.
29 fortsatt utestengt
På Rosselkhoznadzors nettside står det at i utgangspunktet har 32 norske virksomheter tillatelse til å selge fersk laksefisk til Unionen.
Men siden januar er 29 av dem merket med rødt; det vil si at russerne nekter å importere fisk som har opprinnelse fra disse fabrikkene.
Og nå er tre merket med gult; det vil si at de får selge på EØU med de begrensningene som er nevnt ovenfor.
- Konkurransevridning
Fra annet hold får IntraFish opplyst at flere av bedriftene på lista er «opprørt» over at tillatelsen bare blir gitt til tre aktører.
- Jeg kjenner ikke til det. Brevet fra Moskva omtaler bare de nevnte tre lakseslakteriene, sier seniorrådgiver Martin Hlinka til IntraFish.
Kilden som ikke ønsker navnet sitt oppgitt, mener at utestengingen av alle de andre aktørene innebærer en konkurransevridning.
- Hvorfor tror du at bare tre bedrifter slipper gjennom russernes nåløye?
- Det kan jeg ikke svare sikkert på, men det er kanskje grunn til å tro at de har kunder på innsiden av Russland som jobber for dem, sier den anonyme kilden.
LES OGSÅ:
