Lønnsoppgjøret: – Vi savner fremdeles at lunsjpausen skal regnes som arbeidstid, sier tillitsvalgt

(Saken er oppdatert med kommentar fra Fellesforbundet og tillitsvalgt i Gratanglaks klokken 13:40)

Torsdag forrige uke kom årets lønnsforhandlinger mellom Fellesforbundet og Sjømat Norge i havn. I år var det hovedoppgjør og tariffavtalen skulle også endres. Det ble 50 øre i generelt tillegg og over 13 kroner i tillegg per time på minstelønnen, opp til kroner 197,26 for dem som har 37,5 timers uke og 0–1 års ansiennitet.

Skjerping av bestemmelsene for hviletid og alenearbeid var noe av det som ble endret. Les saken om resultatet av lønnsforhandlingene her (åpen sak).

– Et generelt tillegg på 50 øre var ikke mye å hoppe i sjøen for, men dette gir et godt forhandlingsgrunnlag for de lokale forhandlingene. Bedriftene sier ofte til aksjonærene at fremtidsutsiktene er gode, mens når det kommer til lønnsforhandlinger er det kun mørke skyer i horisonten, sier Jørgen Wengaard til IntraFish. Han er konserntillitsvalgt i Mowi Norge for dem som er ansatt som driftsteknikere på sjø, ferskvann og i rensefisk.

Ønsker betalt lunsj

Wengaard vil trekke frem innstramning av hviletidsbestemmelsene og alenearbeid som de viktigste oppnåelsene i dette oppgjøret.

– Våre ansatte har en risikofylt arbeidsdag, og det viktigste for oss er at alle kommer trygt hjem og kan ha et fint liv utenfor arbeidsplassen, sier han, og legger til:

– Vi savner fremdeles at lunsjpausen skal regnes som arbeidstid, ettersom våre ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen og i så måte er disponibel for arbeidsgiver denne halvtimen. Nå gjenstår det bare å se om medlemmene våre stemmer ja til det anbefalte forslaget, avslutter han.

Ikke krav i forhandlingene

Noen bedrifter har betalt lunsj som en lokalt fremforhandlet ordning, men det er ikke nedfelt i havbruksoverenskomsten.

I år var dette heller ikke fremmet som et krav i forhandlingene om havbruksoverenskomsten.

– Her er arbeidsmiljøloven tydelig på når det skal betales for spisepausene, sier forbundssekretær i Fellesforbundet og leder av forhandlingene, Kine Asper Vistnes.

Hun kan ikke forskuttere krav for fremtidige oppgjør, påpeker hun.

– Det er flere prosesser som skal gjennomføres først. Kravene avhenger av hva medlemmene fremmer og hvilke prioriteringer som gjøres. Vi vil følge opp i de bedriftene der tillitsvalgte tar det opp med oss, for å bistå med at bedriften oppfyller loven der det eventuelt ikke gjøres, sier Vistnes.

Røde dager i friperioder blir kompensert

Nova Sea-tillitsvalgt Jon Arne Nygård sier han er meget fornøyd med oppnåelsen sentralt.

– De har helt klart fått med seg viktige momenter med tanke på arbeidstid. Flere av tingene som innarbeidelse av rød dager har lenge vært et problem som mange av oss har mislykkes på lokalt. Da er det godt med et sterkt og dyktig bransjeråd som tar disse tingene på dagsordenen til Sjømat Norge, sier Nygård til IntraFish.

Når røde dager faller på avspaseringsdager, får man nå ta igjen 7,5 time avspasering senere.

Selv om han mener det generelle tillegget ikke var noe å skryte av, ser han positive tendenser.

– Når det kommer til kronetillegg fikk de som har minstelønn seg et hopp, det er helt klart fortjent. 50-øringen på generelle tillegg var egentlig litt ventet, men vi er fullt klar over at selve lønnshoppet må man hente lokalt i år, vi forhandler jo tross alt der hvor vi har medlemmene i hver enkelt klubb, mens det sentrale må ta med seg hele næringen, sier Nygård videre.

Hviletid og alenearbeid har vært synderen

Han påpeker at hevingen av fagarbeidertillegget som er tatt opp til 14,50 kroner i timen er til stor jubel.

– Vi må jo belønne og motivere til utdannelse i havbruk, Vi er ei fremoverlent næring med mange former av kompetanse og ressurser og da må det lønne seg og ta fagbrev også. Enda er den litt lav, men vi må legge stein på stein og begynne en plass, sier den Nova Sea-tillitsvalgte.

Nygård understreker at det ellers er hviletid og alenearbeid som ofte har vært synderen i havbruk.

– At det strammes inn her er nok meget fornuftig både for arbeidsgiver og arbeidstager og gir en klar pekepinn på at vi ønsker å være en sikker, trygg arbeidsplass til tross for at man ofte kan stå med naturkreftene imot seg.

– I sum vil jeg helt klart anbefale medlemmer til et ja på uravstemningen, konkluderer Nygård.

Trenger løft for å få ungdommer inn i næringen

Også tillitsvalgt Ola Frantzen i Gratanglaks er fornøyd med årets oppgjør, selv om han påpeker at man nok hadde større forhåpninger når forhandlingene ble planlagt i fjor.

– Det generelle tillegget på 50 øre per time hadde man nok håpet skulle bli høyere, men det får vi heller ta oss av i de lokale forhandlingene. Vi har fått et viktig og godt løft på minstesatsen. Det er bra, sier Frantzen til IntraFish.

Han håper løftene som er kommet kan lokke flere ungdommer til næringen.

– Vi har dessverre ikke en lønn å lokke med slik som oljesektoren har. For å gjøre oss mer attraktive for unge trenger vi et løft i lønningene. Det er heller ikke tvil om at bedriftene har råd til det, når man ser overskuddene de har hatt de siste 10 årene, understreker han.

Frantzen kunne også ønske at betalt lunsj ble en del av havbruksoverenskomsten.

– Dette har vært en mangeårig kamp, som vi lokalt har tapt. Derfor håper vi å få dette inn sentralt, avslutter Frantzen.

Les også:

Lønnsoppgjøret i havbruk: – Selskapene kan ikke komme unna med å si at de har dårlig økonomi

Slik ble resultatet av lønnsforhandlingene i havbruk

Laksenæringen gjør at ungdommen ikke flytter fra Steigen