Under algeangrepet i fjor deltok Scanbio i håndteringen av 12.000 tonn dødfisk. Det ble fort tydelig for selskapet at næringen manglet kapasitet for å håndtere de enorme mengdene fisk som døde i merdene. Derfor denne nyvinningen.
I tillegg har det gjennom årene oppstått et generelt ønske fra oppdrettsnæringen om kraftigere utstyr for hurtigere og mer effektiv håndtering av dødfisk, ifølge direktør for logistikk og innkjøp i Scanbio, Karsten Himmelstrup.
– Det har også er blitt økt oppmerksomhet rundt smitteoverføring fra skip som besøker flere oppdrettsanlegg. Med utgangspunkt i disse problemstillingene, har Scanbio utviklet sitt nye skipskonsept, «Scanbio-Elida», skriver Himmelstrup i en epost til IntraFish.
Skipet kommer til å samle inn ensilasje fra oppdrettsflåter, samt hente biprodukter av laks, hvitfisk og pelagisk fisk fra slakterier i region nord.
Skipet kommer til å ha hjemhavn i Myre i Øksnes kommune, Nordland. Det leveres i samarbeid med Shipinvest i Ålesund og Grieg Shipping i Bergen.
Ble omrigget i Bergen for håndtering av dødfisk
– Skipet er designet og rigget med innspill fra oppdrettskunder, med assistanse fra flere av selskapenes fiskehelseavdelinger, opplyser Himmelstrup.
I september kontraherte Trondheim-selskapet det første spesialskipet i en serie på tre skip. Skipet har fått navnet «Scanbio-Elida» etter Scanbio-stifterens første fartøy fra 1936.
Det nye fartøyet ble bygget på Genka-verftet i Tyrkia.
– Det er også klassifisert som den mest kravtunge sikkerhetsklassen som er 'Olje og petroleumstanker', og vil bli omklassifisert som kjemikalietanker. Skipet er 46 meter langt, 10 meter bredt og har en lastekapasitet på 730 kubikkmeter i 8 lastetanker, med egne, separate rørlinjer.
Byggeprosessen i Tyrkia ble avsluttet i august, og skipet ble transportert til Endúr verft i Bergen, hvor det er blitt utstyrt med en omfattende utstyrspakke med en samlet vekt på 9 tonn for pumping, kverning og ensilering av dødfisk.
Kan kverne og ensilere 60 til 80 tonn dødfisk i timen
For å optimalisere prosessen ved nedbryting av dødfisk i ensileringsprosessen i en krisesituasjon, benyttes flere typer teknologier om bord på det nye fartøyet.
Først kjøres den hele dødfisken gjennom en dobbel grovriver som bryter ned fisken.
Den grovdelte dødfisken knuses deretter ved å presse massen gjennom flere typer pumper og knivsystemer, før den overføres til skipets prosesseringstank. Her blir massen ferdig ensilert av spesialutstyr.
Himmelstrup forklarer at denne utstyrspakken har en kapasitet på kverning og ensilering av 60 til 80 tonn dødfisk i timen avhengig av fiskens størrelse og stadier av nedbrytning.
Har gjort «standby-avtaler» med flere trålerselskaper
Skipet er utstyrt med Lift-Up pumper for å hente opp dødfisk fra oppdrettsmerder.
– Om det skulle være behov for større pumpekapasitet ved akutt eller ekstremt dødelighet, er skipet også utstyrt med en kraftig vakuumpumpe som har en kapasitet på minst 120 tonn i timen, opplyser Himmelstrup.
Dødfisken kan pumpes om bord i skipets tanker uten å bli kvernet, om det skulle bli en flaskehals. Under algeoppblomstringen i 2019 ble det tydelig at håndteringen av volumene med dødfisk, førte til en flaskehals da ensilasjekapasiteten ikke strakk til.
– Skipet er i tillegg utrustet med en permanent slaktelinje med den nyeste teknologi innen rørbedøver for mest mulig skånsom avlivning av fisk i forbindelse med utslakting og destruksjon av levende fisk som ikke kan fraktes til land for vanlig slakt på grunn av smitterisiko, legger Himmelstrup til.
Scanbio har gjort store investeringer i kapasitetsøkning for kverneutstyr på eksisterende skip i flåten, og selskapet har også inngått «standby-avtaler» med flere trålerselskaper som kan stille med kapasitet i ekstreme situasjoner, som en fremtidig hendelse algeoppblomstring lik den som inntraff i fjor vår.
– Vi har også gjort store oppgradering av våre lager og prosesseringsfasiliteter langs norskekysten.
Men er dette populært blant oppdretterne?
Daglig leder i Gratanglaks Tore Lundberg sier IntraFish at selskapet klarte å håndtere mengdene dødfisk under fjorårets algeoppblomstring.
– Det med god hjelp fra ringnottrålere, snurpetrålere og kystbåter som bisto med å håndtere all dødfisken. Det berget oss, men det er klart at med så stor mengder dødfisk som vi opplevde var håndteringsressurser begrenset, sier Lundberg.
Han legger til at trålerne og kystbåtene var representert i selskapets beredskapsplan, som han regner med vil være en viktig ressurs i fremtiden også.
Gratanglaks har også fått med seg at det utvikles utstyr som kan være i beredskap ved fremtidige hendelser som algeoppblomstringen.
– Vi har jo blant annet et samarbeid med Scanbio, og vi har fått med oss at det er mye bra på gang innen beredskap her om dagen. Jeg er ikke i tvil om at det pågår mye positiv kapasitetsbygging. Fjorårets hendelse viste jo at det er behov for det. Det er kjærkomment at det er flere aktører som tar tak i dette, sier Lundberg.
– Hva mener du var den mest kritiske infrastrukturen å ha på plass under en algeoppblomstringen?
– Det var lagringsplass, og dels pumpekapasitet. Vi fikk pumper på plass flere steder etter hvert, men deretter var problemet hvor vi skulle gjøre av all fisken, svarer Lundberg.
– Hva var den største utfordringen i forhold til dødfiskhåndtering under algeoppblomstringen?
– Den største utfordringen var å komme gjennom den kritiske perioden med mye armer og bein alle veier og få en oversikt over situasjonen. Sett i ettertid, gikk det utrolig bra. Det var et fantastisk samarbeid innad i næringen og med offentlige aktører. Jeg må gi fantastisk skryt til alle som var involvert i den perioden.
