Svarinnlegg: Sammen for økt bearbeiding

Ofte har vi stått alene i kampen for endringer i sjømatpolitikken. Fokuset på fiskeflåten har stått i veien for en politikk som gir industrien forutsigbar og sikker tilgang på råvarer. I kampen for å bedre markedsadgangen har politikerne ikke klart å finne løsninger som både hensyntar bonden og hensynet til eksport av bearbeidet sjømat. Derfor ser vi positivt på at Fiskeribladet har endret kurs, og nå ønsker politiske endringer til fordel for fiskeindustrien.

Likevel: De politiske grepene som tas må bidra til å løse kjernen av problemet, ikke til å dekke over. Derfor må grepene også være allmenne, og ikke innrettes slik at noen få enkeltbedrifter får fortrinn og særtilpasning. Da skaper vi ytterligere skjevhet i rammevilkårene som er det siste næringen trenger.

Sporer av

Vi er redd for at forslaget om utleie av laksetillatelser sporer av debatten. Sjømat Norge frykter slik sett ikke en utredning. I mellomtiden bør vi heller bruke tid og ressurser på å diskutere de politiske rammevilkårene for å drive fiskeindustri. Vi trenger industriell tenking i all politisk utforming. Det er stort rom for å gi hele fiskeindustrien bedre vilkår, og det er her fokuset må være. Behovene er velkjente ettersom Norge har gjennomført en rekke utredninger i vår søken etter økt foredling av fisk.

Det fiskeripolitiske lovverket må likestille aktørene i verdikjeden og vi må bort fra politisk skjerming av sektorer. Fiskesalgslagsloven må åpne for et nøytralt eierskap til salgsarenaen og sikre at fisken utbys til fiskeindustrien. Reguleringer av fisket må bidra til å strekke sesongen. Kontrollen med handelen i første ledd må skjerpes slik at ikke ressurskriminalitet belønnes. I tillegg kan vi i handelspolitikken jobbe for reelle lettelser i tollsatsene på bearbeidet fisk. Problemet med disse tiltakene er at de krever endringer i de bestående rammene, og dermed politisk mot.

Svært krevende

Forslaget om utleie av laksetillatelser er svært krevende med hensyn til like konkurransevilkår. Alle foredlingsbedrifter må ha like muligheter til å kunne leie. Vi har om lag 500 fiskeforedlingsbedrifter i Norge. Skal alle få anledning til å leie hver sin laksetillatelse, så vil det utgjøre en vekst på om lag 40 prosent.

Sjømat Norge har riktignok påpekt at 3 prosent årlig vekst er knapt, men vi har møtt motbør i vårt ønske om en høyere vekst. Svaret kan selvsagt være å begrense antallet industribedrifter som skal få leie. Men hvordan mener Fiskeribladet at disse bedriftene skal velges ut? Hvem er mest verdig? De som er nærmest konkurs, eller de som har overlevd og drevet nøkternt over tid?

Og selv om man skulle lande på bare hver tiende fiskeindustribedrift så gir det en vekst på 4 prosent. Hvis ikke vekstregimet skal undergraves må dette være en vekst som kommer i tillegg til årlig salg av vekst. Videre dersom kravet om nøytralitet skal innfris, så må veksten selges eller leies ut via en auksjon. En auksjon som vi allerede har i laksenæringen.

Med Fiskeribladet som ny partner i arbeidet for bedre rammevilkår til fiskeindustrien er det slettes ikke umulig at vi kan bli vitne til større politisk vilje framover. Synkende oljeinntekter og behov for økt verdiskaping i Norge gjør at vi i fremtiden må våge å tenke nye tanker.