Utviklingstillatelser gis til prosjekter som skal utvikle ny teknologi for å løse utforinger i laksenæringen. Mot 10 millioner kroner kan de konverteres til ordinære tillatelser, verdt rundt 15 ganger mer.

Den midlertidige ordningen til et rush av søknader. Da søknadsfristen gikk ut i november 2017 hadde Fiskeridirektoratet fått inn intet mindre enn 104 søknader.

Søknadsprosessen har vært langtekkelig og komplisert – fortsatt, tre år etter søknadsfristen utløp, ligger nær 30 saker til behandling for endelig vedtak i Nærings- og fiskeridepartementet som er klageinstans.

– Vi ser på mulighetene for en ny type tillatelser som kan bidra til å løse utfordringer med lus, rømming og utslipp, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) til IntraFish.

Han understreker at arbeidet fortsatt er på et tidlig stadium, og at han ikke lover noe som helst.

Har bestilt utredning

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har denne uken gitt analysebyrået Menon Economics et oppdrag for å komme opp med analyser og forslag til løsninger for en ny runde.

«Oppdragstager bes komme med et forslag til utforming av både løsninger som innebærer at det ikke tildeles akvakulturtillatelser, og løsninger hvor tildeling av akvakulturtillatelser (med eller uten tidsavgrensning) benyttes som virkemiddel», heter det i oppdragsbeskrivelsen.

Analysebyrået skal altså også se på alternativer som kan gi redusert miljørisiko, uten at det gis ut nye tillatelser.

«Eksempler på andre aktuelle virkemidler er restriksjoner og minimumskrav som håndheves ved miljøavgifter, kvotesystemer og direkte reguleringer. Det bør også vurderes hvilken effekt en kombinasjon av ulike virkemidler kan få. I vurderingen skal oppdragstager blant annet legge vekt på foreløpige erfaringer fra ordningen med utviklingstillatelser og den tidligere utførte evalueringen av ordningen med tillatelser til forskningsformål», heter det.

Utredningen skal være ferdig tidlig i februar.

Objektive tildelingskriterier

I kriteriene for utviklingstillatelser ble det blant annet satt krav om «betydelig innovasjon».

– Det har skapt store utfordringer med saksbehandlingen. Hva er egentlig «betydelig innovasjon»? Det er jo 99 prosent skjønn, sier Ingebrigtsen.

Dersom det blir en ny runde med tillatelser, er han opptatt av at de skal være objektive krav som er lette å måle, og dermed få en raskere og bedre saksbehandling.

«Eksempler på objektive kriterier kan være at et anlegg skal tåle en bestemt signifikant bølgehøyde, bestemte lusegrenser eller grenser for utslipp av tidligere stadier lakselus og/eller oppsamling av slam», heter det i oppdragsbeskrivelsen.

Krav til fiskehelse, som mange har ønsket i slike tillatelser, kan også bli med.

«Fiskehelse og fiskevelferd blir ved tildeling av særtillatelser normalt først og fremst ivaretatt gjennom lokalitetsklareringer. Oppdragsgiver skal vurdere om slike hensyn i større grad bør vektlegges allerede ved tildeling av tilsagn og tillatelser, og i tilfelle hvordan», heter det.

Kan ikke si noe om pris

Fiskeriministeren kan ikke si noe om hvilke priser slike tillatelser eventuelt skal få.

– Men det er klart at selskaper som tar store investeringer for å utvikle ny teknologi skal få en risikoavlastning, sier han.

«Oppdragstager skal utrede og vurdere om eventuell tildeling av tillatelser i en ny ordning bør tildeles mot et vederlag til staten, og i tilfelle hvordan et slikt vederlag kan utformes. Herunder bør det vurderes om det bør tas en fastpris, gis en rabatt i forhold til markedspris, rabatt basert på kostnadene ved teknologiutvikling eller lignende. Et annet spørsmål er om prisen bør variere avhengig av hvor tillatelsene skal tas i bruk, herunder om en vederlagsordning bør se annerledes ut i eksponerte farvann sammenlignet med arealet som er omfattet av trafikklyssystemet», heter det i dokumentet.

Statsråden ønsker primært at ordningen skal ha fokus på kystnære områder.

– Verden trenger mat, vi trenger arbeidsplasser

Ingebrigtsen har ikke noe anslag for hvor lang tid det kan ta før en eventuell ordning er på plass. Etter Menon kommer med sin rapport, skal det behandles internt i departementet. Om de velger å gå videre med det blir det en prosess med høringer.

– Hvorfor skal et privat selskap analysere og komme med forslag? Er ikke nettopp dette kjerneoppgaven til et departement? Dere kan ikke outsource utforming av regelverk?

– Det gjør vi heller ikke – vi har bestilt utredning og forslag. Vi kunne naturligvis gjort alt arbeidet selv, men vi har mange andre saker vi jobber med nå. For å få fortgang i dette har vi altså valgt å sette ut litt av jobben.

– Hvorfor sånn hast?

– Verden trenger mat, Norge trenger arbeidsplasser. Ting tar tid, og i lys av koronasituasjonen er det ekstra viktig å legge til rette for nye arbeidsplasser langs kysten.

Sjømat Norge: Fornuftig å stimulere til teknologiutvikling

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, mener det er fornuftig å «stimulere til videre teknologiutvikling».

– Det også noe vi i Sjømat Norge spilte inn til regjeringen tidligere i år. Vi er også enig i at det er å se på hvordan søknadskriteriene kan gjøres mest mulig treffsikre, sier han.

Han sier at han synes saksgangen med en innledende vurdering av et eksternt analysebyrå høres god ut.

– Så kommer vi som organisasjon helt sikkert til å gi innspill på dette etter hvert i prosessen. Jeg opplever at vi har en statsråd som lytter til innspillene vi kommer med, sier han.