Stilling: Daglig leder i Norcod.
Alder: 39 år.
Utdannelse: Bachelor i Akvakultur. Underveis med MBA på deltid ved Nord universitet.
Oppvokst: Rutledal i Gulen kommune.
Bosted: Kristiansund, men pendler mye til Trondheim.
Familie- og sivilstatus: Gift, to barn.
Hilde Rutledal Storhaug ble daglig leder i torskeoppdrettsselskapet i mai.
– Det har vært fokus på å hente inn kapital. Det er mye av det jeg har gjort siden jeg begynte. Vi hadde senest nå i høst en emisjon for å hente inn 250 millioner kroner, sier hun.
Denne gangen er annerledes
Storhaug mener dette indikerer en sterk interesse for Norcod.
– Vi hadde en god overtegning på emisjonen, og vi kom i havn. Det var en hektisk prosess for meg, som i utgangspunktet er en produksjonsperson. I alle prosessene tilknyttet dette, trengte vi god drahjelp fra våre tilretteleggere for å lykkes. Vi ble også børsnotert på Euronext Growth (journ.anm. tidligere Merkur Markets) i høst.
– Så vi har virkelig opplevd mye. Våre dyktige medarbeidere i produksjon og administrasjon tar nå selskapet videre mot nye milepæler.
Genetikk, fôr, anlegg og vaksiner er bedre nå enn for 15 år siden.
– Har du håp for torskeoppdrett fremover?
– Ja, det må jeg bare bekrefte. Det er kjempespennende. Det banebrytende avlsarbeidet gir oss god tro på at vi har ristet av oss mange av barnesykdommene man slet med i første runden med torskeoppdrett. Situasjonen er helt annerledes i dag.
Nyvinninger gir håp for en ny
Storhaug mener at bedre biologisk materiale, bedre og mer tilpasset fôr, satsing på nytt utstyr og nye vaksiner sammen danner et solid grunnlag torskeoppdrettsnæringen kan bygges på.
– Biologien har på mange måter vært terskelen innen torskeoppdrett. Nå er torsken domestisert i mye større grad enn tidligere, sier Storhaug.
Det ble observert positive trekk ved torsken i de siste produksjonssyklusene i sjøen før oppdrettsnæringen ga opp på arten. På samme måte, måtte laksen gjennom flere generasjoner før den ble tilpasset livet i merden.
– Torsken i dag er fint distribuert i noten. Den reagerer godt på fôring, den spiser godt og har lav dødelighet. Den høye overlevelsen gir virkelig håp!
Oppvekst i oppdrettskommune
Hilde Rutledal Storhaug kommer opprinnelig fra bygda Rutledal, som hun sier er kjent for enkelte for sitt fergeleie ytterst i Sognefjorden, i Gulen kommune. Oppveksten i kystkommunen bød naturligvis på færre fritidstilbud enn en oppvekst i byen, men bygdebarna fant alltid på aktiviteter selv.
– Var det en maritim oppvekst i Gulen?
– Ja, absolutt! Fra man begynner å gå er det rett ned i fjæresteinene for å lete etter krabber, eller stå med snøre på bryggen. Så det var mye fisk og skalldyr i oppveksten, ja.
Studerte akvakultur, før det var kult
Storhaug gikk på videregående i Dale i Sunnfjord da hun bestemte seg for å utdanne seg innen akvakultur:
– Det var nok ikke det studiet som var best markedsført, for å si det mildt. Jeg fant et lite hefte bak alle de andre tilgjengelige studieprogrammene og kompendiene for høyere utdannelse.
Heftet var fra Høgskolen i Sogndal (som i dag er blitt Høgskulen på Vestlandet, HVL). Det markedsførte akvakulturstudiet ved skolen. Hun bet på kroken, og bestemte seg for å søke.
– Det ble som en åpenbaring for meg å begynne på akvakulturstudiet. Det var gode fagkombinasjoner gjennom semestrene og flinke forelesere. Jeg tenkte da at jeg hadde havnet på rett sted, sier Storhaug.
– Var akvakulturstudier like populært da, som det er i dag?
– Nei, det tror jeg ikke. Det var for litt spesielt interesserte. Alle vi som startet der tenkte vi skulle bli marinbiologer. Vi ønsket ikke på død og liv å komme oss ut i oppdrettsnæringen, men de fleste av oss er i kommersielle selskap den dag i dag og driver med kjernevirksomhet innen lakseoppdrett – eller torskeoppdrett da, sier hun og ler.
Hun opplever at dagens rekruttering til oppdrettsnæringen har eksplodert, både innen høyere utdannelsesinstitusjoner og ved videregående skoler.
– Det er jo helt fantastisk. Det gjør også at vi får en økt kvinneandel inn i næringen. De siste ti årene har det kommet flere unge damer som lærlinger på anlegg, flere søker også ut til selskapene for å skrive bachelor- og masteroppgaver, og mange lærlingstillinger er blitt opprettet.
– Hva tenker du om valget ditt i ettertid? Hadde du flaks?
– Jeg har ikke gamblet på at jeg skulle ha flaks, men jeg valgte noe som oppriktig interesserte meg. Så har det bare vært artig å se hvordan næringen har utviklet seg. De «ville» prognosene folk kom med på 2000-tallet har slått til.
Første forsøk på torskeoppdrett
Etter bachelorgraden ved Høgskolen i Sogndal fikk Storhaug jobb som driftstekniker i selskapet Tustna Kveitefarm, som drev med oppdrett av kveite.
– Marin fisk i oppdrett var for meg eksotisk og spennende, så jeg søkte. Anlegget som selskapet drev var plassert på Tustna, en øy utenfor Kristiansund. Ut av en fascinasjon og nysgjerrighet for fisken og stillingen, flyttet jeg og min samboer på tidspunktet til øyen, hvor vi bosatte oss. Det var helt sprøtt egentlig, men vi gjorde det.
Selskapet ble etter hvert omgjort til Tustna Marine Farms, og la om produksjonen til påvekst for torsk.
– Jeg var i denne perioden driftsleder ved anlegget, og det var her jeg ble kjent med torsk i oppdrett for første gang. Dette var på midten av 2000-tallet. Overgangen til ny art i samme produksjonsanlegg var veldig spennende.
Hun kommenterer at genetikken oppdrettstorsken har i dag, er en helt annen enn torsken hadde på dette tidspunktet.
– Vi hadde problemer med en del deformiteter på tidspunktet, men vi røktet frem fisken som var levedyktig og vaksinerte den før den ble satt i sjøanlegg hos Grieg Cod Farming, sier Storhaug.
Men det gikk med Tustna Marine Farms, som det gikk med de fleste andre bedrifter som satset på torskeoppdrett på tidspunktet. Storhaug forteller at fisken hadde store biologiske problemer. Selskapet gikk omsider konkurs:
– Da forsvant min og mine kollegers arbeidsplass, og de fleste tok seg jobb i lakseoppdrettsnæringen.
God erfaring fra både Lerøy Hydrotech og Mowi
– Jeg hadde fødselspermisjon før jeg startet som driftsbiolog i Lerøy Hydrotech, som i dag er en del av Lerøy Midt. Jeg fikk etter hvert verdifull erfaring og muligheten til å drive eget anlegg som driftsleder, sier Storhaug.
Etter svangerskap og permisjon nummer to, begynte hun som biologisk koordinator i Marine Harvest region Midt, nå Mowi.
– Her hadde jeg en stabsfunksjon for områdeleder. Jeg jobbet med oppfølging av anleggene. Mye fokus på fôr og fiskeprestasjon samt andre målsetninger for produksjonen. Jeg jobbet for det meste på Averøy, Smøla og i Hitra-området.
Et avbrekk som analytiker i Kontali Analyse
Storhaug fikk i 2018 jobb i Kontali Analyse som analytiker med innsikt i lakseproduksjon.
– Det var noe helt annet. Jeg skiftet beite, og satt plutselig på andre siden av bordet som en uavhengig part, uten tilknytning til en oppdrettsaktør. Det var fantastisk spennende på mange måter, og det ga meg et større nettverk. Mye grunnet Kontalis store kundemasse.
Storhaug var analytiker i selskapet, og nedslagsfeltet hennes var laks og ørret. Hverdagslige arbeidsoppgaver besto i å jobbe med modellverket til selskapet, som viser fremtidsutsikter og hvordan ulike scenarioer kan påvirke dem.
– Var det en bratt læringskurve i Kontali Analyse?
Før vi rekker å fullføre spørsmålet gestikulerer Hilde bekreftende.
– Ja, absolutt. Det var hektisk, men utrolig lærerikt. Kollegene jeg hadde der var fantastiske ressurser, kloke hoder, fokuserte og produktive. Jeg er veldig takknemlig og glad for tiden jeg hadde der fra 2018 til 2020.
Næringen satser på torskeoppdrett nok en gang
Hilde trivdes godt i Kontali Analyse, men kjente at det er produksjon og oppdrett som har ligget hjertet nærmest.
– Jeg ble gjort obs på at det lå en stillingsannonse ute for en daglig lederstilling. Den var vinklet litt annerledes, anonymisert for selskapsnavn og så spennende ut.
– Jeg tenkte at dette var en fantastisk mulighet – en ny oppdrettsart skal tas tak i igjen. Jeg har faktisk ventet litt på det, og fulgt med på utviklingen som er blitt gjort i avlsprogrammet på torsk hos Nofima og Havlandet Marin Yngel fra sidelinjen.
Hun legger til at flere har troen på torskeoppdrett igjen, og villig til å satse på arten.
– Hvordan har lederstillingen vært så langt?
– Det har siden jeg startet i mai, vært travelt og givende. Norcod ble stiftet august 2018. Fra det øyeblikket til i dag, har det vært mange brikker og planer som skulle på plass. Samarbeid må til for å komme i havn. Vår produksjonsdirektør, Rune Eriksen, har gjort en solid jobb med å sikre selskapet posisjon, og danne grunnlaget for vekst.
– All ære til dem som jobber på oppdrettsanlegg kysten rundt!
– Hva er det beste med jobben din?
– Det beste med jobben min er å se medarbeidere som lykkes med det de gjør og at vi når milepæler på veien. Det motiverer meg.
– Hva er det mest utfordrende?
– Sett bort ifra kapitalinnhentingen vi har vært gjennom denne høsten, er det utfordrende å etablere en ny næring. Vi skal etablere torskeoppdrett på nytt. Det gjør at vi må ha noen planer, lage prognoser og budsjettere godt. Da kan det være fint å støtte seg på erfaringstall, men det er det minimalt av. Den utfordringen tar vi og gjør det beste ut av forutsetningene. Det positive er at vi nå produserer egen fisk og daglig registrerer produksjonsdata. Det danner grunnlaget for internt forbedringsarbeid.
– Hvem synes du fortjener skryt i oppdrettsnæringen?
– Det er lett – alle driftsteknikere som året rundt er på merdene og sikrer god dyre- og fiskevelferd og teknisk god standard på anleggene våre. Det gjør at vi kan drive bærekraftig produksjon og blå verdiskaping. All ære til dem på oppdrettsanlegg rundt Norges kyst.
Ser frem til en skikkelig Norcod-fest når koronapandemien er forbi
– Hva ville du gjort om du var Fiskeri- og sjømatminister?
– Det er positive ting som skjer på ulike politisk nivå allerede. Vedtak om at det skal satses på nye arter innen akvakultur er svært positivt i seg selv. For torskeoppdrett er det gratis konsesjoner. Om jeg var minister ville jeg videreført det så lenge som mulig for å få solid etablert torskeoppdrettsnæringen.
– Hva holder du på med på fritiden? Har du noen hobbyer?
– Det er ikke så mye fritid igjen med mye jobb, to barn og ektemann. Men vi nytter tiden godt når vi er sammen. Vi prøver å komme oss ut og være aktive – gå i marka og fjellet. Ellers liker jeg å ta meg en løpetur når jeg får anledning til det. Blir jo litt sporadisk, men jeg prøver å holde et anstendig mosjonistnivå.
I vintermånedene drar Storhaug og familien heller ut på ski, både bortover og nedover.
– Hva var den siste boken du leste?
– Utenom pensumlitteratur i forbindelse med MBA-studiene mine, var den siste boken jeg leste faktisk den originale Dracula-romanen til Bram Stoker. Det var hele den tjukke historien som skal være den originale historien knyttet til Grev Dracula.
– Hva kommer du til å gjøre når koronasituasjonen omsider er over?
– Vi kan jo dele det opp i jobb- og privatliv. På jobb, så skal vi ha oss en god fest i Norcod. Få alle samlet, og feire alt vi skulle ha feiret. Vi har nådd så mange milepæler og har ikke hatt mulighet til å komme sammen.
– På privaten så skal vi besøke folk mer, både slekt og venner. Og reise. Vi liker å ta oss en tur. Kanskje komme oss en tur til utlandet? Men reise i innlandet er noe å se frem til.
– Hva er planene dine for helgen?
– Slappe av med barn og mannen min som kommer hjem fra jobb. Det blir tacofredag og sikkert en tur på lørdag – en typisk helg for oss. Når hverdagen er såpass fullpakket er det greit å ha det litt slakkere i helgen.
________________________________________________________________________________________________
Lyst til å lese flere saker om havbruk og sjømat? Klikk HER for tidsbegrenset abo-tilbud på IntraFish.no: 300 kroner for 3 måneder.
