I et intervju med IntraFish påpeker gründer Jim-Roger Nordly i fiskehelseselskapet Stim at årets landbruksoppgjør kom på over 21 milliarder kroner, og at det er et det er cirka 5.000 heltidsbønder i Norge.

– Man kan snakke om verdien av kulturlandskap og så videre, men når jeg ser sånne tall, da tenker jeg at dette har ingenting med næring å gjøre. Dette er nå en ren i-landshobby. I lengden vil vi ikke ha råd til denne hobbyen, så noen må snart begynne å tenke litt nytt om norsk landbruk. Her tror jeg faktisk laksenæringa kan bidra, sier Nordly til IntraFish.

– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av «i-landshobby»-kommentaren. Det er iallfall vanskelig å ta Nordly seriøst, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag til IntraFish.

90.000 mot 200.000

Hun minner om «de harde fakta»: Norsk landbruk sysselsetter 82.000 årsverk, i primærleddet og i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

– Dette er viktige distriktsarbeidsplasser, akkurat som sjømatnæringa har, med sine 32.000 årsverk i fiskeri og havbruk. Sjømatnæringa bruker sjøl tallet 90.000 arbeidsplasser inkludert ringvirkninger. Tilsvarende for landbruket er over 200.000 arbeidsplasser, sier hun.

I 2019 omsatte verdikjeden fra bonde til landbruksbasert næringsmiddelindustri for over 160 milliarder kroner.

– Vi må drive matproduksjon der matjorda er. Den er spredt utover hele landet, mellom fjell og fjorder. Nettopp derfor er ikke landbruket i Norge rigget for store enheter. Det er nær 40.000 landbruksbedrifter i Norge. Hver tiende bedrift er en landbruksbedrift. Til sammen utgjør maten som produseres på disse gårdene, en viktig del av landet beredskap.

Norsk landbruk ved havet. Foto: Arkivfoto Odd Mehus

Beredskap

Generalsekretæren trekker her inn covid-19.

– Med en pandemi i verden og stor utrygghet om framtida, er det ekstra uklokt å flytte norsk matproduksjon og norske distriktsarbeidsplasser – for eksempel til Storbritannia. Tvert imot, nå bør regjeringen satse på at landbruket i større grad kan bidra til sjølforsyning og sysselsetting.

I IntraFish-intervjuet advarer Nordly mot skyttergravskrig mellom havbruk og landbruk, men etterlyser samtidig en åpen politisk diskusjon rundt landbrukspolitikkens konsekvenser for eksportnæringene.

– Ønsker landbruket en slik diskusjon?

– Vårt utgangspunkt er at vi ikke ønsker en konflikt mellom primærnæringene. Begge næringene er viktige bidragsytere til norsk økonomi, sysselsetting og bosetting i distriktene. Vi mener regjeringen må kunne klare å sy sammen en politikk som ivaretar begge primærnæringene. Men når sjømatnæringa angriper landbruket, må vi kunne forsvare oss. Da må vi ha en redelig debatt, der vi eksempelvis bruker sammenlignbare tall for sysselsetting og tar med alle positive effekter som ikke kan måles i penger, som for eksempel kulturlandskap og eierskap og hvor inntektene havner. Skal vi ta den debatten, må vi også se på sjømatnæringas effekt på landbruket. Det er sjømatnæringa som presser på for å starte forhandlinger med stadig nye land, som landbruket må betale for med redusert tollvern, sier Hjørnegård.

Landbruk og havbruk, side om side: Her fra lokaliteten Skommesvik i Kvæfjord kommune i Troms. Foto: Bent-Are Jensen

Mer høylytt

Over år er det blitt et stadig mer høylytt krav fra bransjeorganisasjonene i sjømatnæringa at Norge må lempe på importrestriksjonene til landbruket for å gi sjømat, særlig laks, bedre markedsadgang, for eksempel til EU. Norge forhandlet nå med Storbritannia om en frihandelsavtale som skal gjelde etter brexit. Da lyder igjen kravet – og høyere enn før.

Har dere forståelse for sjømatnæringas krav om å lette på importrestriksjonene til landbruket?

– Vi har ikke noe ønske om å sette sjømat og landbruk opp mot hverandre. Vi er begge distriktsnæringer, som bidrar til arbeidsplasser. Alle land har både offensive og defensive interesser i handelspolitikken. Det må vi kunne takle også. Landbruket er ei offensiv og framtidsretta næring, akkurat som sjømat.

– Feil om tollmurer

Hjørnegård mener at bildet som blir tegnet av tollmurer, er feil.

– Lettelsene i importrestriksjonene som sjømatnæringa ønsker, har i høyeste grad allerede skjedd. 71 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen er varer som har full importkonkurranse. Importen av landbruksbaserte næringsmidler øker betydelig år for år. Importkvotene fra EU har økt, og for eksempel for ost er de nå på hele 8.400 tonn årlig. Importen utenfor tollfri kvote øker også. Her inngår ikke bare spesielle oster, men store volumer med vanlig gulost. I 2019 ble det importert 70 millioner kilo mer ost enn i 2010. Det tilsvarer melk fra 350 gjennomsnittlige melkebruk.

Produksjon av norsk ost ved Tine Midt-Norges anlegg på Heimdal. Arkivfoto

Naivt om konsekvenser

– Skal landbruket få lov til å definere utviklingsmulighetene for norske eksportnæringer?

– Det er i beste fall naivt å tro at det å «ofre» landbruket vil bety en tollfri adgang for norsk bearbeidet fisk inn i Storbritannia. Så enkelt er det selvfølgelig ikke. I et nylig møte med næringsminister Iselin Nybø understreket også statsråden overfor Bondelaget at regjeringen ikke ønsker en kobling mellom fisk og landbruk. Vårt inntrykk er at sjømat har opplevd en eventyrlig eksportvekst siste årene. Det er ingen rettighet at staten skal sørge for at sjømatnæringa skal ha en ubegrenset vekst, sier Hjørnegård til IntraFish.

Alle land støtter sitt landbruk

– Er det en feilslutning å tro at Norge ikke kan ha et velfungerende landbruk uten massive statlige subsidier?

– Det er enighet på Stortinget om at vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. Så å si alle land gir støtte til sin landbruksproduksjon. Det er en billig forsikring for matsikkerhet, arbeidsplasser i distriktet og kulturlandskap med en støtte på rundt 20 milliarder i året, inkludert importvernet. Det blir en dårlig middag uten poteter og gulrøtter til fisken, sier generalsekretæren i Bondelaget.

Elefanten i rommet

Nordly viser for eksempel til Danmark der landbruksprodukter står for 12 prosent av eksporten, og veldig mye av den produksjonen kunne like gjerne foregått i Norge, mener han. Han viser til at lille Nederland utrolig nok er verdens nest største eksportør av landbruksvarer, bare slått av USA.

Jim-Roger Nordly Foto: Bent-Are Jensen

Nordly kaller konflikten mellom norsk landbruk og havbruk for elefanten i rommet.

– Fra Leknes vil jeg anta at Nordly vet at Danmark og Nederland er ganske ulike Norge. Mens 60 prosent av Danmarks areal er dyrka mark, er det samme bare 3 prosent i Norge. De har kanskje fem avlinger mot én til tre i Norge. Vi har et landbruk som er basert på å betjene det innenlandske markedet, ikke eksport. Hele landbrukspolitikken og forutsetningene for produksjon er rettet inn på å opprettholde landbruk i hele landet. Det er en tverrpolitisk enighet om at vi ønsker et mangfold av små og store bruk spredt over hele landet som gir det forbrukeren vil ha, norsk mat.

Hjørnegård sier at hun ønsker sjømatnæringa alt godt.

– Vi er begge matprodusenter, som produserer mat folk vil ha. Samtidig er det viktig for meg å understreke at kampen for bedre markedsadgang for norsk sjømat kan ikke gå på bekostning av norsk landbruk, sier hun.