- Rederiet Hav Line eier slaktebåten «Norwegian Gannet» som henter laks fra norske oppdrettsanlegg, slakter om bord og seiler direkte til Danmark hvor fisken leveres ved selskapets terminal i Hirtshals
- Båten er 94 meter lang og har 16 sløyelinjer
- «Norwegian Gannet» er den eneste slaktebåten som går fra Norge til utlandet. Konseptet var omstridt og skapte splid både i sjømatnæringen og politisk.
- Partene har møttes i retten etter rederiet Hav Line gikk til søksmål mot staten. Mens de ventet på at ankesaken skulle opp, fikk rederiet dispensasjon til eksport i ti år, og trakk dermed anken.
- EØS-avtalen forhindrer Norge i å nekte eksport av produksjonsfisk for å beskytte arbeidsplasser – men en nekter eksport for å sikre norsk laks' omdømme i utlandet
Gade er medlem av Europaparlamentet, og er nestleder i Europa-parlamentets fiskeriutvalg.
4. november sendte han et svært kritisk brev til Norges statsminister Erna Solberg.
Bakgrunnen for brevet er striden rundt slaktebåten «Norwegian Gannet», og hvorvidt den skal få fortsette å levere laks til mottaket i Hirtshals, Danmark, uten at fisk med dårlig kvalitet (produksjonsfisk) først sorteres ut i Norge.
– Jeg er kjent med at Norge mener at bestemmelsene om oppdrettsfisk ikke strider mot EØS-avtalen. Mine og våre bekymringer går ikke på det juridiske. Det er snarere de politiske signaler denne praksisen sender, og hvilke politiske konsekvenser det vil kunne få for relasjonen mellom Norge og EU, skriver Gade.
Kan true Norges stilling
Norske myndigheter tillater ikke eksport av såkalt produksjonsfisk av laks. Dette begrunnes med at det kan skade norsk laksenærings omdømme, dersom dårlig fisk skulle havne i butikkhyllene i utlandet. Hav Line, rederiet som eier «Norwegian Gannet» og en rekke andre mener at den egentlige grunnen er at en vil beskytte arbeidsplasser i norsk foredlingsindustri, hvor produksjonsfisken nå må foredles / feilrettes før den eksporteres. De mener at norske myndighet viser til omdømmeproblematikken for å komme rundt EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av varer.
Samtidig har danske politikere, som ønsker å beholde og skape arbeidsplasser i dansk lakseforedling, lobbet for at eksporten skal kunne tillates.
– Norges stilling til produksjonsfisk kan skape en situasjon som kan være skadelig for Norges samhandel med EU, skriver Gade.
Andre land har ikke slike regler
Den danske EU-politikeren trekker linjer mellom Storbritannias forhandlinger om en handelsavtale med EU.
– Skulle Norges holdning til ilandbringing av fisk før eksport inspirere Storbritannia til et tilsvarende standpunkt i den avsluttende fasen av forhandlinger om brexit, kan EU være tvunget til å underlegge Norge samme regelsett som Storbritannia, heter det.
Han fortsetter:
– Om en ikke finner en brukbar løsning på «Norwegian Gannet» kan det ha en ytterligere negativ påvirkning på forhandlingene som er innledet mellom Norge og EU om fornyelse av deler av EØS-avtalen som sikrer Norges tollfrie tilgang til EUs indre marked for viktige fiskearter mot Norges betaling til EUs strukturfond.
Gade viser også til at Norges praksis er ulike andre lakseproduserende land som Skottland og Chile.
Videresendte henvendelsen
IntraFish har bedt Statsministerens kontor om en kommentar til brevet. De opplyser at dette er Nærings- og fiskeridepartementets bord, og at de derfor videresendte henvendelsen til dem for behandling.
Hos Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) svarer kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel at brevet er mottatt, og «vil bli fulgt opp».
– Når det gjelder Hav Line-saken vil vi understreke at fiskekvalitetsforskriften ikke inneholder et generelt krav av om at såkalt produksjonsfisk skal tas i land, men produksjonsfisken skal sorteres innenlands før eksport, enten på land eller til havs. Formålet med denne kvalitetsbestemmelsen er å ivareta omdømmet til norsk sjømat i markedet. Vi mener det er liten grunn til bekymring for tilførsel av norsk råstoff til europeisk bearbeidingsindustri som følge av denne bestemmelsen, eller at dette skal ha noen implikasjoner for brexit-forhandlingene, skriver han.
Wensel skriver også at Norges EU-ambassadør Rolf Einar Fife hadde et møte med Gade 19. november, altså rundt to uker etter at brevet var sendt. Møtet var ifølge Wensel «en del av den regulære dialogen mellom EU-delegasjonen og Europaparlamentet».
- Danmark er kjent med vår holdning
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier til IntraFish at 20.000 - 30.000 industriarbeidsplasser i EU er basert på norsk råstoff, og håper og tror at Norge og EU fortsatt vil ha et godt forhold.
- Jeg har hatt flere møter med danske interesser i denne saken, og de er godt kjent med at den norske regjeringen har avklart dette med produksjonsfisk i regjeringserklæringen vår. Vi jobber naturligvis med å gjennomføre politikk som står i regjeringserklæringen, sier Ingebrigtsen til IntraFish.
Han ønsker ikke å svare på om hvorvidt han oppfatter brevet fra Gade som uvanlig krast eller ikke.
- Det er et politisk ønske i Norge om å produsere mer fisk og sjømat i årene fremover. Vi håper at danskene er like opptatt av frihandel som oss, og bistår med å få ned tollsatsene også på bearbeidet norsk fisk, sier han.
Ankesak til våren
Hav Line, som eier «Norwegian Gannet» har saksøkt staten ved Nærings- og fiskeridepartementet fordi de ikke fikk drive slik de mener de ble forespeilet.
I dommen fra Bergen tingrett, som kom i sommer, vant rederiet frem på det mest vesentlige punktet – at det er «urimelig av staten å nekte» rederiet en dispensasjon til sortering av produksjonsfisk i Danmark.
Båten fikk dermed forlenget dispensasjonen sin, og kan fortsette «business as usuall» – at de tar eventuell produksjonsfisk med tilbake til Norge.
Staten har anket dommen. Saken skal opp i lagmannsretten i mai 2021. Inntil videre går slaktebåten som normalt mellom Norge og Hirtshals.
