Innlegg

Skrevet av Kristoffer Jordheim, partner i det norske investeringsselskapet Hawk Seafood. Hawk Seafood er en aktiv investor i private virksomheter og med akvakultur som hovedfokus.

Jeg tror det er få som er uenige med meg i at kun de færreste av disse vil få den nødvendige finansieringen til å komme i gang. I tillegg vil nok et stort antall av dem som blir finansiert oppleve uventede utfordringer. Spørsmålet er hvor mange av dem som er solide nok til å stå løpet ut. Likevel er jeg også sikker på at vi vil få flere suksesshistorier.

Fra utsiden kan landbasert oppdrett virke ganske enkelt. Man vet hvor fort fisken vokser på gitt mengde fôr og hva slags vannparametere den trives under. Gitt at man da har et system som sikrer denne vannkvaliteten for en gitt fôrmengde, vil man da greit kunne regne seg frem til hvor mye fisk man kan produsere og til hvilken kost. Med dagens gode utsikter for lakseprisen gjør dette at en rekke aktører nå har ønsker og planer om å sette opp slike anlegg rundt om i verden.

Smertelige erfaringer

I virkeligheten er dette imidlertid langt fra «plug-and-play», og regnestykket kan fort ende opp med å bli veldig annerledes enn det man så for seg.

Du skal ikke se lenger enn til alle de som allerede har anlegg i drift og hvor jeg tror samtlige har erfart at driften ble langt ifra forventet. Så langt er det min erfaring at ingen ennå har produsert jevnt på de utnyttelsesnivåene som ligger i planene til de fleste storskalaanlegg. Dette står i ganske stor kontrast til mange av de prosjektene som nærmest forventer å være oppe på full kapasitetsproduksjon allerede første hele driftsår.

Ser man bort fra tekniske utfordringer, dreier dette seg mye om at å røkte fisk under så intense forhold som kreves i et landbasert anlegg, er noe helt annet enn hva man er vant med fra sjøen. Selv om man baserer seg på vekstrater som har vært «bevist» i mindre skala, er det noe helt annet å få en hel batch til å prestere på denne veksten. Dette har mange allerede smertelig erfart. Min påstand er at de som vil lykkes i denne næringen er de som har et ydmykt forhold til dette, og som planlegger og finansierer seg deretter.

Fredrikstad Seafood er Norges første og så langt eneste kommersielle RAS-anlegg for matfiskproduksjon av laks. Foto: Arkivfoto Anders H. Furuset

En fremtid med store muligheter

Selv om jeg mener at vi vil se en del utfordringer, og sikkert flere prosjekter som ikke kommer seg gjennom disse, er jeg likevel veldig entusiastisk til de mulighetene som ligger foran næringen og de som kommer seg gjennom den første bøygen:

Genetikk

Vi er bare i startfasen av å avle frem fisk direkte rettet mot landbasert produksjon. Her kan man basere avlsprogrammene nesten utelukkende på vekstegenskaper og trivsel i trangt miljø. Ved at man ikke trenger å ta hensyn til motstand mot sykdom og lus etc., som er viktige elementer i sjø, gir dette mulighet for en betydelig mer vekstpotent fisk. Når vi samtidig vet at selv de mest aggressive vekstantakelsene i landbaserte prosjekter i dag er godt under den teoretiske veksten på samme temperatur/lys i sjø, gir dette muligheter for en vekst i fisk på land, langt over det vi ser for oss i dag.

Fôr

Fôrprodusentene legger i dag stor vekt på å utvikle fôr rettet mot landbasert produksjon. Særlig interessant er det å se hvordan Nutreco/Skretting går aktivt inn og investerer i ulike prosjekter, med ønske om aktiv deltagelse og læring. Bedre fôr vil kunne gi både økt vannkvalitet og prestasjon hos fisken, som begge deler vil bidra til å øke anleggsutnyttelsene.

Monitorering, prosessering, «big data» og kunstig intelligens

Dette er kanskje det området jeg synes er mest spennende. Vi lever i en verden hvor teknologiutviklingen går i et stadig økende tempo, men er fortsatt i begrenset grad utnyttet innenfor oppdrett, sammenliknet med mange andre næringer. Det stabile og kontrollerte miljøet innenfor landbasert oppdrett gir uante muligheter for monitorering og prosessering av data – både relatert til fiskens prestasjoner, fôring og vannparametere. Ved hjelp av «big data» og kunstig intelligens, gir dette muligheter til å optimalisere alle elementene i produksjonen på en helt annen måte enn det vi ser i dag. Her er vi bare i startfasen, og jeg tror vi kan se store fremskritt basert på disse faktorene.

Økt konkurransekraft mot tradisjonell oppdrett er mulig

Til sammen gjør alt dette at jeg tror vi i løpet av det neste tiåret vil se helt andre nivåer på anleggsutnyttelse enn det vi ser for oss i dag. Når vi samtidig vet at en stor del av kostnadene i et landbasert anlegg er forholdsvis faste, vil dette betydelig redusere både drifts- og investeringskostnad per kilo, som igjen vil gi økt konkurransekraft mot tradisjonell oppdrett.

Veien dit vil imidlertid være langt fra rettlinjet. Uten en ydmyk tilnærming til reisen man skal gjennom, vil vi nok se mange prosjekter som ikke når denne oppsiden i sin nåværende

form.