Sammenligningen mellom kystkommunene og «Lotto-millionæren» kom i forrige uke i den muntlige spørretimen på Stortinget.

- Han virker som en bråkjekk fyr med en helt søkt sammenligning. Kystkommunene bruker penger på å legge til rette for havbruk. Lotto-millionæren sitter i sofaen og bruker noen få kroner på en Lotto-kupong, sier leder for Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) og ordfører i Hitra kommune, Ole Haugen (Ap).

Kystkommunene og Lotto-millionæren

Stortingsrepresentant og leder av Næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp), tok i spørretimen opp at salg av ny laksevekst ville ha gitt mye mer penger til kystkommunene etter den gamle fordelingsnøkkelen mellom staten og kommunene.

Leder av Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp). Foto: Einar Lindbæk

Men etter den nye modellen, som er en enighet mellom regjeringspartiene og Frp, fikk kystkommunene et langt mindre beløp til fordeling. Stortingsflertallet vedtok i juni i fjor den nye fordelingsnøkkelen

Lotto er flaks

Pollestad reagerer på at Ingebrigtsen sammenligner kystkommuner som mener de burde hatt mer av laksevekstpengene med en Lotto-millionær som klager over at han har vunnet for lite.

- Det viser at fiskeriministeren ikke har forstått hva dette handler om. Nemlig om å gi kommunene en rettmessig andel av verdiskapingen. Fiskeriministeren fremstår mer som en talemaskin for Oslo-makta i Høyre enn å være en forkjemper for kystkommunene.

Pollestad sier videre at sammenligningen blir bare helt feil.

- En Lotto-gevinst er noe du vinner fordi du har hatt kjempeflaks. Penger fra laksevekst er noe kommunene får fordi de har brukt penger på å tilrettelegge for havbruksnæringen, sier Pollestad.

Gikk glipp av to milliarder

I spørretimen spinner Pollestad videre på Ingebrigtsens sammenligning. I referatet fra spørretimen siteres Pollestad på dette:

«Om ein person har vunne 5 mill. kr i lotto, er det faktisk ikkje greitt å ta 2 mill. kr av dei pengane og så seia at ein framleis har 3 mill. kr igjen. Det er jo det som er fiskeriministeren sin logikk, at me kan ta pengar frå kystkommunane fordi dei har så mykje.»

I tillegg til at kommunene gikk glipp av penger på grunn av «ny» fordelingsnøkkel, sier Pollestad at det var «spådd» at lakseveksten i 2020 ville generere totalt fem milliarder kroner, men så endte en på syv milliarder kroner totalt.

Han mener at dermed gikk kommunene glipp av deres andel av de to milliarder kronene.

Ny fordeling

- Denne differansen er et ran, sier han.

Pollestad sier videre at hvis Sp kommer i posisjon etter høstens stortingsvalg, vil partiet gjøre noe med fordelingsnøkkelen av laksepenger mellom staten og kommunene.

Den gamle fordelingsnøkkelen kan godt være et alternativ, sier han.

Den gamle fordelingsnøkkelen var at 20 prosent av laksevekstpengene gikk til staten. 80 prosent gikk inn i Havbruksfondet til fordeling mellom kommunene (87,5 prosent) og fylkeskommunene (12,5 prosent).

Leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner og ordfører i Hitra kommune, Ole Haugen (Ap). Foto: Per Thrana

Den nye fordelingsnøkkelen for laksevekst mellom kommunene/fylkeskommunene (40 prosent) og staten (60 prosent) vil gjelde fra og med 2022.

Også produksjonsavgift

Det gjeldene regimet er en midlertidig ordning etter enigheten mellom regjeringspartiene og Frp i fjor vår:

Den går ut på at 2,25 milliarder kroner ble betalt inn Havbruksfondet i fjor, mens det vil bli betalt én milliard kroner inn til Havbruksfondet i år. Pengene i Havbruksfondet fordeles mellom kommunene (87,5 prosent) og fylkeskommunene (12,7 prosent).

I tillegg får kystkommunen penger fra lakseoppdrett fra en såkalt produksjonsavgift. Avgiften settes til 40 øre per kilo produsert fisk. Det vil gi om lag 500 millioner kroner årlig i økte inntekter til kystkommunen fra og med 2022.

For grådige

I spørretimen spurte Pollestad Ingebrigtsen om han mente at kystkommunene var blitt for grådige:

«Er det fiskeriministeren si meining at kystkommunane har nok, difor treng dei ikkje meir?»

Ingebrigtsen svarte:

«Kystkommunene og havbrukskommunene har faktisk fått 2,4 mrd. kr ekstra. Det framstilles nå som om de omtrent har tapt penger, men de har faktisk fått 2,4 mrd. kr. Det er betydelige lokale ringvirkninger, og i tillegg kommer produksjonsavgiften på 40 øre per produsert kg fisk i sin kommune. Jeg tror vi har funnet et system med en passe balanse mellom lokale ringvirkninger og at storsamfunnet også skal ha sin del.»

Ikke bra

Pollestad sier at det allerede i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i mai, vil være mulig for kystkommunene å «få» en større andel av laksevekstpengene.

Han sier at i så fall må NFKK kjenne sin besøkelsestid.

Ole Haugen sier at det er mulig, men vanskelig å få til noen endringer allerede i revidert siden det er et stortingsflertall som står bak hvor mye laksevekstpenger kommunene skal få.

Haugen sier at han savner en fiskeriminister som bryr seg om kystens ve og vel.

- Vi har sett en par eksempel den siste tiden på avgjørelser i regjeringen som rammer kysten. Det ene er ti års dispensasjon til slaktebåten «Norwegian Gannet». Den andre er koronastøtte til Havforskningsinstituttets nye båt som bygges i Nederland.