– Det føles veldig hardt å bli rammet. Vi små oppdrettere blir ikke skjermet, sier leder for Austevoll Melaks

– Det føles veldig hardt å bli rammet. Vi små oppdrettere blir ikke skjermet, sier daglig leder Edvard Melingen til IntraFish.

Selskapet Austevoll Melaks er eid av Melingen-familien og har tre konsesjoner. Selskapet holder til i oppdretts- og fiskerikommunen Austevoll.

Nyheten om at regjeringen ønsker å innføre grunnrente på havbruk kom 28. september. I tillegg kommer en økning i produksjonsavgift og innføring av naturressursrente. Dette blir ikke godt mottatt i selskapet.

– Uansett om vi tjener penger eller ikke, skal vi betale ekstra skatt. Det blir feil, sier Melingen.

I 2020 hadde selskapet et resultat på minus 8 millioner kroner etter skatt, i fjor var årsresultatet på 2,8 millioner kroner.

– Det er lite incitament til å sette ut fisk og sitte med all risiko når Finansdepartementet kommer med økte faste skatter uansett hvordan resultatet blir.

– Uavhengig av prisen vi får for fisken

Melingen mener at selv om de trolig kommer under grensen for å betale grunnrenteskatt, vil de få en betydelig økning i skattetrykket, uavhengig av prisen de får for fisken, gjennom økt produksjonsavgift og naturressursrente.

Denne skal betales per kilo fisk man produserer.

– Nå økes produksjonsavgiften fra 40 til 60 øre per kilo, pluss at man får en naturressursrente på 50–60 øre. Det betyr at vi må betale opp mot 1,20 kroner per kilo, slik vi har forstått det. Hvis vi selger fisken for 20 kroner kiloen, og det koster oss 50 kroner å produsere, må vi betale denne ekstra skatten.

Han peker også på økt formuesskatt, utbytteskatt og formuesskatt på eldre konsesjoner.

– Det fører til at de privateide familiebedriftene blir tappet for kapital gjennom at eierne må ta utbytte til å dekke den særnorske formuesskatten.

– Har dere vurdert å selge selskapet?

– Det har vi ikke. Vi bor på kysten og ønsker fortsatt å bo her, svarer Melingen.

– De største lokomotivene er viktige

– Hva tenker du om fremtiden?

– Jeg synes det er litt urolig nå. De størst lokomotivene er viktige og de får grunnrenteskatt, man behøver ikke være smart for å skjønne at de vil finne seg andre steder å bruke sin kompetanse og penger. Sjøen er fri, de kan søke om tillatelser i Canada, på Færøyene, Chile og andre plasser.

Nylig ble det kjent at Færøyene lanserer en skatt på oppdrett som tilpasses hvor høy lakseprisen er.

Melingen ønsker heller en slik ordning i Norge.

– Hvis prisen er høy, betaler oppdretterne full produksjonsavgift / naturressursskatt. Er den lav betaler man lite eller ingenting, og det er mer rettferdig. Det er en mye bedre ordning slik vi ser det.

– Betaler mest etter oljenæringen

– Dere har hatt år med driftsresultat på mellom 30 og 50 millioner kroner tidligere. Forstår du at mange mener dere har råd til å betale mer inn til fellesskapet?

– Ja, det er greit å betale mer til fellesskapet i år der resultatet er godt, men det blir feil å betale ekstra skatt i år når det går dårlig. Havbruksnæringen er den næringen som betaler mest skatt og avgifter til staten, det er bare oljenæringen som bidrar mer.

Han legger til:

– I dag betaler vi produksjonsavgift, eiendomsskatt på sjø, eksportavgift, utbytteskatt, formuesskatt i tillegg til selvsagt ordinær selskapsskatt og fremover er det forslag om økning i produksjonsavgift, innføring av naturressursskatt, økt verdisetting som fører til økt formuesskatt, økt utbytteskatt og ikke minst grunnrenteskatt. Flere av disse skattene er uavhengig av overskudd slik at man kan risikere i et dårlig år å få en svært høy skatt.

– Vridende skatter

Økonomiprofessor Bård Misund presiserer at både produksjonsavgift og en naturressursskatt betales av alle oppdretterne.

Selskaper i skatteposisjon for grunnrenteskatt (de store) kan trekke fra produksjonsavgift og naturressursskatt fra grunnrenteskatten krone for krone. Det betyr at de små betaler i hovedsak selskapsskatt, produksjonsavgiften og naturressursskatten, mens de store betaler kun selskaps- og grunnrenteskatt.

– De små får i større grad vridende skatter som må betales uansett om det går bra eller ikke, mens de store får en mer nøytral skatt som svinger med lakseprisen, sier Misund til IntraFish.

– Det er ikke grensen på 4.000 eller 5.000 tonn MTB som er selve bunnfradraget. Bunnfradraget beregnes som 4.000 eller 5.000 tonn MTB ganget opp med en lønnsomhetsfaktor på 13,5 kr/kg, som gir et kronebeløp på enten 54 eller 67,5 millioner kroner. Alle selskapene får dette fradraget uansett størrelsen på selskapet (målt i MTB eller produksjon).

– Til og med selskaper med kun 2 tillatelser kan i prinsippet derfor i perioder komme i skatteposisjon for grunnrenteskatt for deler av overskuddet, slår han fast.

Pollestad: Skal ta stilling til detaljene etter høringen

IntraFish har spurt stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen, Geir Pollestad (Sp), om hva Senterpartiet mener om den økte skattleggingen av de minste oppdrettsselskapene, selv om de skulle blir skjermet fra grunnrenten.

– Nå er dette ute på høring. Prinsippet om grunnrenteskatt kommer til å bli gjennomført. Vi har vært opptatt av å gi skatten en innretning som hindrer at de mindre oppdretterne forsvinner slik de har gjort over tid. Detaljene og innretningen skal vi ta stilling til etter høringen, skriver Pollestad i en sms til IntraFish.

Red.anm.: Bård Misund jobber på prosjekter finansiert av NFR og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utrednings- eller konsulentoppdrag finansiert av næringsaktører.