- Nei, det er steindødt. Vi har fått så mange advarsler om hvor ødeleggende det er for næringen at en ikke kan driver å gjøre kloke investeringer, fordi en ikke aner hvordan en skal posisjonere seg for å få vekst. Næringen er alt for viktig til at vi skal drive og leke gjemsel med dem i forhold til hvilke kriterier som er viktige. En vet aldri hva neste runde kommer til å bli. Om den kommer til å fokusere på grønne, distrikter eller kvinner. Det systemet må vi bort fra under alle omstendigheter, sier Aspaker til IntraFish etter dagens pressekonferanse.

Hun er også tydelig på at oppdretterne må betale markedspris for vekst, uansett om det skulle skje gjennom nye konsesjoner og/eller gjennom økt MTB.

- Hovedmåten å angripe prisingen på, er at markedet skal bestemme prisen, sier hun til IntraFish.

Under pressekonferansen sa Aspaker at dersom det blir nye konsesjoner, ser hun for seg at det skjer gjennom en auksjon eller lukket budrunde. MTB-økninger mener hun skal prises til en fast pris, men at denne skal være en markedspris, avhengig av rådende markedsforhold.

- Vederlaget vil ikke ligge fast over tid, men vurderes særskilt hver gang. En andel av vederlaget vil fortsatt gå til kommunene, sa hun under presentasjonen.

Tre alternativer

De tre alternativene Aspaker foresår i høringsutspillet sitt er:

Fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fastsatt fra gang til gang
Fast årlig vekstrate
En handlingsregel med miljøindikatorer og soneinndeling

I pressemeldingen som ble sendt, fokuserer departementet utelukkende på alternativ 3.

- Indikerer det at det er denne modellen dere heller mest mot?

- Det er den nye modellen. De to andre er mer intuitive, og delvis slik det har vært i dag, sier Aspaker til IntraFish, og fortsetter:

- Vi foreslår den helt nye modellen, med denne handlingsregelen og de indikatorene en vil vite hva er, og hvilke grenseverdier de har. Så vil næringen selv kunne navigere seg, og sørge for at de ligger på rett side av nivåene.

I alternativet vil konsesjoner bindes til en sone. Havforskningsinstituttet har foreslått 11-13 soner, men departementet ber også om innspill om forslag til inndelingen.

- Jeg tror at den siste modellen, den nye modellen, er vel verdt å studere nærmere. Både for de som er opptatt av miljøet, men også for de som vil kombinere forutsigbarhet og bærekraft, sier Aspaker til IntraFish.

Det er ikke tatt stilling til hvilke indikatorer som skal inngå i modellen, men Aspaker sa at to som trolig er mest aktuelle er lakselus og utslipp av næringssalter.

- Det må være indikatorer som har en direkte sammenheng med endringer i volum. Vi har ikke en direkte sammenheng mellom volum og rømt oppdrettslaks i elvene, så det med rømming ønsker vi å behandle i et separat løp.

Ministeren er ikke konkret til hvor stor vekst de ønsker.

- Vi må vurdere modellene, og naturens evne vil avgjøre det.

Hun innledet imidlertid pressekonferansen med å snakke om visjonen om seksdobling av verdiskapningen ”i den blå åkeren” innen 2050. Dette omfatter ikke bare havbruk, men også marine alger, fiskeri, nye arter og mer.

Forslaget fra regjeringen sendes ut på høring i dag fram til 10. januar. Når høringen er avsluttet, skal det arrangeres et høringsmøte, før stortingsmeldingen skal legges fram til våren.

- Den skal legges fram tidlig nok til at den kan behandles av Stortinget før de går fra hverandre i juni, sa Aspaker.

Hele høringsnotatet på 75 sider kan studeres HER, så da skulle helgelektyren være klar!

Nyheter

- Ikke flere skjønnsmessige tildelinger