Inne på fabrikken til Lerøy på Hestvika i Trøndelag tar Monika på seg en tynn blå dress, et hodeplagg i samme farge og stapper føttene oppi noen store hvite gummistøvler.
Etterpå vasker hun hendene, først med såpe så med desinfiserende middel før hun går inn på produksjonsområdet. Der har hun ansvar for å skjære fisken etter hvert som den kommer rullende på samlebåndet. Noen ganger tar hun de vakuumpakkede posene med laks og legger dem i esker.
– Jeg trives veldig godt her. I Polen arbeidet jeg hos Coca-Cola, men da jeg flyttet hit hadde jeg lyst til å arbeide med laks, sier hun til Hitra-Frøya.
Få med norsk som morsmål
Laksefabrikken har 85 ansatte. 77 prosent av dem er arbeidsinnvandrere fra Polen, Slovakia, Bulgaria, Thailand, Tyskland, Litauen, Sverige, Eritrea og Filippinene.
– Vi klarer ikke å dekke opp alle stillingene med nordmenn derfor må vi ansette arbeidere fra andre land. Mange av de vi har her er ansatt via et bemanningsbyrå, sier Gudrun Sæther, personalkoordinator ved Lerøy Midt.
Kommunikasjon
Selv om over halvparten har et annet morsmål er arbeidsspråket norsk.
– Vi har mange som behersker det godt og vi tilbyr kurs til dem som har behov for det. Språket kan være en HMS-ulempe hvis vi må gi beskjeder fort, men vi har flinke folk her som står på, sier Sæther.
– Tjener bedre her enn hjemme
Monika Musial har bodd på Sandstad siden 2017 sammen med ektemannen og datteren Olivia (3). Det siste året har hun arbeidet som produksjonsoperatør ved Lerøy Midt.
– Mannen min har jobbet i Norge i ti år. Jeg syntes det var veldig fint her så jeg bestemte meg for å flytte hit. Jeg liker Norge, men jeg skjønte fort at jeg måtte lære meg norsk for å bli inkludert i samfunnet, sier Monika.
Nå går hun på norskkurs i Fillan, men synes det er vanskelig å skulle lære seg et helt nytt språk.
– Datteren min var ett år da vi flyttet hit. Hun går i barnehage på Sandstad og snakker flytende norsk, sier hun.
Nytt nettverk
Monika føler hun fikk mye hjelp og støtte da hun flyttet til regionen i 2017, og forteller at hun ikke hadde noen problemer med å skaffe seg venner her. Hun råder andre nyinnflyttede til å lære seg språket så raskt som mulig.
– Jeg savner Polen, men jeg tjener mye mer her enn det jeg ville ha gjort hjemme. Mannen min har også en bra jobb i byggebransjen på Hitra, sier hun.
– Lufta er bedre her. I Polen er det mye røyk. Jeg er veldig glad i å gå turer, gå på ski, sykle og svømme og det er det gode muligheter for her.
Les også:
