– Kommer til å bli mye finansakrobatikk

Tveterås peker på at forslaget til lakseskatt strukturelt er veldig likt det opprinnelige forslaget som ble lagt frem i fjor høst.

– Reduksjonen i satsen er jo liten, og de opprettholder bunnfradraget. Vårt fagmiljø er kritisk til bunnfradraget, vi vil heller at man gjør en skikkelig reduksjon i skattesatsen hvis man skal beholde denne typen grunnrenteskatt.

Han er ikke spesielt fornøyde med at regjeringen beholder bunnfradraget.

Sjømat Norge mener lakseskatten kan bli rundt 8,4 mrd. – over dobbelt så høyt som tidligere anslått

Les mer

– Vi er redd for at det blir mye finansakrobatikk rundt det. Dette er en transaksjonsmulighet for finansielle aktører også. Der blir det nok mye moro, tror professoren.

Han legger til at hvis man kjøper små nok volum til å benytte seg av bunnfradraget, kan man kjøpe ting billigere enn de store selskapene.

Kan komme til å flytte overskudd

Tveterås sier at han heier veldig på de små aktørene.

– Samfunnet trenger innovasjonskraften til de små selskapene. Og de blir straffet veldig hardt med tanke på formuesskatten, men jeg ønsker heller at de skulle ha kuttet kraftig i formuesskatten på permanent basis og at man skulle fått en lavere sats på kontantstrømskatten.

Med 35 prosent skatt er det fremdeles veldig mye motivasjon for å flytte overskudd fra matfiskleddet og til andre ledd i verdikjeden, tror Tveterås.

– Å gå ned fem prosent, det er liksom ikke nok.

Slik reagerer sjømatbransjen: – Dette var skuffende

Les mer

– I dag som i høst har vi fremdeles en verdikjede som er vesentlig forskjellig fra petroleum og vannkraft, hvor det er helt andre muligheter for tilpasninger. Den virkeligheten har ikke forandret seg, understreker han.

Spennende tid for økonomene

– Jeg tror det blir ei utrolig spennende tid for oss økonomer på universitetene. Det kommer til å bli mye action, legger professor Tveterås til.

Han sier at han ikke kan forstå noe annet enn at det kommer til å bli rettssaker når man da forsøker å utforske grensen i dette her.

Tveterås viser til tilpasninger med å flytte overskudd internt i selskapet.

– Hvordan skal man prissette smolt og postsmolt, hvordan skal man prissette fôret? Det kan hende det kommer kreative forretningsmodeller på fôrproduksjon, hvor oppdretterne er inne på en annen måte enn tidligere. Og hvordan prissetter man brønnbåttjenester og så videre? Jeg antar at en del av dette må avklares i rettssystemet.

Vindheim: – Vi skal kjempe til krampen tar oss, og så kjempe litt til

Les mer

Lavere formuesskatt

Fra 2022 ble det bestemt av oppdrettskonsesjoner kjøpt eller tildelt før 1998 også skal omfattes av formuesskatt. Tidligere har disse konsesjonene vært unntatt formuesskatt for ikke-børsnoterte selskaper.

I proposisjonen skriver regjeringen at selskaper i havbruksnæringen og deres eiere stilles overfor flere store skatteendringer over relativt kort tid.

Regjeringen mener derfor at det bør innføres en rabatt ved verdsettelsen av akvakulturtillatelser i formuesskatten. Regjeringen foreslår at rabatten settes til 50 prosent av tillatelsenes omsetningsverdi, med utgangspunkt i auksjonsprisene fra 2022.

– Rabatten vil etter lovforslaget gjelde for akvakulturtillatelser som eies av ikke-børsnoterte aksjeselskaper, samt for tillatelser som eventuelt eies av personlige skattytere gjennom enkeltpersonforetak og av selskaper med deltagerfastsetting. Akvakulturtillatelser eid av børsnoterte selskaper blir verdsatt til kursverdien., heter det i proposisjonen.

Regjeringen mener det vil være naturlig å vurdere bestemmelsen etter fire års virkningstid.

Ikke så stor effekt av verdisettingsreduksjon

Mons Paulsen er advokat og partner i Thommessen. Han peker på at effekten av halveringen av verdien på tillatelsene ikke er så stor som man skulle tro.

– Grunnen til dette er at rabatten på 30 prosent som gjelder for alle driftsmidler ikke lenger skal gjelde for disse tillatelsene, slik at effekten i realiteten er 20 prosent. I tillegg må man ta hensyn til at fradrag for gjeld ved beregningen skal reduseres forholdsmessig. Det ser med andre ord bedre ut ved første øyekast enn det er. Det som ser veldig bra ut, kan fort vise seg å ikke være det. I hvert fall ikke så bra som man trodde, skriver Paulsen i en epost.

– Grunnlovsstridig

Han legger til at deres vurdering er at det å innføre en helt ny grunnrenteskatt for en utvalgt næring med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023 er i strid med Grunnloven.

– Når det gjelder produksjonsavgiften gis den virkning først fra 1. juli, noe som viser at man synes å ville differensiere mellom grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Det blir interessant å se begrunnelsen for dette.

Utviklingstillatelsene blir som skissert i forslaget først omfattet av grunnrenteskatten når de blir konvertert til ordinære matfisktillatelser.

– I realiteten betyr det at de utviklingsprosjektene som ikke er påbegynt får en vanskelig fødsel, og i realiteten er risikoavlastningen som lå i ordningen i hvert fall halvert. De som har realisert prosjektene har all grunn til å være misfornøyd. Dette problematiseres ikke, og er noe kanskje fiskeriministeren burde se på, peker Paulsen på.

Må klargjøre samlet beskatning

Skatteadvokat Bettina Banoun var en del av Torvik-utvalget som la frem forslag til skattereform før jul. Der gikk hun inn for at grunnrenteskatt for havbruk for det første måtte settes lavere enn 40 prosent, og for det andre at man må se på samlet beskatning for næringen, herunder formuesskatt, og for det tredje at skatten måtte ta utgangspunkt i markedspriser.

– Det forslaget som nå er fremsatt er mer i retning av mitt syn. Det blir viktig at man i arbeidet frem mot eventuelt lovvedtak fortsatt jobber med å få klarlagt hvordan samlet beskatning blir, så ikke den blir uforholdsmessig, skriver Banoun i en sms til Intrafish.