– Konsesjonssystemet et utdatert

Jostein Refsnes er nå pensjonist. Han har tidligere blant annet vært styreleder i Nordlaks, administrerende direktør i Hydro Seafood og leder i den såkalte Seniortanken for havbruksnæringen.

– Husk at konsesjonssystemet for laks- og ørretoppdrett ble utviklet for 50 år siden. Det var lenge før en kunne se for seg hvor viktig denne næringen skulle bli for oss, sier han.

Framtidsrettet konsesjonspolitikk

Markedsverdien av en laksekonsesjon har i enkelte tilfeller nærmet seg 300 millioner kroner.

– Når en tenker på at staten tildelte de fleste konsesjonene gratis for noen år siden, er man på ville veger nå, mener Refsnes.

Svaret på en framtidsrettet konsesjonspolitikk er at staten eier laksekonsesjonene og leier dem ut til oppdrettsselskapene, mener han.

Utvikle næringen

Lakseoppdrettsselskapene leier så sjøareal av kommunen for å drive med oppdrett.

Refsnes sier at en åpenbar fordel med dette systemet er at oppdrettsselskapene kan bruke penger på å utvikle næringen istedenfor for å ha dem bundet opp i konsesjoner.

Den andre positive effekten med et slik system er at kommunene vil få penger i kommunekassen fra å leie ut sjøareal, sier han.

– Men kommunene får jo penger fra Havbruksfondet når det er laksevekst?

– Havbruksfondet er bedre enn en «særskatt» som er forslått og som kommunene kan få en del av. Men leieinntekter for sjøareal er best og det sikrer kommunene en jevn inntekt. Skulle det bli vanskelige tider for havbruksselskapene, så har kommunestyrene anledning til å redusere leien, sier han.

Havbruksskatteutvalget

Refnes sier at det er den foreslåtte særskatten på havbruk som gjør at han ønsker at alternativet han skisserer, blir utredet.

4. november i år la Havbruksskatteutvalget fram sin innstilling i form av en NOU-rapport.

Utvalget ble ledet av Professor Karen Helene Ulltveit- Moe ved Universitetet i Oslo og oppnevnt av finansminister Siv Jensen (Frp) i fjor høst.

Flertallet foreslår en grunnrente, «særskatt», i havbruksnæringen som hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt.

Kan glemme vekstvyene

Utvalget forutsetter at dagens konsesjonssystem viderefører. Det lå heller ikke noe i utvalgets mandat å foreslå endringer i konsesjonssystemet.

Refsnes mener at det utvalget foreslår ikke tar lakseoppdrettsnæringen videre i en positiv retning.

– Jeg tror du bare kan glemme vyene om en femdobling av produksjon i 2050 i forhold til produksjonen i 2012, som både myndighetene og næringen snakker om, hvis vi skal fortsette med dagens konsesjonssystem. Grunnen til det er at det vil være så mye penger bundet opp i konsesjonene at det ikke vil være nok penger igjen til å utvikle næringen videre, sier han.

Refsnes sier at en annen fordel med å leie istedenfor å eie laksekonsesjoner er at det gir muligheter til dyktige gründere som ikke har en tykk pengebok å komme inn i næringen.

Særskatt er gammeldags

– Jeg synes det mangler kreativitet. Det å satse på en særskatt er gammeldags, sier han.

Ideen om at oppdrettsselskapene leier konsesjonene fra staten og leier sjøareal fra kommunene er fem år gammel, påpeker han.

Det var Refsnes og styreleder Lars Liabø i Kontali Analyse som foreslo dette i Seniortanken (som senere fikk navnet Triton) sin «pamflett», «Horisont 2050», som ble publisert i mai 2014.

Tankene om endringen av konsesjonssystemet ble et utgangspunkt for diskusjoner da.

– Både Høyre og Arbeiderpartiet mente der og da at dette var interessante tanker. Men så døde det hen politisk og nå sitter vi igjen med forslaget til en grunnrente, sier han.

200 milliarder i konsesjonsverdier

Refsnes håper at politikerne vil ta opp ballen med et leiesystem på konsesjonene og utrede det som et alternativ til grunnrente.

Han sier videre nye konsesjoner bør leies ut, men at det er fullt mulig at staten inndrar allerede tildelte konsesjoner og deretter leier dem ut til selskapene.

Det er i dag om lag 1000 matfiskkonsesjoner for laks- og ørretoppdrett fordelt på om lag 100 selskaper. Konsesjonen har ifølge Havbruksskatteutvalget en markedsverdi på cirka 200 milliarder kroner.

Gratis laksekonsesjoner før 2002

Lakseselskapene har i årenes løp måtte betale til sammen 6,8 milliarder kroner i vederlag for konsesjonene.

Staten begynte først å ta betalt for konsesjonene i 2002. Før den tid ble de tildelt gratis. Refsnes mener det er fult mulig at staten løser inn allerede tildelte konsesjoner.

– Hvis dette kommer opp, vil oppdretterne si, men vi låner jo penger på konsesjonsverdiene. Da er mitt svar at de må se hvordan dette ble gjort for mange år siden når det gjaldt rettigheter til fossefall, hjemfallsretten, sier han.

Hjemfallsrett på laksekonsesjoner

Hjemfallsrett på vannkraft ble innført i Norge i 1909.

Ordningen går ut på at selskaper som driver med vannkraftproduksjon skal levere eierskapet til vannkraftressursene tilbake til staten vederlagsfritt ved endt konsesjonsperiode.

Begrunnelsen for hjemfallsretten var at en skulle hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften.

Refsnes sier at han tenker seg en ordning når det gjelder havbruk der staten over tid betaler selskapene ut konsesjonsverdien.

– Hvordan dette konkret skal gjøres er noe Finansdepartementet må utrede. Men det er naturlig at det for eksempel tas hensyn til om lakseselskapet har fått tildelt konsesjonen gratis eller om det er betalt vederlag for den, sier han.

Konsesjonspolitikken på Stortinget

Konsesjonspolitikken var tema på Stortinget tidligere i år. Fem stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet med Aps oppdrettspolitiske talsperson Ruth Grung og Aps fiskeripolitiske talsperson Cecilie Myrseth i spissen, fremmet et representantforslag om tidsbegrensing på laksekonsesjoner.

Saken ble behandlet av næringskomiteen 26. mars og i plenum i Stortinget 9. april.

Forslaget ble nedstemt både i næringskomiteen og i Stortinget.

Vil ikke endre

I næringskomiteen var det også et forslag om utleie av konsesjoner. Mindretallet, Ap og Sp, fremmet dette forslaget som altså ble stemt ned:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med at staten leier ut konsesjoner til de mindre selskapene.»

Stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) er partiets fiskeripolitiske talsperson.

Reiten sier at KrF stemte med de andre regjeringspartiene for å videreføre dagens konsesjonsordning fordi en endring vil gripe inn i forutsigbarheten til både små og store lakseoppdrettsselskaper.

– Konsesjonene er jo pantegrunnlaget for selskapene. En endring i dette regimet vil spesielt ramme de små selskapene, sier Reiten.

-- -- --

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fraFiskeribladet.no