«Havet er viktig for Norge. Det bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn og slik ønsker vi å ha det også i fremtiden, men det er ikke gitt at det forblir slik».

Det er den litt dystre innledningen i framtidsrapporten «Sameksistens og bærekraft i det blå», som er utgitt i samarbeid mellom Sintef Ocean, Senter for hav og Arktis og Menon Economics. Rapporten ble presentert på en konferanse på Husøya i Senja tirsdag.

– Aktiviteten i havet øker. Norge har flere viktige havnæringer, og vi må sørge for at de kan leve side om side. Denne rapporten bidrar med nyttig kunnskap om hvordan vi kan styrke dialogen og samarbeidet mellom aktørene, og hvilke utfordringer vi kan møte i fremtiden, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Han var til stede under presentasjonen tirsdag.

Mer verdiskaping

Rapporten konkluderer med at digitalisering kan gi færre konflikter til havs – og mer verdiskaping.

Med utgangspunkt i store drivere som klimaendringer og digitalisering viser den fire mulige utviklingsbaner for eksisterende og nye næringer fram mot 2040.

– Havnasjonen Norge har en ambisjon om å øke næringsaktivitetene i havet. Eksisterende næringer utvikles og nye kommer til. Da er det viktig å unngå en utvikling hvor konfliktnivået øker. Rapporten peker på hvordan vi kan styrke samhandlingen mellom havnæringene i en verden med store endringer knyttet til klimaendringer, digitalisering, grønn omstilling og krise, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis i en pressemelding.

– Med økt aktivitet i havet, er det viktig å unngå en utvikling hvor konfliktnivået øker, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis. Foto: Arkivfoto Marius Fiskum

God sameksistens

Rapporten er del 2, der del 1 konkluderer at sameksistensen i havet er overordnet god, noe som bidrar til at Norge har produktive havnæringer som er opptatt av bærekraft.

«I løpet av det første tiåret vil vi være relativt bundet av dagens situasjon. Frem mot 2030 vil det imidlertid skje endringer», heter det videre.

Fire sikre og tre usikre drivere legges til grunn for scenarioene:

De sikre:

  1. Moderat befolkningsvekst i Norge.
  2. Rask teknologisk utvikling og digitalisering.
  3. Havet påvirkes av klimaendringer og miljøutfordringer.
  4. Økt etterspørsel etter ressurser fra havet.

De usikre:

  1. Omstilling: Hvorvidt havnæringene klarer å ta i bruk ny teknologi og å tilpasse seg de sikre driverne, vil være avgjørende for hvor konkurransedyktige de vil være i fremtiden, og hvor godt rustet de vil være til å møte fremtidens utfordringer.
  2. Regulering.
  3. Globalisering.

Ny teknologi og datadeling kan gi bedre sameksistens

Rapporten viser til at digitalisering og ny teknologi sannsynligvis vil støtte opp om god sameksistens. Med nye muligheter for sanntidsdata om havet og næringsaktiviteten der, vil forvaltningen bli mer transparent og tilpasningsdyktig. Mange av dagens konflikter mellom havnæringene bunner i uenighet om kunnskapsgrunnlag. Noen år fram i tid kan sikre sanntidsdata gi færre misoppfatninger. Dermed kan beslutninger og reguleringer få større aksept hos alle næringene.

Olje og gass driver teknologiutviklingen

Forutsetningen er fortsatt høyt trykk i teknologiutviklingen, som olje- og gassnæringen er en sterk driver for. I alle fire scenarioene reduserer næringen sin aktivitet, i varierende tempo. Med lavere veksttakt innen olje og gass blir det avgjørende å overføre og videreutvikle teknologi og sikre at kompetanse ikke forsvinner ut av havnæringene.

Dette er avgjørende for at norske havnæringer skal opprettholde sin konkurransekraft internasjonalt, slår rapporten fast. Den spår videre at uansett scenario vil denne næringen fortsatt være størst på verdiskaping i 2040. Havvind på sin side er næringen med størst relativ vekst, i samtlige scenarioer.

Rapporten ble presentert på Husøysa i Senja kommune. Foto: Arkivfoto Eskild Johansen

Dårligere sameksistens i krisetider

Rapporten presenterer også et krisescenario, ikke ulikt koronapandemien vi nå står overfor. Som den har vist er havnæringene sårbare for endringer i den globale økonomien, noe som også påvirker sameksistensen mellom dem. Redusert etterspørsel internasjonalt fører til redusert vekst og mindre samhandling i næringslivet her hjemme.

Omverdenen er forventet å bli mer konfliktfylt og usikker i framtiden. Dermed blir tillit og kommunikasjon mellom norske havnæringer enda viktigere for å sikre god sameksistens, konkluderer rapporten.

Framtidsanalysen bygger på en bred kartlegging av status for sameksistens blant norske havnæringer, og er den andre av tre rapporter om temaet. Neste rapport vil ta for seg praktiske løsninger som sikrer sameksistens og bærekraft. Det er Menon Economics og Sintef Ocean som produserer rapportene på vegne av Senter for hav og Arktis.