Havbruksnæringen har kommet med forslag og ønsker om over 30 nye lokaliteter i tillegg til dagens lokaliteter.

Noen forslag er ment å være lukkede anlegg, men majoriteten er konvensjonelle lakselokaliteter.

Som fiskere kan vi ikke stå å se på en slik utvikling skal skje på vår bekostning. Vi ga havbruksnæringen muligheten til å vise at deres tilstedeværelse i Tromsøregionen var bærekraftig i 2015. Vi mener at de ikke kan bevise at den er blitt bedre.

I 2015 ble det vedtatt en kystsoneplan for Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune. Planen var ganske innholdsrik og tok for seg mange forslag til havbrukslokaliteter. Vi fiskere ga medhold i at det skulle bli enkelte nye lokaliteter i regionen. Som fiskere er vi veldig sterkt kritisk til alle som etablerer seg i kystsonen og i havområdene vi livnærer oss av. Vi ga klare tegn til at vi ønsket å se en forbedring av de utfordringene som havbruksnæringen har i forhold til rømming, kjemikaliebruk og forurensing.

Ved lokaliteten Lubben ble det mellom 2018 og 2020 påvist to tilfeller av ILA. Det er nå en mistanke om ILA på lokaliteten Korsnes i Karlsøy kommune. En sykdom som har er svært smittsom, og som da er blitt påvist to ganger i regionen og med nærhet til laksevandringen til Breivikelva i Ullsfjorden som ligger 30km lenger inn, men som ligger bare noen meter fra innfartsåren til fjorden.

Vi har sett at fiskeplasser er blitt forurenset med restfôr, avfall, mikroplast og reker/fisk som er blitt påvirket av havbruksnæringen. Dette er våre arbeidsplasser, hver dag, hele året. Hva slags utvikling er dette? Tallene kan ikke dokumenters å være bedre i regionen siden i 2015.

Havbruksfondet ble etablert i 2015 av Nærings og fiskeridepartementet og skulle gi penger tilbake til kommunene for å tillate vekst i havbruksnæringen. I 2020 utgjorde disse utbetalingene ca. 58 millioner til Tromsø og Karlsøy kommune alene (ingen lokaliteter i Balsfjord). Det bekymrer oss fiskere at kommune belønnes for vekst. Hvilke målsettinger setter kommune seg når planen skal vedtas og på hvem sin bekostning? Der vi redd for å bli overkjørt.

Som fiskere kan vi ikke stå å se på en slik utvikling skal skje på vår bekostning. Vi ga havbruksnæringen til å vise at deres tilstedeværelse i Tromsøregionen var bærekraftig i 2015, noe vi ikke mener at de kan bevise at den er blitt bedre.

Vi kan ikke godta noen nye konvensjonelle lokaliteter. Vi håper også politikerne som skal vedta denne revisjonen ikke tenker på kommunal økonomi, men på havet og de som lever av, med og for havet.