NYHETER

Se alle artikler

Makrellstørjer har angrepet oppdrettsanlegg – forskeren vil vite om du har sett noen

Masterstudent Erling Boge skal skrive oppgave om makrellstørjens tilbakekomst til norske farvann. Han vil gjerne ha tips fra oppdrettere som har sett den i nærheten av anlegg.

Etter å ha vært helt borte i flere år som følge av internasjonalt overfiske og dårlig rekruttering, er makrellstørjen tilbake i norske farvann.

Størjebestanden bedret seg kraftig etter at forvaltningen i den atlantiske tunfiskkommisjonen (ICCAT) tok tøffe grep for ti år siden.

To oppdrettsanlegg vart angripne av makrellstørje

Les mer

Det var først i 2013 det ble kjent at den sagnomsuste fisken så ut til å gjøre comeback langs norskekysten da «Vestervon» kastet på det de trodde var hestmakrell vest av Bremanger. Det viste seg å være makrellstørje og «Vestervon» fikk mellom 100–150 stykker i nota.

Skriver om størjens comeback

Masterstudent Erling Boge skriver oppgave på Universitetet i Bergen og HI om makrellstørjens utrolige tilbakekomst. Nå er han på jakt etter alle slags observasjoner av makrellstørje fra 2010 og fremover, melder Havforskningsinstituttet (HI).

Observasjoner langs kysten har ikke blitt samlet systematisk – det har masterstudenten tenkt å gjøre noe med.

67d3ae18953f444f1dce42d9bd4e37b1 MASTERSTUDENT: Erling Boge ved Universitetet i Bergen/HI skriver oppgave om makrellstørjens tilbakekomst i norske farvann. Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

– Jeg er over gjennomsnittet interessert i fisk og spesielt makrellstørjen som er en utrolig spesiell fisk. Da jeg ble klar over at den var tilbake i norske farvann og da det ble lyst ut en oppgave, var jeg rask med å sikre meg den, forteller Boge til Fiskeribladet.

Ønsker observasjoner

Selv har ikke Boge vært så heldig å se en makrellstørje – men forhåpentligvis får han i løpet av høsten tatt en tur ut med «Salvøy», som i likhet med «Hillersøy» har fått kvote på størje i år.

– Nå ønsker jeg å samle observasjoner fra 2010 og frem til i år, enten det er visuelle observasjoner, bilder, video eller sonar det er snakk om. Jeg ønsker å få tak i all info som det går an å få tak i, gjerne dato for observasjon, størrelsen på fisken, cirka antall, adferd og værforhold da observasjonen ble gjort, sier Boge.

Alle dataene blir så notert og systematisert.

– Deretter skal jeg zoome ut og sammen med fangstdata få en oversikt over utbredelsen, sier Boge som skal levere oppgaven juni 2019.

De som har observasjoner kan registrere disse her.

"Jeg er over gjennomsnittet interessert i fisk og spesielt makrellstørjen som er en utrolig spesiell fisk"
Masterstudent Erling Boge

Satellittmerking

Masterstudenten har allerede blitt tipset om fem-seks observasjoner fra juli og frem til august i år.

For 2018 ble den norske makrellstørje-kvoten doblet. Kvoten er nå på 104 tonn. Det er en dobling av fjorårets kvote på litt over 52 tonn.

«Salvøy» er en av to båter som ble trukket ut til å delta i fisket etter makrellstørje i 2018. Den andre er bulandsbåten «Hillersøy».

Makrellstørje

  • Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien.
  • Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kilo, og er den aller største tunfiskarten og benfisken på kloden.
  • Størjen kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 500–1000 meters dyp. Fremdelen av kroppen er dekket med et «panser» av sammenvokste skjell.
  • I år skal 20–30 makrellstørjer merkes med satellittmerker. Sportsfiskere hjelper forskerne med å få fisken til overflaten.
  • To ringnotbåter, «Salvøy» og «Hillersøy», deltar i det kommersielle fisket. De har en kvote på 45 tonn hver.