NYHETER

Se alle artikler

Fiskeriministeren stopper slaktebåt

Den nye slaktebåten «Norwegian Gannet» med norsk mannskap står i fare for ikke å komme i drift. Departementet har avslått søknaden om at den skal få levere produksjonsfisk i Danmark.

Bøygen er Mattilsynets kvalitetsforskrift (§ 17), som slår fast at ingen produksjonsfisk (det vil si tredje sortering/ fisk med synlige lyter) skal sendes ut av landet.

Saken har vært gjennom flere forvaltningsorganer før Nærings- og fiskeridepartementet nå har vendt tommelen ned. Departementet vil ikke gi dispensasjon fra forskriften.

- Den er overmoden for revisjon, sier Carl-Erik Arnesen til IntraFish.

Han er administrerende direktør i selskapet Hav Line Gruppen som har hovedkontor i Bergen.

Skipet og en mottakssentral for fisken i Danmark har kostet de norske eierne nærmere en milliard kroner, og Arnesen sier at virksomheten er ventet å skape mange ringvirkninger i næringslivet.

Skipet var ferdig fra verft i Spania i høst og venter nå på å komme i drift. Det representerer en nyvinning i havbruk. Det er konstruert for å hente fisk direkte fra mærene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via en mottakssentral i den danske byen Hirtshals.

Med myndighetenes støtte

Skipet er kontroversielt fordi enkelte aktører frykter at det vil true norske industriarbeidsplasser på land. Men nyvinningen hilses også velkommen av ulike instanser. Prosjektet har mottatt offentlig støtte: Enova (6 millioner korner), Kystverket (23 millioner), Fylkeskommunene (3 millioner).

Mattilsynet og Fylkesmannens miljøavdeling har uttrykt støtte, samt sentrale forskningsmiljøer.

- Helt fra ideen om Hav Line ble unnfanget, har det vært kontakt med myndighetene, som i 2010 ga forhåndsgodkjennelse for skipet og prosjektet, og som i 2016 igjen signalisert at ikke noe skulle være til hinder for at denne nyvinningen skulle kunne realiseres og gjøre oppdrettsbransjen mer effektiv, sier Arnesen.

19c35faaecef249aa880c9aaadd34c42 Slaktebåten Norwegian Gannet ankom Bergen 16. november Foto: Joar Grindheim

Vil revidere forskrift

Likevel opplever han nå at prosjektet kan stanses med henvisning til Mattilsynets kvalitetsforskrift.

- Forskriften har hatt sin berettigelse i en tid det foregikk salg av hel fisk direkte til forbruker. Slikt salg foregår ikke lenger, da all fisk nå fileteres og slik hel fisk ikke når konsumenten. I dagens fileteringsprosess ser man at fisk som ser stygg ut utenpå, og til nå derfor automatisk har vært klassifisert som tredjesortering, kan være helt fin inni. Likedan omvendt, fisk som ser fin ut utenpå, kan være stygg inni. Mange har derfor ment at forskriften er overmoden for revisjon, sier Arnesen

«Norwegian Gannet» vil lande sin fisk direkte i Hirtshals. Sortering av fisken (i 1., 2. og 3. sortering) kan ikke skje om bord, men først når fisken landes ved mottakssentralen i Danmark. Der vil den bli sortert og klassifisert i sløyd tilstand.

Arnesen poengterer at det er en tilstand som gjør det lett å se hvilken kvalitet fisken faktisk har.

Omdømme og miljø

- Men mange frykter at denne produksjonsfisken kan skade omdømmet til norsk laks. Ser du ikke det poenget?

- Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier han.

Systemet er egenkontroll-basert, det vil si i kommunikasjon og samarbeid mellom bedriftene og Mattilsynet.

Arnesen sier at Mattilsynet vil ha full tilgang til anlegget i Hirtshals.

- Det vises til at de ikke har myndighet der, men det har vi tilbudt dem. Vi har også foreslått at det danske fødevaretilsyn kan ivareta dette på vegne av Mattilsynet. Det kan vi gjøre avtale om. Vi har naturligvis full forståelse for, og er enige i, at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks, sier han.

Argumenter FOR prosjektet

Arnesen trekker fram følgende argumenter:

• Bedre fiskevelferd ved rask avliving om bord, i motsetning til dagens praksis der fisk hentes i mær av brønnbåt, fraktes til ventemær ved slakteri før den slaktes.

• Reduksjon av potensiell smittefare (lus og sykdom) sammenlignet med dagens praksis der fisk flyttes fra oppdrettsanlegget med brønnbåt til ventemær ved landbasert slakteri.

• Rask nedkjøling av fisken om bord, samt raskere adkomst til markedet, sikrer forlenget holdbarhet. Dette kan i sin tur muliggjøre videre transport med tog framfor fly, noe som ytterligere vil være en miljøfordel.

• Transport av fisk bort fra vei og over til sjø, er en miljøfordel. Ukentlig erstatter skipet 125 vogntog med laks på trange veier i Norge.

• Skipets motor er en hybridmotor. Dette, sammen med reduserte utslipp fra vogntog på veiene, vil halvere Co2-utslippene i forhold til dagens praksis.

- I tillegg til fordelene på oppdrett- og miljøsida er nettopp bedre kvalitet og omdømme en del av forretningsideen til Hav Line. Det ville vært dumt dersom selskapet risikerte dette med å la dårlig kvalitet komme i markedet, sier Arnesen.

Han legger til at ingen andre lakseproduserende land har forbud mot eksport av tredje sorterings fisk.

- Og ingen kan påstå at de har dårligere omdømme eller oppnår lavere pris i markedet. Kvalitet er en sak mellom kjøper og selger, og ingen selger tilbyr dårlig kvalitet som vil svekke omdømmet på det som selges, sier han.

c51b5477d58ada4ac1016be90099d494 Fra dåpen 17. november i Bergen. Gudmor var Anne Hvistendahl. Til høyre administrerende direktør Carl Erik Arnesen i Hav Line. Foto: Joar Grindheim

- Oppsiktsvekkende overkjøring

Mattilsynet ga i oktober i år «Norwegian Gannet» dispensasjon fra § 17.

Kort tid etter opphevet Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets dispensasjon. Mattilsynet er departementets eget fagorgan som sitter med den spesialiserte kompetansen.

- Dette er oppsiktsvekkende: At departementet overkjører egen faginstans. Det er ikke lett å forstå at ett departement motsetter seg en banebrytende innovasjon som vil gjøre norsk oppdrettsbransje med bærekraftig, mens andre departementer heier på og gir økonomisk støtte, sier Arnesen.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik gikk ut i media kun to uker etter tiltredelse og uttalte at han ikke ville fjerne § 17 i kvalitetsforskriften. Det skjedde til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av § 17 da var til vurdering.

- Det hefter store investeringer av modige investorer til nyvinningen «Norwegian Gannet». Dens rolle i norsk oppdrettsnæring vil kunne bli stor. Ikke minst vil den gi økt fiskevelferd, økt holdbarhet for fisken, redusert smittefare for sykdom og lus, mange nye arbeidsplasser, overføring av transport fra vei til sjø og reduksjon av Co2-utslippene. Alle disse fordelene gjør norsk oppdrettsnæring mer bærekraftig, er ønsket av sluttkonsumentene for norsk oppdrettsfisk, og av norske myndigheter. Da kan ikke samme myndigheter stanse driften, sier Arnesen.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.

Se Også


Døypte «Norwegian Gannet»

Laurdag kunne gudmor Anne Hvistendahl ønskje hell og lykke og knuse sjampanjeflaska i skutesida på verdas første flytande lakseslakteri. Om tre veker vil truleg den første fisken bli slakta om bord på «Norwegian Gannet».