NYHETER

Se alle artikler

LO-mann gir honnør til regjeringen

Striden om «Norwegian Gannet» dreier seg til syvende og sist om det skal være lys i husan. Og om kommunal tilrettelegging for videre vekst i lakseproduksjonen, mener forbundsleder Jan-Egil Pedersen.

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har nektet den nye slaktebåten «Norwegian Gannet», som er den første i sitt slag, å føre produksjonsfisk ut av Norge. Det er fisk med synlige lyter og regjeringen frykter for omdømmet til norsk laks.

Bergen tingrett har imidlertid overprøvd Nærings- og fiskeridepartementets vedtak – i en sjelden domsavsigelse. Den nye brønnbåten er dermed satt i ordinær drift – i alle fall inntil videre.

Det pågår en kamp i media og i deler av opinionen om hva som er best for Norge, slaktebåt eller ikke slaktebåt.

Dyrs rettigheter

Sist ut er Dyrevernalliansen, som arbeider for dyrs rettigheter. Organisasjonen mener at hensynet til dyrevelferd taler til fordel for å gi slaktebåten tillatelse til utførsel av produksjonsfisk. I dag blir laks i mær pumpet opp i brønnbåt og fraktet til ventemær ved land før den pumpes inn på et slakteri.

– Dyrevernalliansen tar utgangspunkt i at fisken vil bli slaktet umiddelbart. Vi er ikke mot at fisken blir slaktet med én gang, gjerne det. Selve slaktingen sysselsetter ikke mange mennesker. Utfordringen er at konseptet med «Norwegian Gannet» er å frakte norsk laks direkte til utlandet, uten at fisk av dårlig kvalitet blir sortert ut i Norge. Vi vil sikre at dårlig fisk ikke sendes ut av landet. Vi vil ha kontroll på sorteringen. Derfor er vi meget tilfreds med en formulering i den nye regjeringserklæringen, sier Pedersen til IntraFish.

Han er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund i LO. NNN organiserer arbeidstakere i næringsmiddelindustrien, både innen sjømat og landbruk. Sjøl har LO-mannen bakgrunn fra kjøttindustrien.

1e72f68c535f6f374c7beb7529a32636 Havbruksselskapet Hav Line kjemper mot norske myndigheter for å få lov til å frakte norsk laks til Danmark for foredling. Skipet «Norwegian Gannet» er bygget for det formålet. Foto: Tomm W. Christiansen/DN

Viktig punkt i regjeringserklæringen

Punktet i regjeringserklæringen, under temaet havbruk, lyder som følger: Regjeringen vil «Fortsette en restriktiv linje hva gjelder miljøkrav til havbruksnæringen og håndtering av produksjonsfisk».

– Her gir jeg fiskeriministeren og firepartiregjeringen full honnør. I samtaler med fiskeriministeren har han overfor meg vært meget tydelig på dette punkt, sier Pedersen.

LO-mannen framholder også at han ikke har registrert en eneste bransjeorganisasjon eller politisk part som støtter slaktebåtprosjektet.

– Men stortingspolitiker Ove Trellevik og Hordaland Høyre støtter «Norwegian Gannet»?

– Ja, men de anser nå saken som tapt på grunn av formuleringen i regjeringsplattformen. Regjeringen og alle organisasjoner ønsker ei framtid der fiskerinæringa kan vokse og skape mer verdier i Norge.

Klargjøring av kvalitetsforskriften

– Men Bergen tingrett har overprøvd fiskeriministeren gjennom en midlertidig forføyning. Båten er nå i ordinær drift. Hva mener du om det?

– Vi må respektere rettsapparatet. Jeg vet at regjeringsadvokaten ser på saken. Jeg forventer nå at departementet lager en forskrift som holder mål, hvis ikke dagens gjør det. Og jeg har grunn til å tro at det vil skje rimelig kjapt. Hovedargumentet er at det skal være kvalitet på fisken som sendes ut av landet. Den må gjerne bløgges om bord i fartøyer like etter at den er pumpet opp av mær. Men den må på land for kontroll og helst for bearbeiding i Norge. Det dreier seg om å skape arbeidsplasser i Norge og verdiskaping langs hele kysten.

Danskene, EØS og Efta

Danmarks Fiskeindustri- og Eksportforening klager regjeringens forbud inn for Eftas overvåkingsorgan Esa.

– De beskylder nordmennene for proteksjonisme og det har de vel rett i?

– Nei. Er det noen som er proteksjonistiske, er det Danmark og EU. De har toll på norsk sjømat. Norge tar ikke toll på bearbeidede matprodukter inn til Norge, sier Pedersen.

Fisk fra vei til kjøl

Administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line Gruppen som eier slaktebåten, argumenterer med at det er viktig å få laksetransportene fra vei og over på kjøl. Veinettet er sprengt som det er, og lakseproduksjonen kommer til å vokse.

– Her har vel motstanderen deres et godt argument?

– Vi er ikke uenige i at en større del av fisketransportene ut av Norge må over på kjøl. Men fisken skal først på land. Det skaper lys i husan. Havnemyndighetene i Midt-Norge jobber med et prosjekt som går ut på å få laks over fra vei til kjøl. Den tankegangen støtter vi. Prosjektleder Paul Ingvar Dekkerhus er mot Hav Line-prosjektet, og vi mener Dekkerhus har et bedre alternativ, sier forbundslederen.

Gir havbruk-motstanderne drahjelp

Pedersen stiller spørsmålet: Hvis ikke laksenæringa skaper arbeidsplasser på land og sikrer bosettingen langs kysten, hvorfor skal da norske fjord- og kystkommuner legge til rette for vekst i lakseproduksjonen?

- Hvilken interesse vil de ha av det? Motstanden mot havbruk er meget sterk mange steder. Ett av de sterkeste argumentene for vekst er lokal verdiskaping. Laksenæringa tjener så gode penger at noe må den gi tilbake til samfunnet. Her nytter det ikke bare å tenke profitt til enkeltpersoner. Eierne av Hav Line kan ikke vise til noen god historikk når det gjelder norsk fagbevegelse. Den største eieren i Hav Line er Bård Sekkingstad. Han kjøpte tjenester fra en bedrift på Sotra ved Bergen. Der måtte arbeiderne streike i en måned for å få tariffavtale. Når så avtalen var på plass, kjørte ledelsen bedriften konkurs og startet opp en ny fabrikk som ikke tok inn fagorganiserte arbeidere. For oss representerer disse bakmennene et gufs fra 20- og 30-tallet. I mai har Bergen tingrett satt av tre uker til å behandle saken.

e0c1315030f58dd8018d36a6a980b911 Jan-Egil Pedersen, leder av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Foto: Nils Torsvik

Mest utlendinger om bord

– Men er det ikke det samme om arbeidsplassene blir om bord i en båt eller på land?

– Et slaktebåt-regime vil ha norsk kaptein. Sjefene om bord vil være norske, men de fleste ansatte vil være østeuropeere. I neste omgang blir det kanskje asiater. Hvordan vil da arbeidsforholdene bli om bord? Vi vet hva Sekkingstad er god for når det gjelder tariffavtaler. I tillegg vil jobbene på land forsvinne med de følger det vil få for bosetting i mange småsamfunn langs kysten.

50.000 nye arbeidsplasser

Men rundt halvparten av industriarbeiderne på lakseslakterier og i foredling er utlendinger allerede. Kan det ikke da være hipp som happ om disse arbeidsplassene befinner seg i Norge eller nede på kontinentet?

– Fiskeindustrien på land har i alle år hatt sterke innslag av utenlandsk arbeidskraft. Det har for eksempel vært svensker, finner, tamiler, russere og andre østeuropeere. For fagbevegelsen er det OK så lenge de blir godt behandlet, noe tariffavtaler legger grunnlaget for. Mange har bosatt seg i norske kystsamfunn og bidratt til å opprettholde bosettingen. Flere steder har faktisk vokst, eller fått snittalderen ned. Små steder har fått ei framtid. Vi tror faktisk at sysselsettingen i disse bygdene kan vokse med titusener i årene som kommer – dersom vi bearbeider mer av fisken på land i Norge, sier Pedersen.

Investeringer på vent

IntraFish har skrevet om Mowi (tidligere Marine Harvest) som har utsatt bygging av et nytt stort slakteri på Hitra i Trøndelag. Mange frykter at konsernet ser slaktebåt-saken an og holder investeringene tilbake, sjøl om Mowi benekter det.

– Jeg har fått flere telefoner fra oppdrettere og andre som bekymrer seg, særlig nedover kysten av Vestlandet. Det later til at mange, ikke bare Mowi, holder investeringer tilbake mens de venter på en endelig avgjørelse om slaktebåter kan bli alternativet til slakterier på land. Jeg registrerer at Mowi overfor IntraFish benekter at der er noen sammenheng, men jeg blir urolig. «Norwegian Gannet»-saken er meget stor og viktig. Konsekvensene kan bli enorme. Den dreier seg i siste instans om sysselsetting på land langs kysten. Og den dreier seg om omdømmet til laksenæringa. Og det er akkurat det omdømmet som vil avgjøre vekstmulighetene i Norge, sier forbundsleder Pedersen.

611ce2542eef82598405780097015b35 Den første norske oppdrettslaksen har passert samlebåndene hos Hav Line i Hirtshals. Slakteskipet «Norwegian Gannet» kan alene ta unna nærmere 15 prosent av den samlede norske lakseproduksjonen. Foto: Tomm W. Christiansen/DN

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.