Fredag ettermiddag sendte departementet derfor ut en høring for endring av loven.

«Det er fra en rekke aktører innenfor havbruksnæringen anført at det ikke foreligger tilstrekkelig lovgrunnlag for å kunne senke produksjonskapasiteten, og det er i flere fora kommunisert at det fra havbruksnæringens side vil bli reist søksmål mot staten med krav om erstatning dersom en beslutning om nedtrekk i produksjonskapasitet blir gjennomført», heter det i notatet.

Har mulighet i dag

Trafikklyssystemet som regulerer norsk havbruksnæring legger opp til at lakseproduksjonen blir nedjustert i såkalt røde produksjonsområder, altså der næringens påvirkning av miljøet i form av lakselus anses å være uakseptabel (det finnes også unntaksregler).

Systemet ble innført 15. oktober 2017, men ved første kjøring ble ikke produksjonen i de røde områdene tatt ned. To produksjonsområde fikk da rødt lys. Det var produksjonsområde 3, Karmøy til Sotra samt produksjonsområde 4, Nordhordland til Stadt.

Departementet mener at de allerede i dag har mulighet til å nedjustere produksjonskapasiteten.

«Når hjemmelsgrunnlaget likevel er omdiskutert i offentligheten og det vil kunne komme rettslige prosesser, ser departementet det som hensiktsmessig å foreslå endring av akvakulturloven. Rettslige prosesser er ressursmessig krevende for alle parter; det gjelder næringsaktørene, forvaltningen og domstolene. En lovendring vil kunne bidra til å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål», skriver de.

Utnyttelsesgrad – ikke nedtrekk?

I høringsnotatet kommer departementet med to forslag; enten et alternativ til akvakulturlovens §9, hvor det presiseres at departementet kan endre eller trekke tilbake en akvakulturtillatelse. Alternativt foreslår de at en ny bestemmelse om tilpasning av produksjonen av hensyn til miljøet.

«Det kan utformes en forskrift som regulerer utnyttelsen av tillatelser, eks. at tillatelseskapasiteten på eksisterende tillatelser innenfor et produksjonsområde ikke kan utnyttes med mer enn eksempelvis 94 % av pålydende MTB», heter det.

Sistnevnte er å foretrekke, mener departementet, og viser til at nedtrekket da «foretas på bakgrunn av en vurdering av den samlede påvirkningen fra havbruksnæringen i et produksjonsområde».

- Vederlag endrer ingenting

I høringsnotatet skriver departementet også at det faktum at de har tatt betalt for tillatelsene, ikke hindrer dem i å redusere dem.

«Vederlagets formål har ikke vært noe annet enn å ta inn en del av den verdien som tillatelsen representerer, og staten har ikke ved å ta vederlag signalisert at innehaveren får noen sterkere beskyttelse mot tilbakekall eller endringer», heter det.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.