NYHETER

Se alle artikler

Skolebok hevder gen fra mennesker er brukt i oppdrettslaks

Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet er en av flere som reagerer på at det i en lærebok videregående skole står at gen fra mennesker er brukt for at oppdrettslaks skal vokse raskere. Forfatteren forsvarer påstanden.

I en digital lærebok i naturfag i videregående skole står det at gen fra mennesker er brukt for at oppdrettslaks skal vokse raskere. Under kapittelet «genetisk forurensning» i den digitale læreboken står det videre at etter protester mot bruk av menneskegen, gikk en over til å bruke gener fra atlanterhavsflyndre. Her er teksten i det aktuelle kapittelet som omhandler dette:

«Oppdrettslaks fikk i en periode innsatt et gen for menneskelig veksthormon for at de skulle vokse raskere. Dette medførte mange protester, og man gikk over til å bruke gener for veksthormon fra atlanterhavsflyndre.»

Genmodifisert laks kan nå produseres og selges i USA

Les mer

Både oppdrettsnæringen og Veterinærinstituttet reagerer sterk på påstanden. Faktum er at det er ingen genmodifiserte produkter godkjente som matvarer i Norge. Forfatteren vil ikke opplyse hvor hun har påstanden fra.

Tendensiøst og feil

Fiskeribladet har forelagt hele kapittelet til fagdirektør for fiskehelse i Veterinærinstituttet Brit Hjeltnes.

993deff58d000d114a2cfc83c3e157af Brit Hjeltnes, fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Foto: Joar Grindheim

– Dette er sterkt tendensiøst og det er i tillegg feil. GMO er overhodet ikke brukt i norsk oppdrettslaks. Jeg vet at et selskap i USA har brukt gener for veksthormon i flyndre på laks, men i Norge har ikke dette skjedd. Slik artikkelen er skrevet, så skilles det jo ikke mellom for eksempel USA og Norge, sier Hjeltnes til Fiskeribladet.

Norge er størst i verden på lakseoppdrett. USA er å regne som en lilleputt i så måte.

Er pensum

Det er Nasjonal digital læringsarena (NDLA) som står bak artikkelen. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring.

Artikkelen kommer inn under faget naturfag og er altså rettet mot elver i den videregående skolen.

Kristin Bøhle er en av de to forfatterne til kapittelet om genetisk forurensning. Artikkelen ble skrevet i 2010, og det står at den ble oppdatert i 2017.

5d230fc34d6fca260ab5192e80da50cb FAGDIREKTØR: Kristin Bøhle fagredaktør for NDLA naturfag og biologi. Siden 1985 har hun jobbet ved Grong videregående skole. Foto: NDLA

Bøhle sier at kapittelet fremdeles er en del av pensumet.

– Det som står i kapittelet om GMO og oppdrettslaks er riktig, sier hun til Fiskeribladet.

Faktum er at næringsmidler og fôrvarer produsert fra genmodifiserte organismer ikke er tillatt omsatt eller markedsført i Norge med mindre Mattilsynet har godkjent dette. I dag er det ingen slike produkter på det norske markedet.

– Hvor har du dine opplysninger om genmodifisering av laks fra?

Nasjonal digital læringsarena

  • Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring.
  • Hordaland fylkeskommune er juridisk ansvarlige enhet for det interfylkeskommunale samarbeidet, der 18 fylkeskommuner deltar. Kun Oslo står utenfor.

– Det har jeg fra blant andre forskere på Ås, svarer hun.

Hun vil ikke opplyse navn på forskerne hun har opplysningene fra.

Ingen feil

– Det skal ikke være faglige feil. Det har vi jobber grundig med forskere for å få dokumentert, sier Bøhle.

Fiskeribladet nevner for Bøhle at det som står om GMO og oppdrettslaks er feil. Hvor har det eventuelt skjedd? Og er det i forbindelse med forskning, eller i kommersiell oppdrett?

Kristin Bøhle sier at hun vet at det har vært drevet forskning med GMO og oppdrettslaks. Hun er fagredaktør for NDLA naturfag og biologi, og har siden 1985 jobbet ved Grong videregående skole.

– Elevene som leser dette vil jo sitte igjen med et inntrykk at genmodifisering av laks har skjedd i Norge?

– Jeg tror at hvis jeg hadde ment at de ikke hadde skjedd i Norge, så hadde jeg presisert det i kapittelet, sier hun.

Bøhle sier videre at det er lenge siden hun har sett teksten hun skrev. Hun vil ikke utelukke at «noen andre» har vært inne i teksten og redigert den.

– Jeg har ikke et ønske om at noe skal fremstilles feil. Derfor vil jeg rette opp ting som ikke er sant. Jeg skal nå gå tilbake til mine kilder for å sjekke på nytt, sier Bøhle.

Ingen prestisje

Svein Gunnar Råen er medforfatter til kapitlet om genetisk forurensning i den digitale læreboken til NDLA.

Råen sier at de brukte kilder for å skrive kapitlet. Men at det er lenge siden, og at han ikke husker navnene på dem.

– Når Brit Hjeltnes påpeker at det som står om genmodifisering av oppdrettslaks er feil, har hun sikkert rett i det. Jeg har ingen prestisje i denne saken og Hjeltnes er en faglig kapasitet på dette området, sier Råen.

Råen sier at det er pussig at det ikke er noen som har reagert tidligere på innholdet. Det er tross alt åtte år siden kapitlet ble skrevet, sier han.

Videregående skole

Frode Reppe i Triton Kystfakta, sier at han er rystet over at disse usannhetene kommer på trykk.

– Målgruppen for dette, elever i den videregående skolen, får inntrykk av at det har vært drevet med GMO i Norge. Det er svært uheldig at et slik inntrykk skal få feste seg hos dem, sier Reppe.

Frode Reppe var for et år siden kommunikasjonssjef i NSL, som nå heter Sjømatbedriftene. Han sier at han reagerer på at ikke noen har kvalitetssikret kapittelet om genetisk forurensning til NDLA før det kom på trykk.

29310849349826da4639fc18c7ae79ad Frode Reppe Foto: Per Ståle Bugjerde

– For å si det slik: Ikke de mest ekstreme laksemotstanderne kunne ha skrevet noe slik i en åpen blogg, sier Reppe.

«Kunstig utvalg»

Reppe sier videre at det må være flaut for NDLA å la sine forfattere få skrive hva de vil.

I kapittelet står det at oppdrettsnæringen har gått bort fra å bruke gen fra flyndre, blant annet fordi det medførte en del misdannelser på laksen.

Videre står det: «Nå driver oppdrettsnæringen kunstig utvalg og avler på laks som klarer livet i fangenskap best mulig og vokser raskt.»

GMO

  • Den norske genteknologiloven definerer en genmodifisert organisme, GMO, som en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi.
  • I Norge er det ikke tillatt å bruke GMO i mat og fôrprodukter.
  • Hensikten med bruk av GMO er å overføre nye egenskaper til organismen som det ellers er vanskelig eller umulig å få frem gjennom vanlig avl.
  • I Norge er GMO i tillegg til å være en biologisk sak, også er spørsmål om omdømme.

Hjeltnes sier at hun reagerer på ordene «kunstig utvalg» i forbindelse med avl.

– Det er ikke snakk om noe «kunstig utvalg». Det avles på egenskaper i familiegruppene akkurat som det gjøres i landbruket. Nå brukes det genmarkører som et hjelpemiddel. Men avlsprinsippet har ikke endret seg. Og jeg vil understreke at det ikke brukes GMO i norsk oppdrettsnæring, sier hun.

Skremmende

Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, sier at det stemmer at det produseres GMO-laks i USA. Altså fisk som har fått satt inn et veksthormon fra en annen art. Men at Sjømat Norge har tatt avstand mot å genmodifisere laks, og i Europa har det aldri vært produsert GMO-laks, sier han.

Grøttum sier at Sjømat Norge tar avstand fra det som står om GMO og oppdrettslaks i kapittelet genetisk forurensning.

– At dette står i en lærebokartikkel er skremmende. Det gir et inntrykk av at det produseres GMO-fisk i Norge. Å relaterer dette til avl, hører ikke hjemme i noen artikkel da dette er direkte feil, sier han.

Grøttum sier at «vanlig avl» på laks slik det også drives i landbruket har vært en suksesshistorie for laksenæringen.