NYHETER

Se alle artikler

Fredagsintervjuet: Bioøkonomen

Om 70 år kan bioøkonomi være like viktig for Norge som petroleumsøkonomi er i dag.

Fakta om Reid Hole

  • Alder: 64 år og ei uke presis
  • Stilling: Dekan
  • Bosted: Bodø
  • Sivil status: Tidligere gift, ei datter, tre barnebarn

Det mener dekan Reid Hole ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland.

Han brenner for utvikling av norsk bioøkonomi.

- That is my mission in life, sier han til IntraFish på nynorsk.

- Bioøkonomi er den eldste form for økonomi; menneskene har drevet med den siden tidenes morgen. Vi kan produsere alt mennesket trenger gjennom biologiske prosesser: mat, fôr-råvarer, energi, medisiner -- you name it. Vi kan utvikle en økonomi som vil gjøre oss stadig mindre avhengig av fossile energikilder.

- Så du har planene klare for hva du vil gjøre når du blir fiskeriminister?

- Haha. Jeg har ikke rett partibok.

- Så hvilken partibok har du?

- Jeg har ingen.

- Så dersom, såfremt, i fall, du kunne bli fiskeriminister, hva ville du gjøre da?

- Jeg ville begynt med å få et forvaltningsregime for høsting av raudåte, den største fornybare biologiske ressursen som vi har som nasjon. Den kan omdannes til fiskefôr, kostholdstilskudd og ingredienser i farmasøytiske produkter. Deretter ville jeg stimulere til utvikling av en industri for dyrking, høsting og viderefordeling av tang og tare. Det vil forsyne oss med høyverdige protein-råvarer til akvakultur og landbruk, samt diverse funksjonelle ingredienser til matvarer, helsekost, medisiner, farmasøytiske produkter, kosmetikk med mer. For det tredje ville jeg stimulere til industriell produksjon av mikroalger som er rike på omega3-fettsyrer som kan brukes til fôr, mat og kostholdstilskudd. Da ville vi være godt i gang med å bygge en bærekraftig marin norsk bioøkonomi som blir viktig tilskudd til den flotte akvakulturnæringen vi allerede har.

Drivende energisk
Reid Hole kan umiddelbart virke mer enn en smule entusiastisk.

- Hvem i sjømatnorge vil du gi ros?

- Det er mange.

- Du får bare én.

- Bare én? Vel… Da vil jeg skryte av sjefen i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Han er en aktiv pådriver for å fortelle hvor viktig akvakultur er for utvikling av den norske bioøkonomien.

Forrige lørdag
Hole har lenge befunnet seg i skjæringspunktet mellom akademia og industri. Da trenger man pågangsmot.

Historien begynnte for 64 år siden, forrige lørdag, på garden Hole i Klepp kommune på Jæren i Rogaland.

Der var han odelsgutt.

Akvakultur syns han hørtes greit ut allerede som 12-åring. Da leste han om dansk dambruk i et blad. Og over eiendommen renner ei fin lakseelv. Men faren var skeptisk til guttungens påfunn, så der ble ikke gravd ut ørretdammer langs elvebredden på Hole.

19 år gamal drog guten heimefrå.

Den skal tidlig krøkes…
I Hærens sanitet på Lauhaugmoen på Gjelleråsen ved Oslo fikk han sjansen til lederopplæring. Og han fikk smaken på strategisk tenkning.

- Det er gjevt å få ting til gjennom andre folk, sier han til IntraFish.

Og i årene som fulgte skaffet han seg lederopplæring, gjennom arbeid, utdanning og diverse kurs i inn- og utland, blant annet i England og Frankrike. På CV'en har han blant annet lederutviklingsprogrammet til INSEAD, som er en handelshøgskole utenfor Paris -- og også én av de mest prestisjetunge i Europa på feltet.

Men først, etter militæret, bar det til daværende Norges Landbrukshøgskole på Ås, der han allerede på tidlig 70-tall tok kurs i akvakultur. Han hadde drømmen om ørretoppdrett på garden Hole ennå friskt i minne.

- Jeg deltok i radikalt studentarbeid på Ås. Etterpå var det vanskelig å få seg jobb. Det kan jeg åpent si i dag.

Så alternativet var videre studier, noe han har vært takknemmelig for siden.

Spenning på lab'en
En professor som han hadde som veileder, ba han reise til Bodø for å bygge opp en kjemi-lab og videreutvikle husdyrforsøkene på forsøksgården Vågønes, på Rønvikjordene midt i byen.

Den 27.juni 1977 troppet han opp på forsøksgården, men sekretæren der hadde allerede kjøpt returbillett til han med fly til Oslo. Hans daværende kone var lagt inn på sykehus for å føde hans eneste barn.

Hole har sjelden hatt anledning til å kjede seg.

I 1984 tok han doktorgrad i ernæringsfysiologi. Det er spennende -- for oss som driver med sjømat, inkludert støttefunksjoner i media.

Og 1.januar 1986 begynte han i Skretting i Stavanger. Der bygde han opp Skretting Aquaculture Research Centre, som har kontor i Stavanger og forskningsstasjon i Forsand kommune i Ryfylke i Rogaland. Han var administrerende direktør der i 12 år, samtidig som han ble forskningsdirektør på konsern-nivå.

Skretting var den gang en del av oljeselskapet BPs divisjon for fôr- og kjøttproduksjon. Hole jobbet i akvakultur-avdelingen.

I 1994 ble BP Nutrition splittet opp og solgt. En del ble overtatt av et selskap som etter hvert ble fôrgiganten Nutreco.

Karriere
Den tidligere unge radikaleren gjorde karriere.

Fra 1999 til to år ut i det nye årtusen var han direktør for teknologi og forretningsutvikling innen akvakultur i Nutreco, med kontorsted i Nederland.

- Det var år med utrolig mye reising, sier han i dag.

Det var pendling mellom Stavanger og Amersfoort i Nederland, Sørøst-Asia (særlig Thailand, Indonesia, Filippinene og Japan) og Sør-Amerika (særlig Chile, men også Argentina, Peru, Ecuador og Brasil).

Neste steg på karrierestigen var som direktør for mattrygghet i Nutreco, både innen akvakultur og landbruk.

Men så i 2005 var det stopp. Han ble rammet av kreft og trengte å roe ned, særlig når det gjaldt reising.

I nesten seks år drev han eget rådgivningsfirma. På kundelista sto blant andre amerikanske DuPont, som er ett av verdens største selskap innen kjemikalier. Og han var med å ta Aker BioMarine på børs i Oslo.

Tilbake til Bodø kom han i 2011, som dekan.

Allsidig energisk
Fritidsinteresser har han også tid til.

I sommer utsatte han ferien for å få med seg Leif Ove Andsnes. Han er Norges mest kjente pianist på 2000-tallet, ifølge Wikipedia. Andsnes spilte Beethovens fem pianokonserter fordelt over tre kvelder, som en opptakt til Nordland Musikkfestuke i Bodø.

Og nå har ikke Hole tid til å ta ut ferieuka som han hadde utsatt til sist i september.

Imens trøster han seg med jazz, rock, blues og visesang. Og friluftsliv, type jogging.

- Så Nordland Musikkfestuke i månedsskiftet juli-august var din siste kulturopplevelse?

- Nei, det var Parkenfestivalen i Bodø for to uker siden. Det er et aldeles nydelig arrangement, med alt fra lett utgåtte rockere til samtidige artister, sier han og ramser opp navnene på de unge og friske som er på vei opp, og som han foretrekker.

- Når det er fint vær, er der ikke noe vakrere sted i verden enn Bodø. Når du er på Parkenfestivalen i Rensåsen og ser sola gå ned uti havet til vakre akkompagnement, blir jeg rørt, nesten religiøs, fordi alt er så ubeskrivelig vakkert.

Glemsk
- Hvilken bok leste du sist?

- Alt som er av amerikaneren James Salter. Han skrev den da han var 87. Det er en fantastisk roman, bare helt fantastisk.

Hvis du blir påvirket av Holes entusiasme, kan du lese anmeldelsen (ikke til politiet men til) Dagens Næringsliv HER.

- Nå holder jeg på med Miraklenes by av Eduardo Mendoza. Handlingen utspiller seg i Barcelona.

- Du skulle bare si ei bok. Men hva skal du gjøre til helga?

- Herregud, det vet jeg ikke. Ingen planer. Vel, lese ut boka, gå noen turer. Jøss. På søndag reiser jeg jo til Dublin. Jeg er styreleder i en irsk stiftelse som driver med kunnskapsoverføring mellom akademia og industri. Den heter Aqua Technology Transfer. Det blir spennende, sier Hole og løper til et møte.