Det åpnes nå for at tillatelser til havbruk til havs tildeles som en egen tillatelsestype.
Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding tirsdag.
– Startskuddet til havbruk til havs har allerede gått og nå har vi fastsatt rammene for arealprosessen og for tildeling av tillatelser. Vi hadde regelverket på høring i vår, så nå er jeg glad for at vi har fått dette også på plass, og kan fortsette arbeidet med videre tilrettelegging for havbruk til havs. Det er fortsatt mange brikker som skal på plass, og nå kan vi bruke kreftene på dette, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i meldingen om at myndighetne har fastsatt endringer i laksetildelingsforskriften og produksjonsområdeforskriften - som en del av arbeidet med å legge til rette for havbruk til havs.
I forskriften står det at myndighetene kan ta betalt for tillatelsene, for eksempel gjennom auksjon eller fastpris. Dette blir bestemt for hver enkelt tildelingsrunde.
Det kan også tas betalt for å øke kapasiteten i tillatelser til havs som allerede er delt ut. De vil også innføres en tidsbegrensning på 25 år. Samtidig knyttes tillatelsene til en bestemt enhet og lokalitet.
De eksisterende grensene for dagens produksjonsområder flyttes også nærmere kysten.
– Spent på skattleggingen
Analytiker Axel Jacobsen i Arctic Securities sier han ser på dette som et steg nærmere at havbruk til havs kommer, i og med at det er progresjon hos politikerne.
– Det at de legger opp til begrensing på tid og mulighet for vederlag tror jeg ikke komme som noen overraskelse, gitt det som sto i høringsnotatet. Men hvordan man skal prise konsesjonene blir viktig opp imot hvordan de ønsker vekst. Staten kan ikke ta en for høy pris i lys av at det er ny teknologi med høy risiko og tidsbegrensninger på tillatelsene, sier Jacobsen til Intrafish.
Jacobsen tror spørsmålet om skattlegging vil være det største usikkerhetsmomentet for selskapene nå.
– Det er fortsatt mye som er uavklart, spesielt i lys av grunnrenten. Det spørs om slike tillatelser faller inn under grunnrenteskatten, eller om det vil gjøre det på et senere tidspunkt. Myndighetene bør være tydeligere på hvordan offshore-tillatelser skal skattlegges.
Det er store investeringer knyttet til utvikling av teknologi for havbruk til havs. Jacobsen mener at dersom det kommer grunnrente på tillatelsene, burde det være kontant refusjon, lignende slik man har i oljenæringen.
– Da vil man få cirka halvparten av investeringen tilbakebetalt første året, sier han og utdyper:
– I høringsnotatet står det at man skal få fremførbart underskuddet på investeringer, de store med mye profitt kan bruke underskuddet i gruppen. Men nye aktører som ikke har eksisterende drift, får et underskudd man må dra med seg til den dagen man tjener penger. Men hvis man gjør som i oljenæringen, vil man få halvparten tilbake i cash første året. Slik kan man skape tydelige rammevilkår for hvordan næringen skal skattlegges.
– Bør være vederlagsfritt i starten
Utror er et av selskapene som ønsker å etablere seg til havs. Daglig leder Olav- Andreas Ervik skriver i en epost til Intrafish at han mener disse reglene er et godt utgangspunkt for videre arbeid med havbruk til havs.
– Spesielt godt er det at det etableres en tydelig grense som sikrer god avstand ut til områdene for havbruks til havs som er et godt utgangspunkt for å ivareta biosikkerhet på de nye områdene.
Han sier de støtter forslaget om tidsbegrensning på 25 år.
– Vi har ikke sett det faktiske forslaget til forskriftstekst enda, men vi har spilt inn at det bør være åpning for å søke om forlengelse. Imidlertid bør periodene for forlengelse bedre tilpasses merinvesteringene som må gjøres for å forlenge levetiden på produksjonsanleggene utover opprinnelig levetid, skriver han.
Ervik skriver at de mener at tillatelser i innledende fase bør være vederlagsfrie, for å reflektere risiko og investeringsbehovet forbundet med etablering av havbruks til havs.
– Dersom det blir en auksjonsordning så bør denne være uten minstepris. Når det gjelder betalingsvillighet for havbruks til havs-tillatelser er det for tidlig å si noe konkret.
Han påpeker at de er skuffet over at tillatelsene knyttes til en bestemt enhet og lokalitet.
– Det betyr slik vi leser det at man ikke har tatt innspillene fra store deler av næringen og leverandørindustrien, der det ble påpekt at en lokalitetsbasert tilnærming kan øke risikoen for at enkeltaktørers prioriteringer vil kunne gå på bekostning av biosikkerhet for området som helhet.
Han legger til:
– Vi har en forventning om at myndighetene akselererer prosessen med gjennomføring av prekvalifisering og forhåndstilsagn slik at denne kan skje parallelt med konsekvensvurdering. En raskere prosess vil være en forutsetning for at norsk havbruk til havs fortsetter å ha et fortrinn tidsmessig.
Må få på plass tildelingsforskrifter
Hovedinnholdet i endringene gjelder regelverk for havbruk til havs. I korte trekk åpnes det nå for at tillatelser til havbruk til havs tildeles som en egen tillatelsestype.
– Vi må ha et solid regelverk som sikrer både folk, fisk og anlegg når vi åpner for etablering til havs. Ikke minst blir det viktig å sørge for at dette skjer på en bærekraftig måte og i sameksistens med andre næringer som bruker havområdene, sier Skjæran.
Laksetildelingsforskriften inneholder et nytt kapittel fire, som regulerer havbruk til havs, og produksjonsområdeforskriften har fått et nytt vedlegg som drar opp nye yttergrenser for produksjonsområdene der trafikklyssystemet gjelder.
– Nå skal vi i gang med å lage program for de offentlige konsekvensvurderingene som må være tilpasset det enkelte område. Vi må også få på plass tildelingsforskrifter som vil beskrive nærmere hvilke vilkår aktørene skal konkurrere på, avslutter Skjæran.
Salmar Aker Ocean: – Vil gå nøye gjennom reglene
Salmar Aker Ocean er det eneste selskapet som per nå har inne en lokalitetssøknad for havbruks til havs, med havmerden Smart Fish farm.
Styreleder Atle Eide i Salmar Aker Ocean skriver følgende i en epost til Intrafish:
– Vi vil gå nøye gjennom dette og gi våre innspill til myndighetene på riktig måte. Vi har i dag ikke noe behov for å kommentere dette i media.
Her er fakta om de nye reglene:
- Kongen i statsråd skal avgjøre hvilke områder som kan tilrettelegges for havbruk til havs. De aktuelle områdene gjøres til gjenstand for en offentlig, overordnet konsekvensvurdering. Etter denne er gjennomført, avgjør Kongen i statsråd om, og i tilfelle hvilke deler av, området som kan lyses ut for havbruk til havs. Departementet kan dele et område inn i flere «utlysningsområder», som lyses ut i konkurranse. Hvert utlysningsområde vil ha en fastsatt grense for maksimalt tillatt biomasse (MTB).
- Aktører som vinner frem i konkurransen, gis et forhåndstilsagn. Dette forhåndstilsagnet gir innehaveren rett til å søke om tildeling og klarering av lokalitet i utlysningsområdet. Tilsagnet gir ikke rett til etablering.
- Innehaver av et forhåndstilsagn skal sende inn forslag til prosjektspesifikk konsekvensvurdering til Fiskeridirektoratet. Det vil bli gitt retningslinjer for utarbeidelse av programmet i egen veileder. Direktoratet skal sende forslaget til program på høring til relevante sektormyndigheter og fastsetter programmet på bakgrunn av forslaget og innspill fra sektormyndigheter.
- Den prosjektspesifikke konsekvensvurderingen skal gjennomføres i samsvar med fastsatt program og skal sendes på høring sammen med søknad om en konkret lokalitet. Retningslinjer for gjennomføring av den prosjektspesifikke konsekvensvurderingen vil bli gitt i egen veileder.
- Etter gjennomføring av prosjektspesifikk konsekvensvurdering og tildeling av sektortillatelser fra relevante myndigheter, kan det tildeles akvakulturtillatelse til én spesifikk lokalitet innenfor utlysningsområdet som fremkommer av forhåndstilsagnet. Forhåndstilsagnet avløses av tillatelsen og tiltakshaver vil ikke ha noen rettigheter knyttet til resten av det opprinnelig utlyste området. Tillatelsen avgrenses i MTB.
- Det kan kreves vederlag for nye tillatelser- eller økning i produksjonskapasiteten på eksisterende havtillatelser, for eksempel gjennom auksjon eller fastpris med kvalifisering. Dette vil bli fastsatt gjennom forskrift for den enkelte tildelingsrunden.
- Tillatelsen knyttes til én bestemt lokalitet og ett bestemt akvakulturanlegg. Havtillatelsene kan ikke inngå i felles biomassetak med andre akvakulturtillatelser og heller ikke i samdrift eller samlokalisering. Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til overføring av produksjonskapasitet fra tillatelser innenfor produksjonsområdene ut til havtillatelser. Kapasiteten som flyttes vil kunne dobles, men den vil ikke kunne flyttes tilbake til produksjonsområdene.
- Havtillatelsene gis med en tidsbegrensning på 25 år
- I tillegg til det nye kapittel fire, har laksetildelingsforskriften fått en redaksjonell oppussing.
