– Det er en prinsippsak. Rett skal være rett, sier Odd Reidar Øie.
Avisinvestoren har nå gått sammen med investeringsselskapet Guntvedt Holding og opprører Hans Martin Storø og engasjert advokatfirmaet Selmer.
Selmer skal bistå investorene med å kreve såkalt skjønn, altså at rettsvesenet skal avgjøre hva som var riktig pris på aksjene i NTS da Salmar tvangsinnløste minoritetsaksjonærene som ikke hadde godtatt hverken det frivillige eller det pliktige budet.
– Prisen Salmar betalte for NTS-aksjene reflekterer ikke de reelle verdiene, mener Øie.
Laksekrangel i Rørvik
NTS var et børsnotert selskap med hovedkontor i Rørvik, nord i Trøndelag. Selskapet eide lakseselskapet Salmonor samt kontrollerende aksjeposter i lakseselskapet Norway Royal Salmon (NRS) og lakserederiet Frøy.
Rundt årsskiftet 2021/2022 begynte det som skulle bli en langvarig offentlig krangel å utspille seg gjennom børsmeldinger, pressemeldinger og ulike nyhetssaker. Eierne var uenige om veien videre, og en gruppering aksjonærer med tilknytning til Rørvik ønsket å selge selskapet.
- Ved oppkjøp av børsnoterte selskaper er det normal praksis at så snart kjøper sikrer seg kontroll over 90 prosent av aksjene, blir resten av aksjonærene tvangsinnløst og aksjen avnotert.
- Prisen aksjonærene som blir tvangsinnløst får, skal minst være den samme som i pliktige og frivillige bud som gjorde at hovedeieren fikk over 90 prosent av aksjene.
- Aksjonærer som blir tvangsinnløst kan kreve at retten fastsetter riktig pris dersom de mener at reelle verdier avviker fra den prisen de får betalt.
Odd Reidar Øie, som da var styreleder i selskapet, ville ikke selge. Det ville heller ikke Helge Gåsø fra Frøya, som var største aksjonær med 37 prosent av aksjene. Rørvik-grupperingen fikk imidlertid kontroll over 50 prosent av selskapet, og fikk etter hvert avtalt et salg til Salmar, selskapet fra Frøya grunnlagt av Gustav Witzøe.
I november 2022 aksepterte også Helge Gåsø budet fra Salmar, som dermed fikk over 90 prosent av aksjene. Dermed kunne Salmar tvangsinnløse Øie, Guntvedt Holding og de andre aksjonærene til samme kurs som de betalte Gåsø og co.
Prisen falt nær 40 prosent
Det frivillige budet fra Salmar besto av 24 kroner i kontanter pluss 0,143241 Salmar-aksjer for hver NTS-aksje, noe som tilsvarte rundt 120 kroner per NTS-aksje på det tidspunktet – eller 15,1 milliarder kroner for hele NTS.
Øie og familien eide drøyt fem prosent av NTS, en aksjepost som på det tidspunktet var verdt rundt 750 millioner kroner.
– Jeg kjøpte mine første NTS-aksjer tilbake i 1997. Det var en aksjemegler som foreslo at jeg som eide så mye aviser, også burde eie aksjer i noen som drev med distribusjon av aviser, noe NTS gjorde på det tidspunktet, sier Øie.
Gjennom 2022 falt Salmar-aksjen betydelig. Dette både som følge av den foreslåtte lakseskatten, samt spekulasjoner rundt hvordan NTS-kjøpet skulle finansieres, ifølge analytikere. På et tidspunkt var det også spekulasjoner om at Salmar ville forsøke å kansellere hele oppkjøpet.
Som følge av kursfallet i Salmar, ble det pliktige budet fra Salmar på 75,48 kroner per aksje. Det er nær 40 prosent mindre enn da tilbudet ble fremmet i februar 2022.
Øie synes heller ikke det pliktige budet, som var 100 prosent i kontanter, var attraktivt.
Misfornøyd
Øie-familien har fått oppgjøret sitt på drøyt 500 millioner for NTS-aksjene sine, men gir seg ikke.
– Jeg er misfornøyd med at aksjonærene nå sitter igjen med 75 kroner per aksje. Husk også at Mowi ville kjøpe NTS for 127,50 kroner aksjen, sier Øie.
– Verdiene ble vel vesentlig svekket etter det, gitt at det ble foreslått grunnrenteskatt?
– Det var det Mowi ville gi. Deres bud var 50/50 kontant og aksjer, og uten forbehold. Det var heller ikke bindetid på hvor lenge en måtte eie aksjene, sier Øie.
– Det er vel ikke Salmars feil at det ikke var tilstrekkelig oppslutning for Mowi-budet?
– Nei, det stemmer, men det viser at flere mente at NTS var verdt mer enn det Salmar betalte.
Øie sier at han ikke ønsker å tallfeste hva han mener er riktig pris på NTS – det vil han la retten avgjøre.
– Men det er mer enn 75 kroner aksjen. For meg og alle de andre aksjonærene som ble tvangsinnløst synes jeg at dette er så urimelig at vi akter å forfølge det rettslig.
I kampen om kontroll i NTS ble det avholdt en rekke ekstraordinære generalforsamlinger. Det var også klager til Oslo Børs og Børsklagenemda, uten at det ble medhold der.
– Er du en kranglefant, Øie?
– Nei, dette er en prinsippsak. Rett skal være rett.
Mener det er snakk om 100 kr aksjen
Hans Martin Storø jobber sammen med Øie om prosessen. De har nå også sendt brev til flere hundre småaksjonærer som ble tvangsinnløst for å få flere til å melde seg på i prosessen. Storø hadde kun få NTS-aksjer selv, men han forvalter investeringsselskapet Guntvedt Holding som fikk rundt 100 millioner kroner for sine NTS-aksjer.
– Vi er i prosess for å avklare hva som var riktig pris på NTS. Det kan være snakk om 100 kroner aksjen, eller opp mot 120 kroner, som Salmar i sin tid bød. For å komme fullstendig til bunns i dette kan vi også være nødt til å stevne Salmar for å få ut nødvendig informasjon fra regnskapet til NTS, sier Storø.
Storø er mannen som kjøpte 10.000 NTS-aksjer få minutter på det som var siste handelsdag for NTS. Disse aksjene kjøpte han til 77,2 kroner, selv om de ble tvangsinnløst for 75,48 kroner få dager etterpå. Allerede da varslet Storø at de ville kreve skjønn for å fastsette tvangsinnløsningskurs.
Det er som hovedregel den som tvangsinnløser, her altså Salmar, som må betale kostnadene med slike prosesser.
En mye omtalt sak i norsk presse om tvangsinnløsning av børsnoterte selskap, var saken om strømselskapet Hafslund. Der måtte Oslo kommune til slutt måtte betale 137,5 kroner aksjen til minoritetsaksjonærene, opp fra opprinnelig 96,75 kroner.
