ILA
  • Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussykdom hos laks, og er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og vill sjøørret
  • Viruset angriper primært cellelaget (endotel) som kler innsiden av blodkar og hjertet. Viruset er i samme familie som influensavirus
  • Siden 1993 har det i gjennomsnitt vært 10 utbrudd av ILA pr år i Norge, men i år er det kraftig oppgang i antall utbrudd og ekspertene er bekymret.
  • Veterinærinstituttet frykter at laksesykdommen ILA kan være en større trussel enn man først har trodd.

Kilde: Veterinærinstituttet og Mattilsynet

– Vi må være på vakt, eller så kan vi få et nytt skrekkscenario med stor smittespredning av ILA, sier Ole Bendik Dale til IntraFish. Han er seksjonsleder for akvatisk biosikkerhet ved Veterinærinstituttet.

Antallet utbrudd øker i år, og den geografiske utbredelsen likeså. Så langt i år har Mattilsynet stadfestet 16 ILA-tilfeller, og det er siden kommet inn flere mistanker om utbrudd. I hele fjor var det ti bekreftede tilfeller av den alvorlige laksesykdommen.

– Vi treffer på nye varianter av viruset, varianter vi ikke har sett tidligere. Det tyder på en utvikling til det verre. Det gjør oss bekymret over utviklingen, sier Veterinærinstituttets representant.

Sykdom som rammer hardt

Rundt 1990 fikk ILA den spede norske laksenæringa ned i knestående. Det tok rundt tre år å få kontroll på sjukdommen.

Rundt 2005 tok ILA nesten knekken på hele laksenæringa på Færøyene. Alle sjøanlegg ble brakklagt samtidig.

I Chile tok ILA nesten knekken på laksenæringa rundt 2007.

Bare tanken på ILA tar fra lakseoppdretterne humøret.

Nye former for utbrudd

Dale holdt torsdag et foredrag om den alvorlige laksesykdommen på det tradisjonsrike Lofotseminaret, som hvert år arrangeres av fiskehelse-selskapet Stim.

Etter foredraget utdyper han noen av poengene:

– Vi ser nå flere utbrudd til dels kort tid etter sjøsetting. Vi tenkte tidligere at settefisk-fasen var fri for ILA, at smolten møtte sjukdommen i sjø, at utbruddene kom på tampen av produksjonsperioden når fisken var slaktemoden. Men nå blir de økonomiske tapene større. Timingen er et problem når man har brukt store ressurser på å fôre opp en fisk som ikke kan høstes. Det blir bare plunder og heft for slakteriene å ta unna fisk for eksempel på bare 1,3 til 1,5 kilo.

Ufarlig blir farlig

Dale frykter at ILA finnes i HPR0-varianten av viruset i settefiskanlegg.

– Denne varianten er i utgangspunktet ufarlig, men hvis den finnes permanent i anleggene, kan den over tid bli patogen [farlig].

En annen bekymring er at det kan ta tid før smitte bryter ut i sjukdom.

– Skjult ILA-smitte kan være vanskelig å oppdage. Vi er usikre på hvor effektive testmetodene er. Hvis der går én million individer i et anlegg og der bare er et fåtall som bærer viruset, hvordan kan man være sikker på at man tester riktige individer? Testing er til hjelp, men ikke noe en kan stole blindt på, biosikkerhetstiltakene må være på plass.

Stygge utsikter

Dale poengterer, slik IntraFish tidligere har rapportert, at antallet utbrudd allerede befinner seg på fjorårsnivå - og over.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det se stygt ut, men det er ennå for tidlig å gjøre opp status. Vi maner oppdretterne til forsiktighet, til å være på vakt. Dette blir en dugnad.

Dale sier at biosikkerhet må bli viktigere når det gjelder drift og regulering av næringa.

ILA som velsignelse

– I foredraget ditt antydet du at ILA også kan være en velsignelse. Hva i herrens navn mener du med det?

– ILA-trusselen gjør at vi holder oss på alerten. Trusselen sørger for at vi har systemer som kan takle smittsom sjukdom generelt. Vi kan derved møte også nye smittestoffer med høy biosikkerhet, sier han og legger til at kontroll med ILA har vært en viktig årsak til at laksenæringa er blitt en suksess.

Oppsummering av Dales foredrag. Foto: Bent-Are Jensen

Fikk SAS på nakken

Dale har jobbet med oppdrettslaks siden 1985. Han var med da sjukdommen første gang ble oppdaget i et anlegg på Bremnes i Hordaland i 1984–86. Den nye sjukdommen fikk navnet Bremnes-syndromet – inntil en sint ordfører ringte og ba veterinærene om å finne et nytt navn. Han ville ikke at kommunenavnet skulle beheftes med en sjukdom.

Den nye laksesjukdommen fikk da navnet Salmon anemia syndrom, forkortet SAS, noe som fikk en direktør i flyselskapet til å ta kontakt.

Men ingen ansatte ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i Bærum har hittil tatt kontakt.

Les også:

Mistanke om at noen ILA-tilfeller kan skyldes endringer i viruset

Flere ILA-utbrudd så langt i 2020 enn i hele fjor