– Selv om man i uke 49 har den laveste prisen siden 2012 i desember, vil jeg oppsummere året som noe positivt. Som et turbulent, men tross alt oppløftende år, når man ser hvordan det går med chilenske laksenæring og andre næringer. Vi må ha ydmykhet med tanke på det. At prisene er noen prosent lavere enn det de fleste har budsjettert med får så være, sier Brede Løfsgaard.

Han er salgssjef i Cermaq Norway og har ansvaret for salg av alt av Cermaqs norske fisk – og også chilensk laks inn til Europa.

Cermaq solgte 72.000 tonn norsk laks i regnskapsåret 2019 – en økning på 30 prosent fra året før.

Kommet styrket ut

Korona kom med et smell og bekymringene for hva det faktisk kom til å bety for næringen var stor i starten.

– Det ble det samme smellet alle, ikke bare i laksenæringen, men hele verden. Hva skulle man tro. Det ble å løpe fra krisemøte til krisemøte for å vurdere hva dette ville bety – og tegne et «worst-case»- scenario. Man måtte se for seg at viktige deler av samfunnet ikke kunne fungere, men slik ble det definitivt ikke, sier han – og mener laksen har kommet godt tilbake og vil komme styrket ut av krisen.

– Jeg skal være ekstremt glad for å jobbe med laks – før krisen var jeg også glad for det – men jeg blir ikke mindre fornøyd når det kommer sånne kriser og man ser virkelig hvor robust laksen er – noe vi også har argument for tidligere. Først og fremst hvor robust den er i dagligvare med den prisøkningen vi har hatt det siste tiåret.

Segmentskifte

Men den fullstendige endringen i spisevanen til folk og segmentskifte fra restaurant til dagligvare – var selskapet spente på hvordan ville løse seg.

– Markeder reagerte forskjellig. Første måneden eller to gikk det i mange forskjellige retninger, men det gikk ikke lang tid før kjernemarkedene våre i Europa viste veldig styrke. Så var det selvsagt Kina som var nede – og det var nede i USA. Det er også økt tilførsel i Europa som har holdt prisene nede gjennom sommeren, og ikke bare dårlig etterspørsel. Vi har sett spesielt utover sensommeren og høsten –at kjernemarkeder som i Tyskland, Frankrike, Spania og Italia hadde en veldig fin utvikling helt frem til lockdown nå. Det vil jeg si er nesten i overkant av hva man kunne forventet.

Laksen forblir nå i større grad i Europa.

– Man ser at der hvor 74 prosent av fisken før korona tredde i kraft forble i EU – er det nå 77 prosent av den norske laksen som forblir i EU. Det er en lignende profil for færøysk og skotsk laks. Det er ganske mye større trykk her i Europa, slår han fast.

Sømløs logistikk til Europa

For Chile har det vært et tøffere år med store flyfraktutfordringer, streik og veiblokader.

– De har hatt utfordringer på et annet nivå enn Norge har hatt. Jeg mener det har vært nesten tåredryppende hvor sømløst det har gått i Europa med transport. Den delen av verdikjeden har ikke begrenset tilførsel til markedet. Men transporten ut av Europa har økt dramatisk på pris både østover og vestover, som også førte til at det ble mer fisk i Europa, sier han – som likevel trekker frem en positiv trend i USA:

– Det som er overraskende faktisk er hvis man ser på tallene så langt i år sammenlignet med i fjor, så er det omtrent like mye fisk som har gått til USA i år som i fjor fra Norge. Mange ser på helfisk-statistikken, den er sterkt ned. Helfisk er storfisk – og den går til restauranter og hoteller. Men dagligvare har økt på – få fersk filet har kommet mer og mer utover høsten.

Selv om det har vært flere utfordringer knyttet til Kina, er Løfsgaard mer optimistisk her.

– Adferden til kineserne er nesten tilbake til normalen, folk er ute og spiser og det er lave koronatall offisielt. Det er skjørt det hele – vi ser det ikke så tydelig på den norske eksportstatistikken, men ser man på eksportstatistikken inn til Kina fra Tasmania, Chile og Færøyene er Kina i en god trend og er akkurat nå omtrent halvveis tilbake til normalen for laks totalt. Det er veldig viktig at forbruket av laks er tilbake i Kina.

Valutaen hjelper på

– Hvordan vil korona slå ut på resultatet for Cermaq?

Det er for tidlig å si om hvordan det slår ut på resultatet konkret. Vi har avvikende regnskapsår også. Men generelt for næringen ser det ikke så gærent ut, hvis man sammenligner så langt i år med samme periode i fjor. Valutaen har hjulpet mange her. I norske kroner ser det ikke så ille ut. Valutaen har reddet mye av de norske prisene, sier Løfsgaard.

Løfsgaard ser positivt på lakseåret 2021.

– «Nothing drives demand like crisis», sies det. Vi har i alle fall sett det før hvor vi har hatt lave priser, der kommer etterspørselen og prisene veldig tilbake. Vi kan gå tilbake til 2011/2012 hvor man fikk en bra oppgang etter en periode med svært lave priser.

– Vi ser for eksempel også i det amerikanske markedet at markedsprisen kommer raskere forbrukeren til gode. Det alene vil føre til økt etterspørsel etter laks. Det er viktig å ta med seg at vi har aldri spist mer laks enn vi har gjort dette halvåret i verden.

Han tror at neste år vil gi en global nullvekst – hvor Chile ifølge Kontalis siste rapport er ned 14 prosent – og Norge er opp fem prosent.

– Så kommer vaksineutrullingen gradvis og foodservice kommer tilbake, restauranter åpner, og alt kan være fryd og gammen igjen. Vi mener at mange av de konsumentene man har vunnet gjennom dette segmentskiftet ikke nødvendigvis blir borte når restauranter igjen er åpne, og det kan bli en slags dobbelteffekt når folk skal ut og spise igjen. Man kan lett se for seg i en sånn situasjon at etterspørselen er større enn tilbudet, som globalt er rundt null. Og spesielt da jo lenger man kommer ut i året. Det blir ikke skrikende manko, men grunn til å være optimist når man kommer over lockdown-kneika.

Les også:

Stør-selskapet Polarfisk jakter nye investorer til luksuskaviar

Dansk EU-toppolitiker med krast brev om produksjonsfisk, mener det kan skade Norges forhold til EU