Hun er en av dem i Norges diplomatiske korps som har mest greie på lakseoppdrett. Og oppdrett er det kontaktpunkt på næringsliv som er viktigst for de to land. I Sør-Amerika har hun utmerket seg som en profilert talsperson for norsk laksenæring. Akvakultur-bakgrunn Hun er gift med Åsmund Baklien som har jobbet med oppdrett i et par tiår. Han representerer nå Pharmaq (tidligere Alpharma) i Chile. - Jeg var så heldig at jeg fikk følge med mannen min til Svanøy [i Flora kommune, Sogn og Fjordane], der han var bestyrer for Svanøy Stiftelse i tre år. Stiftelsen hadde fem anlegg og drev hele produksjonsyklusen. Der lærte jeg for første gang om smolt, settefisk, matfiskproduksjon og stamfisk. Det var midt i den verste [lakse-]krisen i 1990 og '91, så det var harde tak økonomisk for Stiftelsen den gangen. Det skriver Brøther i en epost der hun svarer på en rekke spørsmål fra IntraFish. - Jeg fikk stor respekt for næringen, og den innsatsen som ligger bak hver ferdigslaktede matfisk, fra forskning gjennom fôr og håndtering av fisken. Vi hadde veldig flinke folk som måtte stå på under vanskelige forhold, forteller hun videre. - På kanten av ærekrenkning I fjor kjørte Dagbladet en serie artikler med søkelys på norsk oppdrettsnæring i Chile. Avisen gjorde et poeng ut av at Brøther var gift med en mann i laksenæringa. - Denne saken hadde som ugangspunkt en kritisk og helt legitim debatt om globalisering, men fikk en vinkling som ble både sær og lite etterrettelig både hva gjaldt dekningen av Cermaq som selskap, og av ambassaden og mitt eget arbeid på området. Dette var da også en grunn til at ingen andre media fulgte opp. Mitt eget syn er at Dagbladet i forhold til meg og mitt arbeide var på kanten av ærekrenkning, og det er klart det setter spor, skriver hun. Ikke bare lakseambassadør Brøther har tidligere vært stasjonert i Venezuela, Spania og Danmark -- siste sted som presse- og kulturråd. Fiskeri har ikke vært et spesialområde for henne tidligere, men hun har jobbet en del med bærekraftig utvikling og behandling av havrettslige spørsmål i FN. I UD har hun også jobbet med informasjonsspørsmål rundt norsk vågehvalfangst. - Var kunnskapen din om oppdrett en årsak til at UD ønsket å sende deg til Chile? - Nei, det tror jeg overhodet ikke. Utslagsgivende var nok min bakgrunn fra Latin-Amerika, og at jeg var en av de få spansktalende diplomatene i UD-systemet. Jobben som ambassadør er da også å bidra med analyse, kontaktnett og norgesprofilering på et temmelig bredt spekter av saksfelt. Laksenæringen er bare ett av disse feltene jeg har jobbet med. Trøkk fra næringslivet- Hvorfor ville du til Chile i utgangspunktet? - Jeg hadde hørt mye om Chile opp gjennom årene. I norsk UD har ambassaden i Chile også en stolt og godt kjent historie med innsatsen under Pinochet-regimet. Det har vært en ettertraktet post med høyt profilerte og flinke ambassadører. Så både gjennom ambassadør Frode Nilsen og andre hadde jeg hørt mye spennende om Chile og forholdene her. Santiago er også en av de ambassadene som hadde potensialet i seg til mye aktivitet, på grunn av ”trøkket” fra næringslivet, kultur og folk-til-folk arbeid. Tett avstandskjærlighet- Hva er det med nordmenn og Chile? Hvorfor er så mange av oss opptatt av et land så langt borte som det nesten er mulig å komme? - Vi i Norge har lært om Chile gjennom de mange eksilchilenerne, tror jeg. Det er et land som mange oppfatter som veldig likt Norge, og at vi står nærmere chilenerne som folkeslag enn hva tilfellet er med andre latinamerikanere. Delvis er vel dette en myte -– men den har faktisk vært viktig for meg å bruke i norgesprofileringen. Det er morsomt for meg når også chilenerne forteller hva de vet om Norge. "Vår bror i nord”, sier de. Det betyr at også ambassadens arbeid for kulturfremme og informasjon har virket. Ambassadør også for Peru og Ecuador- Har oppdrett vært det viktigste saksområdet ditt i Chile? - Jeg har prøvd å bruke en del tid i Sør-Chile og å bli kjent med og sette meg inn i oppdrettsnæringen. Det betyr at jeg har et bredt kontaktnett både når det gjelder chilenske og norske oppdrettsinteresser her. Men egentlig er det vel generell næringslivsfremme som har tatt mest tid. Vi har blant annet bygget opp et norsk-chilensk Handelskammer som har oppgaver langt ut over sektorinteressene innen oppdrett. Jeg har delt min tid mellom dette, og det politiske samarbeidet, samt å fremme norsk kultur. Jeg er også ambassadør for Peru og Ecuador, så det har vært mye tid på reisefot, ikke bare til hovedstedene, men langt inn Andesfjellene og jungelen for å besøke ulike norske hjelpeprosjekter. Ikke bare harmoni- Er oppdrett et konfliktfylt tema i forholdet mellom de to land? - Jeg vil si det er et tema med dynamikk, og hvor det er et stort potensial både for samarbeid, tette bånd -– og konkurranse og konflikt. De store norske investeringene i bransjen, og det faktum at 15 norske bedrifter opererer innen det chilenske lakse-clusteret i 10. region, gjør at norske og chilenske interesser mange ganger går sammen. Men av og til skiller de lag, for eksempel når de to produsentlandene kjøres opp mot hverandre som konkurrenter med ulike typer handelshindringer på det samme markedet. Landene har også såpass ulik historie og struktur innen næringen at interessene blir for forskjellige. - Vil framtida for chilensk-norsk samarbeid på oppdrett bli mer konfliktfylt og preget av en hardere konkurranse enn hittil? - Det er vanskelig å spå – men at det kan harde til på de ulike markedene, er det vel liten tvil om. Skryter av konkurrenten- Hva er skjedd på området oppdrett i løpet av di tid i Chile? - Det har skjedd utrolig mye, blant annet har næringen en helt annen konsolidering, profesjonalitet og modernitet. Chilenerne omstiller seg raskt og tilpasser seg markedet, kanskje i mye større grad enn Norge. De har nylig startet et omfattende arbeid på miljøsiden. Det er også der, og på arbeidsstandarder, de har de største utfordringene. Diskriminering- Hva har du fått til på dette området? - Jeg mener jeg har bidratt til økt samarbeid og til å befeste de norske interessene i chilensk oppdrett. Jeg har i jobben min også kunnet være bidragsyter i den politiske dialogen som har vært mellom Chile og Norge på dette området. Norge er blitt mer synlig i Chile og i oppdrettsregionen i sør. Jeg tror kunnskap om andre aspekter ved det norske samfunn er viktig som et bakteppe for chilenernes syn på oss, og vår tilstedeværelse her. Mitt bidrag har vært å fremstå som dialogpartner og å vise at norske myndigheter står bak norske næringsinteresser i landet. Jeg har også agert i enkeltsaker der det har vært mistanke om mulig diskriminering av norske interesser, både innen oppdrett og på andre norske innsatsområder i Chile. Dette er en viktig oppgave for en ambassade, som jo også har bra tilgang til myndigheter på øverste nivå, når og hvis det er nødvendig. Uskyldige blå øyne- Hva gjenstår? - Denne jobben innebærer stadig nye utfordringer, men jeg tror man kan fortsette etter de aksene jeg har jobbet etter; tett dialog, flittig bruk av kontaktnett, norgesprofilering og nært forhold til de politiske myndighetene. Det er viktig at EFTA-Chile avtalen, som trer i kraft nå, utnyttes til felles beste og blir en ny bro i det kommersielle forholdet. Chile og Norge utfyller hverandre på så mange områder; det gjelder bare å utnytte mulighetene. - Hvordan er sjansene for at chilenerne kjøper seg inn i norsk laksenæring i Norge? - Min spådom er at dette vil skje, men det er umulig å si når og i hvilket omfang. - Hva er holdningen til Norge og nordmenn i chilensk oppdrettsnæring? Hva mener de egentlig om oss? - Chilenerne ser nok på nordmenn som litt uskyldige og blåøyde, men pålitelige og ærlige mennesker som har meget til felles med dem selv. Jeg tror de beundrer vår sosiale modell, men er kanskje ikke like villige til å betale kostnadene for for eksempel [sosial] utjevning. Gratis gode råd- Har du råd til nordmenn som vil satse der? - Nordmenn skal være klar over at chilenerne er drevne forretningsfolk og at de ofte kan være litt kortsiktige i forhold til oss. Nykommere bør søke råd hos andre nordmenn i området og benytte seg av kompetansen i Handelskammeret og på ambassaden. Firmaene trenger også gode jurister i startfasen. Og så gjelder det å ikke bare komme på snarturer, men å være til stede, bli kjent og akseptert som forretningspartner. Jeg behøver vel nesten ikke si det, men spansk er en forutsetning for å kunne operere her. - Har nordmenn i Chile tilstrekkelig kunnskap om Chile? - Mange har mye kunnskap og den skal man ta vare på. Jeg tror det er viktig at denne formidles og kanskje systematiseres mer enn vi har gjort til i dag. Her har også Handelskammeret en viktig rolle. - Tror du at flere nordmenn vil satse i Chile framover? - Ja, vi ser nykommere nå på andre felter enn oppdrett. Det er gode muligheter for at det blir større innsats for eksempel på vannkraftsektoren, og også andre felter som norsk mat og andre forbruksvarer, skriver Brøther.

Chile-ambassadør Mona Brøther takker av