Sammenliknet med norske oppdrettere har chilenerne vært lite offentlig frittalende. Uttalelser må ofte tolkes, og stilen deres kan danne grunnlag for en vitenskap à la kremlologi. I et intervju med Chiles største næringslivsavis, Estratégia den 8.januar, letter imidlertid José Ramón Gutiérrez på sløret. Han er eier og styreformann i oppdrettsselskapet Multiexport SA som for tida er Chiles største med en andel av landets lakseeksport på drøyt sju prosent. Forventet omsetning i år er 20 prosent opp eller 85 millioner dollar. Til neste år er forventet omsetning 100 millioner dollar. Selskapet er eid av fem chilenere: Alberto Pedregal, Martín Borda, Carlos Pucci, Hugo Pinto og Gutiérrez. Gutiérrez' tale i intervjuet er uvanlig klar. Uttalelsene hans kan tolkes som en kritikk av økende norsk tilstedeværelse i Chile, men også som en kritikk av at chilenerne sjøl ikke er flinke nok. De klare spark til Norge er imidlertid nokså oppsiktsvekkende. - Det ryktes at Multiexport er til salgs? - Det er både sant og usant. Det som skjer er at generelt sett har chilenske selskap en større verdi i utlandet enn her heime. Siden økonomiene globaliserer seg, er prisen som for eksempel europeiske selskaper er villige til å betale, høyere enn den som eventuelle chilenske investorer kan legge på bordet, svarer Gutiérrez. I fjor kjøpte norske interesser tre av Chiles største selskaper. Ett av dem var Mainstream som ble kjøpt av Statkorn Holding. - Anser De summen som ble betalt for Mainstream som en god? - Prisen var god hvis man sammenlikner med prisene på det chilenske markedet. Prisen var imidlertid lav hvis man ser på verdien av Nutreco på den hollandske børsen eller verdien for Fjord Seafood eller Pan Fish på Oslo Børs. - Har De mottatt tilbud om kjøp av Multiexport? - Nei. Men vi har fått henvedelser fra utenlandske investorer. Vi kan ikke benekte at der har vært ført samtaler. Gutiérrez poengterer at eierne ser på Multiexport som ei langsiktig investering. Derfor må bedriften tilpasses "den nye orden", det vil si næringas nye internasjonale struktur. Han sier at et selskap ikke bare må dekke de viktigstre markedene, men også befinne seg i de fleste viktige områder der det produseres laks. - Er det på grunn av høye fraktpriser? - Det er ikke noe mysterium for noen at for å angripe de europeiske markedene må man drive produksjon på Det gamle kontinent. Flyfrakt er forferdelig dyrt. Likeledes må man produsere i Canada, USA eller Chile hvis man skal drive stortstilt eksport til det nordamerikanske markedet. Gutiérrez forteller at en laksefilet med skinn selges for 2,70 dollar per pund og av dette utgjør flyfrakt rundt en halv dollar. - Multiexport må bli global. Der fins ingen annen mulighet. I denne næringa er globalisering sannsynligvis enda mer viktig enn i andre næringer. Laks produseres i svært få land, mens den selges til svært mange land.

Vurderer forskjellige strategier Gutiérrez røper at selskapet vurderer "alle" muligheter for å bli global. - For eksempel er ett alternativ at vi slår oss sammen med et chilensk selskap for å investere i utlandet. IntraFish har allerede skrevet at han har vært i Norge for å se på norske selskaper. Det er en nyhet som enkelte tunge aktører i Chile ikke trur på og som de har kommunisert tydelig til IntraFish, men IntraFish' tipser var en velinformert chilener. Gutiérrez' uttalelse kan tolkes til IntraFish' fordel, men er likevel ingen bekreftelse. - Et annet alternativ er at vi slår oss sammen med et europeisk selskap for deretter å utvikle Multiexport. Et tredje alternativ er er å finne investorer som kan bidra til at vi tar ledelsen i markedet. Gutiérrez vil ikke si om selskapet er i ferd med å inngå avtale med noen ennå. Han poengterer at ingen av eierne ønsker å selge seg ut. - Vi anser oss for ennå å være for unge for å kvitte oss med selskapet. Han mener det ikke fins andre næringer det er mer profitabelt å investere i, sjøl om lakseprisene for øyeblikket er for nedadgående. - Vi finner det vi holder på med nå, som både meningsfylt og morsomt. Vi ser på framtida med stor optimisme. I tillegg ser vi på denne næringa som en av de få der vi som næringslivsledere har et voldsomt ansvar. - Hva mener De med det? - Chile er ett av de land i verden som produserer mest laks. Jeg synes ikke om at det kommer næringslivsfolk fra andre breddegrader for å virkeliggjøre prosjekter som burde være chilenernes egne. Jeg ønsker ikke å avslutte med å måtte spise i meg de ordene, men for øyeblikket ønsker jeg å tru at utfordringa vår framover er å reise det chilenske flagget. Ikke bare av stolthet av å være chilenere, men også fordi næringa både er meningsfylt og morsomt sett fra et næringssynspunkt. - Mener De at chilenske næringslivsledere burde lede an i verdensmarkedet for laks? - Ikke alle, fordi på dette nivået trengs en bestemt kapitalbase og størrelse for å kunne ta ledelsen. Multiexport har ennå den muligheten. Avisens journalist spør så om Multiexport planlegger å gå på børs for å begynne med produksjon i andre deler av verden. - Når et selskap planlegger å bli globalt og stort, eller å slå seg sammen med andre, er det å gå på børs den eneste måte å oppnå likviditet når det gjelder investeringer. Det er mer en nødvendighet enn et ønske. Gutiérrez sier klart fra at selskapet vil notere seg på en utenlandsk børs.

Oslo Børs ett alternativ - Norge er ett alternativ, sjøl om børsen der er veldig liten. Det kan også bli Amsterdam eller New York. I alle fall må vi først bli globale. Jeg mener at vi må begynne å produsere laks i Nord-Amerika og i Europa. Grunnen til at Gutiérrez ikke vil på børsen i Santiago, er at den ennå ikke verdsetter lakseaksjer høyt nok, sammenliknet med andre børser. - Nordmennene investerer i Chile fordi fortjenesten her er høy, sier Gutiérrez. Han poengterer at for de store selskapene er det nødvendig å være til stede overalt der det produseres mest laks. Han mener også at noen selskaper på europeiske børser var nødt til å kjøpe i Chile for å holde løfter til aksjonærene. - For eksempel gjelder det Fjord Seafood som gikk på børs 13.september 2000. Ett av løftene på Fjords "road show" var at selskapet skulle bli globalt. For at aksjen skulle stige i verdi, måtte selskapet på handletur. Gutiérrez sier at Chile kan bli en større lakseprodusent enn Norge. Allerede i 2001 vil chilenerne kunne puste nordmennene i nakken.

Chile for chilenere - ikke nordmenn