28. september sendte regjeringen sjokkbølger gjennom oppdrettsnæringen da de la fram forslaget om grunnrenteskatt på havbruk. Onsdag 31. mai ble dette avgjort av Stortinget. Hele 31 stortingsrepresentanter hadde tegnet seg opp på talerstolen da debatten startet. Den ble etter hvert utvidet til 42.

Det skjer etter at regjeringspartiene fikk med seg Pasientfokus og Venstre til å få ned skatten til 25 prosent.

Frp og Høyre varslet i helgen at de ville presse fram full sal i Stortinget under avstemningen. I håp om at det da ikke vil bli flertall. Det håpet var Rødt med å drepe tirsdag da de også varslet at de vil støtte forslaget.

Mens det går mot flertall for regjeringens forslag vil det også komme et forslag på vegne av SV og Rødt ifølge Stortingets oversikt. De ber om 44,9 prosents skatt. Dette forslaget har ikke flertall.

Forslaget ble vedtatt like etter klokken 15.10. Men før det ble det debattert i timesvis.

Dette er forliket

Forslaget bygger på modellen lagt fram av regjeringen, med følgende endringer:

  • Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 % til 25 %.
  • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 % til 75 %.
  • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
  • I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
  • Bunnfradraget blir værende som foreslått i proposisjonen.

Debatt i gang

– Jeg er glad for at vi får et tverrpolitisk og et bredt flertall, sa Geir Pollestad (Sp) som innleder debatten som saksordfører fra finanskomiteen.

Han viste til at det har vært en tøff prosess med å lande skatten, men at det har vært en bred prosess.

– Jeg er trygg på at vedtaket vi gjør i dag vil stå seg over tid.

Linda Hofstad Helleland (H) tok ordet etterpå.

– Dette er noe av det verste stortinget har måtte forholde seg til. Må si spinndoktorene til regjeringen har jobbet hard i det siste, når de spinner historien om at havbruksnæringen har fått lavere skatt, sa hun.

Pollestad svarte videre at han fortsatt ikke vet hvor Høyre mener om grunnrenteskatt. Han mener de har sviktet i prosessen.

– Det som har forundret meg mest i disse månedene er at jeg fortsatt ikke vet hva Høyre mener i saken, sa Pollestad, og viser til Færøysk modell, selskapsskatt og produksjonsavgift som områder han mener Høyre har pekt på. Helleland viste tilbake til at Senterpartiet har gått fra å være imot skatten, til å være for den nå.

– Det å gå og love at man er imot grunnrenteskatt om man kommer i regjering, til å snu, og innføre grunnrenteskatten er imponerende. Det er derfor vi har fått vestlandsopprører, Kystbrølet i Trøndelag, ordfører som er bekymret. (..) Hva er det Pollestad forstår som hans egne ordfører bedrifter og folk langs kysten ikke forstår? Spurte Høyre-representanten.

– Våre ordfører har gitt klar beskjed, vi har fått harde tilbakemeldinger. Vi har hatt en god prosess, vi har justert saken. Jeg tror våre ordfører er klare til valgkampen og stå opp og forsvare dette. Fordi at dette er noe som næringa om 10–15 år vil si: Se, vi bidrar til lokalsamfunnet og fellesskapet. Og se vi har hatt fantastisk vekst også etter grunnrenteskatten ble innført, svarer Pollestad.

Vedum: Glad for forlik

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gikk på talerstolen og dro linjer tilbake hundre år i tid for å vise hvor uenig man har vært politisk på vannkraft, senere på grunnrenteskatt i oljenæringen på 1970-tallet og nå havbruk.

– Flertallet for grunnrenteskatten er mye bedre i salen. Rødt stemmer subsidiert for forslaget. SV protesterer litt, men de er for grunnrenteskatt. Krf også, men vet ikke hvor de vil stokke beina i dag. Det er et flertall for grunnrenteskatt i salen, påpekte Vedum.

Helge Orten (H) ville ha svar på hvorfor Sp har endret mening fra å være imot for to år siden til i dag. Det fikk han ikke svar på.

– Vi har et bunnfradrag fordi vi ønsker en mangfoldig næring. Et bunnfradrag som Høyre angriper på inn- og utpust. For Norge som land er det fordel med en mangfoldig næring, sa Vedum.

Han viste til at skatten er næringsvennlig. Og at fordelingen til kommunen er en grunn til det.

– Det grepet gjør det lettere for kommuner å si ja til oppdrett, for da kan de finansiere sykehus og idrettsanlegg.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte opp. Foto: Skjermdump/Stortinget.no

– Vi i regjeringen mener at lokalsamfunnene må sitte igjen med mer penger, derfor gjør vi det vi gjør med produksjonsavgift, som gjør at de sitter igjen med mer. Det blir litt mindre penger til Kypros. Litt mer til Midsund, og litt mindre til Mitsubishi. Det mener vi er riktig, forklarte Vedum i en replikkveksling med Frp.

Midsund er for øvrig hjemkommunen til Helge Orten (H). I 2020 ble kommunen slått sammen med Molde kommune.

Sveinung Rotevatn (V) stilte finansministeren spørsmål om bruk av prisråd og hvor raskt de vil sende det ut på høring for å få det landet.

– Når vedtaket er på plass i dag og stortinget sluttet seg til at vi skal ha en grunnrenteskatt, vil vi raskt komme med en høring på hvordan et sånt prisråd skal fungere, svarte Vedum.

Han viste til møte med Bremnes Seashore om hvor stor usikkerhet det skapte i fjor. Like før jul bestemte de seg for at det i år skal benyttes reelle priser før et eventuelt prisråd er landet.

– Vi skal ha tett dialog med næringa når vi skal lande dette.

Skjæran: – Vi har det travelt

«Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.» slik lyder en del av forliket der en rekke tilleggsforslag utenom skatten legges til.

Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran måtte svare på dette da Kaski ville ha svar om han kunne garantere om det kom på plass innen da.

– Hurdalsplattformen er klar og arbeidet med å se på alternative indikatorer til trafikklyssystemet har vi jobbet med over tid. At Stortinget velger å understreke det syns jeg er veldig greit å forholde seg til.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen (R) og Bjørnar Skjæran i Stortinget ved en annen anledning. Foto: Stortinget.no

– Det betyr likevel at vi har det travelt. Jeg må minne om at det er flere bærebjelker i trafikklyssystemet. Den ene er forutsigbarhet og det andre er indikatorer må være målbare og ha en direkte sammenheng med produksjonen i produksjonsområdet. Det er kompleks. Vi skal sette fart på det og forsøke å levere på det oppdraget som Stortinget gir oss, svarte Skjæran.

I tillegg får departementet et oppdrag med å se på grunnrenteskatt i havbruk til havs.

–Vi får et utredningsoppdrag vi skal levere på, sa statsråden.

SV vil ta det opp i budsjettforhandlingen

Roy Steffensen (Frp) ville ha svar på om regjeringen kunne love at SV ikke får noe gjennomslag for å endre skattesatsen i forhandlingene om statsbudsjettet til Høsten.

Da viste Pollestad til tre punkter som gjør at han føler seg rygg på at den ikke blir endret. At det er en kontantstrømskatt som ikke bør justeres og at endringer i høst ikke vil gi noe utslag før 2025 uansett.

– Det tredje er at finansminister og statsminister har vært tydelig på at den ligger fast, svarte Pollestad.

Etter hvert er det leder for finanskomiteen Eigil Knutsen (Ap) som skal forsvare skatten. Da kom samme spørsmål fra Steffensen igjen: Kan de garantere at SV ikke får endret skattesatsen?

– Jeg er glad i repriser jeg, så her kommer en ønskereprise, sa han med et smil:

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski forteller om partiets krav til forhandlingene om lakseskatten. Foto: Aleksander Nordahl

– Statsminister, finansminister og flere av oss har vært klar på at denne skatten nå ligger fast. Vi har et bredt flertall bak rammeverket som vi lander på i dag med 25 prosent som hovedingrediens, sa han.

– Det er viktig at denne ligger fast og at det politiske spiller tar slutt. Skal skatten virke investerings nøytralt må den også ligge fast over tid, forklarte Ap-representanten.

Innimellom Steffensens spørsmål går Kari Elisabeth Kaski (SV) på talerstolen for å spørre hvorfor de ikke gikk nærmere sitt opprinnelige skattenivå som var på 40 prosent i høst.

– Det har vært viktig med et tverrpolitisk flertall. Det betyr også å snakke med partiene på borgerlig side. Vi ønsker forutsigbarhet langt utover denne stortingsperioden, sa Knutsen, som kalte det en enorm viktig og stor skattereform.

Kaski på sin side avfeide dette senere. Hun påpeker at SV vil ta det opp.

– Grunnrenteskatt kommer til å bli en del av behandlingene i budsjettforhandlingene. Vi er ikke en del av forliket her og vi vil søke gjennomslag, bekreftet Kaski.

Hun viser til at SV ikke kommer til å stille et ultimatum, men at innretningen og skattenivået vil bli tema fra deres side i budsjettforhandlingene. Marie Sneve Martinussen i Rødt lovet i løpet av debatten at de vil ved enhver anledning ta til orde for en høyere sats enn den de nå stemmer for.

Tar ikke selvkritikk for prosessen

Kjell Ingolf Ropstad (Krf) viste til at det har vært en rotete prosess med innføringen av skatten, og at regjeringen ikke helt ha truffet hoppkanten. Han spurte om det er noe de ser de kunne gjort annerledes i prosessen. Det avfeide Knutsen raskt.

– Her mener jeg stortingsflertallet har truffet hoppkanten og står til 20 i stil i det som blir vedtatt. Det er litt sånn når man driver med politikk og er misfornøyd med utfallet så skylder man på prosessen. Skatten har vært utredet i to offentlige utvalg, begge på høring, og regjeringen har sendt skatten på høring. Vi har endret standpunkter, hatt høring i finanskomiteen og en drøss med møter med havbruksaktører og kommuner.

Kjell Inge Ropstad, finanspolitisk talsperson i Krf, ville ha svar på om regjeringen tok selvkritikk for prosessen med skatten. Foto: Jakob Bjørnøy/Krf

– Den er alt annet enn hurtigbehandlet. Denne saken har gått siden 2019. I dag fire år senere får den sin konklusjon, sa Knutsen.

Helge Orten (H) tok over talerstolen etter det og bemerket tørt at her bommer Knutsen.

– Når man gir karakter 20 i stil til seg selv er det kanskje på tide å gå litt inn i seg selv å se på prosessen. det har vært en uryddig prosess siden statsministeren og finansministeren hadde sin pressekonferansen 28. september, sa han.

Ropstad påpekte senere i debatten at de vil støtte forslag 8 fra regjeringen. Men selve skatten støtter de ikke med en sats på 25 prosent.

– Vi ønsker et lavere skattetrykk enn resultat her, forklarte Ropstad.

Høyre presset

Både Knutsen og Pollestad ville ha svar fra Høyre faktisk mener om skatten. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fikk det klareste svaret. Som fiskeripolitisk talsperson i partiet påpekte han at det var uvanlig å se en full sal i en slik debatt.

– Det er stas å ha en oppdrettsdebatt med så mange i salen. Vanligvis er det færre når man diskuterer slike saker, sa Fylkesnes før han kom med et konkret spørsmål til Helge Orten (H):

– Vil det være et poeng for Høyre å senke skatten ytterlige? Og da bidra til mer uforutsigbarhet?

– ja, det vil være et poeng for oss å senke skatten ytterligere. Vi mener skattenivået bør ned. Vi bør og se på innretning av modellen. Den har konkurransevridende sider, bidrar heller ikke som nøytral skatt slik mange hevder. Vi vil stemme mot forslaget som ligger her i dag. Vi er for å finne en bredest mulig løsning, men det var ikke mulig nå. Det må vi ta stilling til i 2025. Vi ønsker å få ned skattenivået, sa Orten.

Lang debatt

Klokken 13.45 var debatten på vei mot sin fjerde time i Stortinget. Da var det 43 stykker som hadde tegnet seg opp på talerlisten. I tillegg har det vært en mengde replikkvekslinger der representanter har fått spørsmål etter talen sin.

– Det er ingen hemmelighet at dette var krevende for oss som bor langs kysten. Verdiskapning skjer langs kysten. Verdiskapning skjer i mitt lokalsamfunn. Det er mine venner og familie som jobber i disse næringene, sa en åpenhjertig Lise Mare Ness Klungland (Sp).

Men som sine andre Sp-representanter, som også bor langs kysten, påpekte hun at dette var riktig å få skatten innført.

– Det er rett og riktig at den verdiskapningen av bruk av våre felles fjorder faller tilbake på lokalsamfunnet, sa hun.

Mot slutten tok saksordfører Geir Pollestad (Sp) ordet igjen. Og viste at økt beskatning i havbruksnæringen har vært en lang prosess. Han viste til økt eksportutgift og økt produksjonsavgift, der næringen også var imot. Så rettet han skytset mot mektige folk i næringen.

– Styreleder i Mowi, Ole-Erik Lerøy, viste til Strilekrigen, og sa det samme ville skje i denne saken. Gustav Witzøe viste til Vasaskipet, og at det samme ville skje med denne skatten. Men det er ikke sånn det er. For nå har vi et bredt flertall bak prinsippet om grunnrenteskatt. Da nytter det verken med Vasaskipet eller Strilekrigen. Dette prinsippet vil bli innført, og Høyre kommer ikke til å prioritere å ta det vekk, slo Pollestad fast.

Han avsluttet debatten like over klokken 14.14 med å sitere nynorskens far, Ivar Aasen, på «Til lags åt alle kan ingen gjera.»

– Så har et spørsmål vært oppe i diskusjonen som gjelder fradrag for stående biomasse per 1. januar 2023. Det er grunn til å si at det er tatt et aktivt valg om at det ikke skal gis fradrag for denne, avsluttet Pollestad.

Fremmer tilleggsforslag

I tillegg til enighet om skatten er også Ap, Sp, Venstre og Pasientfokus enige om å legge fram følgende forslag:

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
  • Stortinget ber regjeringen fram til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
  • Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
  • Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
  • Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.