Utvalgets vurdering 2019
  • Utvalget hadde i mandat å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser.
  • I mandatet fremgikk det også at skattesystemet bør utformes slik at selskapene har insentiver til å gjennomføre lønnsomme investeringer.
  • Utvalget ble bedt om å vurdere ulike former for beskatning, inkludert grunnrenteskatt og produksjonsavgift.
  • I tillegg ble utvalget bedt om å vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. Blant annet skulle utvalget vurdere hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.
  • Ifølge utvalgets hovedfunn taler hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser for at næringer hvor det genereres slik grunnrente bør særbeskattes.
  • I hovedtrekk er utvalget enige om hvordan en overskuddsbasert grunnrenteskatt og en produksjonsavgift kan utformes for å hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet.
  • Utvalget er også enige om at en bør bruke auksjoner ved tildeling av alle nye tillatelser og gå bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris. Det sikrer effektiv fordeling av tillatelser og sørger for at fellesskapet får en større andel av grunnrenten.

– Modellen som flertallet foreslår å innføre er utformet etter mal av grunnrenteskatten for vannkraftverk. Flertallet har derfor funnet det naturlig å se hen til den samlede vannkraftbeskatningen også når det gjelder valg av skattesats i en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Flertallet foreslår derfor at grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 prosent, heter det i utredningen som er overlevert finansminister Siv Jensen.

En grunnrenteskatt på 40 prosent anslås å gi et proveny på om lag 7 milliarder kroner. Flertallet understreker at havbruk er en syklisk næring med stor variasjon i overskudd, og dette vil da også innebære at provenyet fra en grunnrenteskatt vil kunne variere betydelig fra år til år.

Delt utvalg

Utvalget er delt i spørsmålene om hvorvidt det skal innføres en ny skatt, og hvilken modell som skal benyttes, for å hente inn grunnrente også fra eksisterende tillatelser. Flertallet foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt.

– Prinsipielle drøftelser og empiriske analyser tilsier at naturgitte fortrinn og reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksnæringen. Både effektivitetshensyn og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at også fellesskapet får en andel av grunnrenten i havbruksnæringen, skriver utvalget i en pressemelding.

– En slik skatt har vi gode erfaringer med fra petroleums- og kraftsektoren. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilpasse seg lønnsomheten i næringen i motsetning til en produksjonsavgift, som ikke avhenger av lønnsomheten. Skatten tar dermed høyde for svingninger i lønnsomheten på grunn av sykdommer (biologi), teknologi og markedsforhold. En produksjonsavgift må derimot betales selv om bedriften går med underskudd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97 prosent er tildelt gratis eller til under markedspris, skriver utvalget videre.

Mener rapporten må legges i en skuff

Sjømat Norge skriver i en pressemelding at de ikke frykter den politiske behandlingen av forslaget om å innføre en statlig grunnrenteskatt.

– Flertallsforslagene ligger langt unna den realpolitiske virkeligheten, og er et skrivebordsarbeid som snarest må legges bort, mener administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

De viser til at landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og Frp i vår avviste at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning.

– I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform, skriver Sjømat Norge.

Fordeles mellom stat og kommune

Flertallet foreslår at en overskuddsbasert grunnrenteskatt fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Avgiften fordeler da skatteinntekter mellom stat og kommune, men gir ingen ekstrabelastning for selskapene.

I dag ble NOU-en Skattlegging av havbruksvirksomhet lagt frem. Rapporten skal nå ut på høring. Foto: Anders Furuset

Flertallet foreslår også enkelte mindre forenklinger i det samlede skattesystemet for havbruk. Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø bør avvikles forutsatt at det innføres en ekstrabeskatning av havbruksnæringen.

– Flertallets forslag balanserer flere forhold. Fellesskapet får en andel av grunnrenten som skapes ved å bruke fellesskapets ressurser. Det legger til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen, samtidig som det også gir stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, skriver utvalget i pressemeldingen.

Vil fjerne markeds- og forskningsavgift

I utredningen skriver de videre at markeds- og forskningsavgiften er vridende skattlegging av eksport og bør etter flertallets syn avvikles.

– Dersom det er ønskelig å videreføre finansieringen av aktivitetene i henholdsvis Norges sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, bør dette inngå i den ordinære prosessen med statsbudsjettet slik at det kan vurderes opp mot andre formål, skriver de i rapporten.

Mindretallet mener at markeds- og forskningsavgiften må vurderes gjennom en separat evaluering på selvstendig grunnlag.

Gir insentiver til kommunene

Flertallet mener også at deres forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen.

– Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren. I likhet med naturressursskatten i kraftverksbeskatningen bør produksjonsavgiften inngå i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem, skriver de.

Haugen, Moen og Fossli utgjorde mindretallet

Mindretallet mener det ikke bør innføres en grunnrenteskatt for havbruksnæringen, og at dagens modell for innhenting av grunnrente gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres.

Mindretallet mener det må vurderes om Havbruksfondet også skal tilføres et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift dersom veksten i havbruksnæringen avtar og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene.

Mindretallet foreslår å opprettholde eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø og mener markeds- og forskningsavgiften må vurderes gjennom en separat evaluering på selvstendig grunnlag.

Flertallet består av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe, og medlemmene Gudrun Bugge Andvord, Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen, Amund Noss og Linda Nøstbakken. Mindretallet består av medlemmene Grethe Fossli, Ole Laurits Haugen og Helge Moen.

Rapporten sendes på høring

– Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Derfor er det viktig at myndighetene legger til rette for en bærekraftig, levedyktig og lønnsom havbruksnæring. Havbruk er en av fremtidens næringer i Norge. Kompetansen og verdiskapingen i havbruksnæringen er av stor betydning for landet vårt. Det må vi ta vare på. Vårt mål er å balansere hensynet til næringen, miljøet, lokalsamfunnene og det norske folk på best mulig måte, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding etter å ha mottatt rapporten.

Regjeringen sender i dag utredningen på høring uten at den er politisk behandlet, med tre måneders høringsfrist. Stortinget har bedt om at regjeringen kommer tilbake med en vurdering i løpet av våren.

– Rapporten representerer utvalgets syn. Regjeringen har ikke tatt stilling til forslagene som fremkommer i rapporten. Utvalgets forslag og høringsuttalelsene til rapporten vil være en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for den videre oppfølgingen, heter det i pressemeldingen fra Finansdepartementet.