- Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
- Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
- Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
- Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
- Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
- Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no
Torsdag ettermiddag ble fem nye vedtak om utviklingstillatelser publisert på Fiskeridirektoratets oversikt over søknader. Alle vedtakene er fra Nærings- og fiskeridepartementet, som er klageinstans for søknader.
Det er de første vedtakene departementet fatter rundt denne ordningen siden Harald Tom Nesvik (Frp) var fiskeriminister i januar.
Nederlendere får kanskje likevel tillatelser
Nederlandske Albatros Technology søkte om ni tillatelser til konseptet AquaBarge. Det er et lukket, flytende anlegg med RAS-teknologi.
Anlegget skal benyttes i skjermede områder langs kysten. Det skal stå på en lekter, og kombinere teknologi fra oljenæringen med teknologi fra havbruksnæringen.
Lengden på anlegget er 195 meter, bredden er 55 meter og dybden 22 meter. Anlegget vil ha tre etasjer, alle med tanker til produksjon av fisk. Fisken skal produseres fra smolt til slakteklar størrelse.
Planen er å plassere det i Sauda kommune i Rogaland.
Direktoratet avslo søknaden for den ifølge dem ikke oppfylte kravet til «betydelig innovasjon». De mente også at søker ikke sannsynliggjorde at et RAS-anlegg på sjø har en fordel sammenlignet med et RAS-anlegg på land, sett opp mot formålet med utviklingstillatesene.
Departementet er ikke enige med direktoratet. De mener at prosjektet samlet sett vil innebære utvikling av ny teknologi.
«Særlig gjelder det for sammensetning, tilpasning og videreutvikling av flere kjente komponenter og tekniske løsninger i betydelig omfang og på en ny måte i et helhetlig oppdrettsanlegg, herunder tilpasning av et RAS-anlegg til en flåte for bruk i sjø. Dette innebærer at konseptet samlet sett utgjør "betydelig innovasjon" etter ordningen med utviklingstillatelser», heter det i vedtaket.
Departementet har derfor sendt søknaden tilbake til direktoratet.
«Klagen fra Albatros Technology B.V. tas til følge hva gjelder vilkåret om betydelig innovasjon. Saken sendes tilbake til Fiskeridirektoratet for videre behandling, herunder vurdering av om vilkåret om betydelige investeringer er oppfylt», heter det i vedtaket.
De ber også Fiskeridirektoratet vurdere om de kan tildele tillatelser til konseptet i lys at andre konsepter under utvikling skal benytte RAS-teknologi i oppdrettsanlegg i sjø, og at det ikke skal tildeles tillatelser til «like eller tilnærmet like prosjekter».
Grieg-søknad godkjent, sendes tilbake til direktoratet
Grieg Seafood Rogaland får en ny sjanse med sitt konsept «Blue Farm». Selskapet søkte om ti utviklingstillatelser i oktober 2018. Konseptet går ut på en flytende betongmerd med strekkforankring til havbunnen.
Merden er åttekantet, og skal holdes flytende av en nærmere seks meter høy dobbel ringstruktur. Konstruksjonen består også at vind- og bølgebryter samt en flyter. Det er også tre eller fire integrerte funksjonshus som skal lagre fôr, dødfisk, fasiliteter for operatører og verksted/maskinrom.
Søknaden fra Grieg ble avvist av Fiskeridirektoratet. Det vil si først fikk de beskjed om at søknaden var innenfor ordningen, og gikk videre med sikte på tildeling av en eller flere tillatelser. Deretter avslo direktoratet søknaden, fordi de mente den ikke var tilstrekkelig dokumentert. Direktoratet stilte også spørsmål om det var miljømessig forsvarlig.
Etter avslaget ettersendte Grieg ny dokumentasjon. Direktoratet mente da at den nye dokumentasjonen ville innebære så store endringer på konseptet at det ville innebære en ny søknad. Det er ikke departementet enig i.
«Departementet har derfor kommet frem til at det ikke foreligger en "ny søknad". I og med at direktoratet ikke har vurdert konseptet på bakgrunn av den nye informasjonen, sendes saken tilbake til Fiskeridirektoratet for ny vurdering», heter det i vedtaket fra departementet.
Søknaden sender nå tilbake til direktoratet, som skal vurdere om konseptet oppfyller kriteriet om «betydelig innovasjon» og øvrige kriterier.
« Vi er glade for at søknaden skal vurderes en gang til og ser frem til videre dialog», skriver kommunikasjonsdirektør Kristina Furnes i en epost til IntraFish.
Avslag for Arctic Seafood Group
Arctic Seafood Group i Nygårdsjøen i Nordland søkte om tre utviklingstillatelser. Det er Morpol-grunnlegger Jerzy Malek som er hovedeier i selskapet.
Konseptet er todelt, fase 1 hvor smolt på rundt 100 gram settes i en lukket enhet, og fase 2 hvor fisken når den er rundt en kilo overføres til en åpen, nedsenkbar enhet hvor den står frem til slakt.
Søknaden ble avvist fordi teknologien ble ansett som kun begrensede forbedringer sammenlignet med eksisterende teknologi. Direktoratet mente også at fase to var «tilnærmet likt» konseptet til Atlantis Subsea Farming som tidligere har fått utviklingstillatelse.
Departementet er enig i at kravet om «betydelig innovasjon» ikke er oppfylt.
«Etter en gjennomgang av alle relevante dokumenter vurderer Nærings- og fiskeridepartementet at konseptet slik det er presentert frembringer en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan og om konseptet faktisk vil fungere. Dette gjelder blant annet om strukturell integritet vil bli ivaretatt, usikkerhet om stabil heving og senking og om anlegget vil ligge stabilt i nedsenket tilstand», skriver de i vedtaket.
Nei til «Hex Box»
Stavanger-selskapet Ocean Aquafarm søkte 13 utviklingstillatelser til konseptet «Hex Box». Det gikk ut på å bygge et anlegg som kan senkes ti meter under overflaten. Merdene skulle ha en diameter på 250 meter og en dybde på 70 meter.
Ideen var å bruke konseptet på lokaliteter med en bølgehøyde opptil 10 meter.
Fiskeridirektoratet vurderte at konseptet var for likt Havmerden til Salmar, og at det heller ikke oppfylte kravet til «betydelig innovasjon». Departementet er enig i at det ikke er «betydelig innovasjon» i konseptet.
«Ettersom departementet har kommet til at konseptet ikke oppfyller vilkåret om betydelig innovasjon etter laksetildelingsforskriften § 23b, går ikke departementet videre til å vurdere om konseptet er "likt eller tilnærmet likt" øvrige konsepter som er tildelt utviklingstillatelser», heter det i det endelig avslaget.
Ocean Aquafarms ble stiftet for å søke om utviklingstillatelser. Selskapet eies at Stephen Adshead og Heidi Baugstø, som har stått bak en rekke oljerigg-prosjekter.
Fleximerd for dårlig dokumentert
Bjørøya / Folla Utvikling søkte i oktober 2017 om seks tillatelser til «Fleximerd».
Dette skulle være en åpen merdkonstruksjon i stål, med mulighet for å lukke hele merden ved behov. Den øverste delen skulle alltid være tett, mens øvrige deler av merden ved normal drift skulle våre åpen for å sikre gjennomstrømming av vann.
Konseptet skulle ha «alle fordelene til en tradisjonell åpen merd, med fordelene med en lukket merd».
Søknaden ble avslått av direktoratet fordi den ikke var tilstrekkelig dokumentert, og fordi det ble vurdert at det ikke var sannsynliggjort at det kunne bli realisert.
Departementet er enige, og mener at det heller ikke er tilstrekkelig innovativt.
«Prosjektet er ikke tilstrekkelig dokumentert. Manglende dokumentasjon medfører at departementet vanskelig kan vurdere de kriteriene som må være oppfylt for å kunne fått tildelt utviklingstillatelser, da det ikke er tilstrekkelig sikkert om konseptet vil kunne fungere som tiltenkt», skriver departementet i sitt endelige avslag.
