– Den omstillingen som Norge nå skal gjennom krever av oss politikere at vi snur hver en stein for å finne de nye jobbene som folk skal jobbe i – og for å utvikle nye og eksisterende næringer, sier leder for Høyres programkomité og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland til IntraFish.

Høyre er i sluttfasen med sitt utkast til stortingsvalgprogram for 2021 til 2025, og legger dette fram på mandag. Programkomiteen sier et klart nei til en særbeskatning, slår Helleland fast.

– Vi må støtte opp om havbruksnæringen og ikke gjøre det vanskeligere for de med særnorsk ekstra beskatting. Vi er opptatt av å sikre forutsigbare rammevilkår for havbruksnæringen i fremtiden. Det er jo for at vi skal legge til rette for norsk verdiskaping og bidra til flere arbeidsplasser. Ikke minst også at det skal legges igjen størst mulig lokal verdiskaping, sånn at næringen har legitimitet i befolkningen.

Høyre har allerede et landsmøtevedtak fra 2019 der de sa nei til grunnrenteskatt på laks.

– Vil sette av arealer utenfor dagens produksjonsområde

I et intervju med VG forrige helgen varslet partileder Jonas Gahr Støre at Ap vil lage eget konsesjonsregime for oppdrett i åpent hav, som kan virke godt sammen med fiskeri, energi, mineraler, forsvar og skipsfart.

Høyre ønsker også å melde seg på og vil etablere en egen konsesjonsordning for oppdrett i åpent hav.

– Vi ønsker å avsette arealer for havbruk utenfor dagens produksjonsområde. Fordi det finnes i dag ikke regler for oppdrett i åpent hav, og fordi disse havområdene ligger 30 – 40 nautiske mil utenfor kysten og ikke påvirkes av det kystnære havbruket, sier Helleland.

Må utredes nærmere

– Hvordan ønsker dere at ordningen skal innrettes?

– Det må utredes nærmere, i nær dialog med næringens organisasjoner, miljømyndighetene og annen virksomhet som oljenæringen og fiskeriene.

Helleland kan ikke si noe om et eventuelt tidsperspektiv for innføring av en egen konsesjonsordning.

– Det er for tidlig å si, men regjeringen er i full gang med første fase, nemlig å identifisere hvilke områder til havs som skal disponeres for havbruk. Dette arbeidet er allerede godt i gang basert på rapporten «Havbruk til havs» og faglige innspill til denne fra Fiskeridirektoratet.

Helleland kan ikke gå i detalj på hvor mye vekst de konkret ønsker.

– Vi gir førende prinsipper og et førende veikart for høyre sin stortingsgruppe om hvilke mål man skal jobbe etter. Vi er tydelige på at dette er ei næring man skal satse på og legge til rette for stor vekst og ha høye ambisjoner på. Virkemidlene i detalj må man komme tilbake til, sier hun.

Vurderer ordning for lukkede anlegg i sjø

Høyre vil også vurdere en egen konsesjonsordning for lukkede anlegg i sjø. Norsk Industri sendt i vår brev til departementet der de ba om 250 nye konsesjoner for lukkede anlegg i sjø.

Fiskeriministeren sa da at de venter med å ta en avgjørelse i saken til de var ferdige med evalueringen av trafikklyssystemet.

– Det trengs å gå inn i hvordan en slik konsesjonsordning skal kunne fungere mest mulig målrettet. Samtidig ønsker vi å realisere oppdrett på nye arter, som for eksempel torsk – og at mer av fisken våres bearbeides i Norge. Det er viktig for arbeidsplasser at næringen også skal bidra til at vi får flere jobber i privat sektor og at det skal være attraktivt å bo i Distrikts-Norge gjennom å ha en trygg jobb. For at vi skal få økt bearbeidingsgrad må det være stabil tilgang på råstoff, også derfor vi ønsker å legge til rette for oppdrett av nye arter, sier Helleland.

– Med flere konsesjonsordninger – vil det blir mer byråkrati og søknadsprosesser for havbruksselskapene?

Vi må finne hensiktsmessige måter å gjøre dette på. Dette er et sterkt signal fra oss til myndighetene om at man skal finne enkle, hensiktsmessige måter å håndtere konsesjonssystemene på. Veldig mange av selskapene og næringen som gir tilbakemelding på behovet for forenkling og revidering av byråkratiet og regelverket. Det blir viktig for Høyre å jobbe med videre.

Lar produksjonsavgiften stå

– Vil dere gjøre endringer i produksjonsavgiften eller fordelingsnøkkelen til havbruksfondet?

– Det var en debatt i Stortinget om avgiften. Men vi har lagt til grunn at dagens system må få virke og så må vi se hvordan den fungerer og vi har derfor ikke foreslått noe nytt på særskatter eller heller ikke endring på nivået på produksjonsavgiften eller fordelingsnøkkelen.

Det er fordi det er så nytt og skal settes i kraft i 2021. Det blir prematurt og komme med ny innretning på det.

Programkomiteen har heller ikke tatt stilling til om de ønsker en ny runde med utviklingstillatelser.

Det er ikke noe vi kan skyve frem i tid med programarbeid, det må vi finne ut av nå fortløpende, sier Helleland.

Lokale ringvirkninger

– Mer av det man tjener på naturbaserte ressurser skal gi lokale ringvirkninger og komme lokalt til gode, sier Helleland.

Halvparten av utbytte i næringen går ut av landet, ifølge en studie fra 2018. 36 prosent av produksjonskapasiteten var i 2018 eid av utenlandske investorer.

– Hvordan vil dere hjelpe de mindre, lokaleide selskapene?

– Vi er opptatt av å sikre familiebedrifter og særlig norskeide selskaper, selvsagt er vi det. Men det viktigste er at vi ikke har et særnorsk skattenivå som gjør at vi skatter selskap ut av Norge og taper store inntekter som skal gå inn i velferdskassen vår og bidra til felles velferd. Det er det viktigste for oss. Vi har også store norske selskap som etablerer seg i andre land og vi ønsker ikke at de skal bli sendt hjem heller.

Sjømat Norge: – Prisen må være lavere

– Vi er veldig positive til at det etableres en konsesjonsordning for havbasert havbruk. I dag har vi en reguleringsordning for landbasert produksjon og for kystnær produksjon, men ingen ordning som er avklart utenfor grunnlinjen. Derfor har vi spilt inn til departementet at det bør på plass. Slik at vi får en egen ordning for havbruk på mer utsatte lokasjoner, sier administrerende direktør i sjømat Norge, Geir Ove Ystmark til IntraFish.

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto: Bent-Are Jensen

Ystmark mener det er helt naturlig at en slik ordning har en annen prising en ordinære konsesjoner.

– Det er helt åpenbart at prisen må være lavere fordi kostnaden med å utvikle teknologien er høyere og havbruk til havs er ikke kommersialisert på samme måte som det kystnære havbruket.

Sjømat Norge-direktøren er, ikke overraskende, fornøyd med at det ikke fremmes forslag om nye endringer i skattleggingen av næringen i Høyres programutkast.

– Det å løfte opp andre skatteregimer i neste stortingsperiode ser jeg nesten på som useriøst. Man kan ikke ha et evigvarende seminar om skattepolitikken for havbruksnæringen. Breie forlik må respekteres hvis man skal utvikle næringen. Ellers vil den skyves til land hvor det er stabile rammevilkår, og jeg håper partiene ser det. Jeg er glad for at Høyre er såpass tydelige på dette.

Les også:

Ap varsler eget konsesjonsregime for oppdrett i åpent hav

Høyre: – Vi må lytte til næringen når de nå ønsker arealavgift

Kystkommunene «taper» nesten to milliarder kroner i laksvekstpenger på et vedtak Stortinget gjorde i juni