– Jeg mener vi som forskningsinstitusjon må si klarere ifra, sier han til Dagens Næringsliv.

Brudd på dyrevernloven

– Jeg opplever at næringens samlede påvirkning blir for lite diskutert. Antall oppdrettsfisk langs kysten er veldig stor. Det vi burde gjøre er å evaluere den samlede produksjonen mot kystens bærekraft. Den diskusjonen føler jeg ikke vi har hatt. Og jeg mener vi som forskningsinstitusjon må si klarere ifra, sier Edgar Brun. Han er avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk.

Blant annet omtaler han bruken av 50–60 millioner rensefisk, som årlig dør i oppdrettsmerdene mens den spiser lus, som brudd på dyrevernloven.

Laksemerder. Foto: Ill.foto KJERSTI KVILE

Han mener likevel det er Mattilsynets og Fiskeridepartementets ansvar å ta følgene av dette og veie bruddene opp mot arbeidsplasser og økonomi.

- Vår jobb er å gi faglige og uavhengige råd, sier han.

Han understreker at akvakulturnæringen er viktig for Norge.

– Det som er utfordrende er jo at vi har en næring som har vokst så raskt at biologien ikke har klart å holde følge. Da kommer vi på etterskudd. Hadde man hatt en mer dempet vekst, hadde næringen trolig vært mer bærekraftig.

Gjør mye positivt

For bærekraftig er vår hjemlige næring ikke, ifølge Brun.

– Nei, det vil jeg si den ikke er. Vi opplever at næringen gjør veldig mye positivt for å bli bærekraftig, blant annet på fôrsiden, men det er klart at bærekraften i utfordres kraftig av lus, sykdom og slike ting. Tar du med hele regnskapet, fra soya til fôr som fraktes fra Brasil til Norge til laksen fraktes med fly og ender på tallerkenen til en koreaner, er det utvilsomt negativt. I dette bildet kan vi ikke si at norsk oppdrett er bærekraftig, sier han til Dagens Næringsliv.

Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset

Sjømat Norge: - Anerkjent i hele verden

Øyvind A. Haram er kommunikasjonssjef i havbruksorganisasjonen Sjømat Norge. Han skriver i en epost at «Norsk havbruksnæring er svært anerkjent i hele verden. Det kommer årlig en lang rekke delegasjoner fra en rekke nasjoner for å se og lære om hvordan vi driver norsk havbruk. De kommer blant annet til institusjonene som Brun her kritiserer.»

Han skriver videre at «vi jobber hele tiden med å løse utfordringer og bli enda bedre, selvsagt på de områdene Brun jobber med til vanlig. Noe overraskende er det at Veterinærinstituttet er bekymret for bærekraft på transport. Her bør en lese klimaregnskapet for sjømat som er publisert av Sintef. Vi har absolutt forbedringspotensiale også her, men havbruk kommer godt ut sammenlignet med mange andre næringer.»

LES OGSÅ: Økokrim mener aktører i oppdrettsnæringen begår lovbrudd i jakten på profitt