Leder for Erkos fôringsstudio i Bergen, Marita Laupsa, har matet laks siden starten i oktober 2017. Tusenvis av laks på tre gigantiske TV-skjermer suger til seg all oppmerksomhet i rommet i Bergen sentrum, men fisken befinner seg milevis unna - ved lokaliteter i Sogn, Øygarden og Sveio.
Produksjonskapasiteten er på mellom 12.000 til 13.000 tonn sløyd laks årlig, fordelt over ti konsesjoner. Settefiskanleggene til Erko har løyve til 20 millioner individ, men produserer i skrivende stund bare fire til fem millioner settefisk til egne anlegg.
Skummelt ikke å følge med
Brynhild Storeide blir liten foran lokaliteten Skreda. Storskjermen er delt inn i seks direktebilder fra nedsenkbare kamera. Foran oss synker pellets rolig ned i en merd, mens laksen forsyner seg. På skjermene ser hun temperatur og oksygenmetning, og kan velge å være raus eller knipe igjen for maten.
Hvis oksygennivået blir farlig lavt, stoppes fôringen.
– Det er skummelt å ikke følge med, sier Laupsa til Tekfisk. Det nikkes umerkelig i rommet.
100 prosent er standard appetitt. Akkurat nå er hun litt rausere.
Storeide tilter et merdkamera, og bunnduken kommer til syne. Ingen dødfisk.
Det er bra.
Se video av fjernfôringen her:
Ikke en jobb for alle
Storeide har vært ansatt i Erko Seafood i to år, og trives godt med å fôre laks. Pausefisk på storskjerm blir en vanesak. Selv synes hun det er både givende å interessant å følge laksen fra utsett til slakting.
Og joda, hun får spørsmål om hvordan hun i det hele tatt takler det.
– Det er ikke en jobb alle kunne hatt.
Ikke alt er digitale data hos Erko. Gule Post it-lapper omkranser en tusjtavle med sirlige tall for hvert enkelt anlegg. I en rute står det «fullmåne», en risikofaktor for ekstra bevegelser i vannet.
Tett på studenter
Erko sin fôrsentral har vært i full drift siden februar 2018, etter oppstarten i oktober året før.
Laupsa har fulgt utviklingen, sammen med det som viser seg å være en stabil kjerne av fjernrøktere.
– I sentrum er vi tettere på universitet og høyskole, sier hun. Å rekruttere er enkelt.
En solid koronadistanse unna, foran Bjørnholmen-lokaliteten, sitter en av studentene i Erko, Ingvild Øverbø. Også hun har snart to års fartstid, og studerer til sivilingeniør havbruk og sjømat.
– Erfaringen, og plasseringen i bykjernen lokker nok mange studenter til en slik jobb, tror Laupsa.
Knappen var først ut
Skjermen i midten viser Knappen i Øygarden, som var først lokalitet som ble fjernstyrt.
Tim-André Folkestad er kvalitetskoordinator i Erko Seafood, og skal om litt lokke Tekfisk ut på serverrommet.
– Det tok tid å få opp alle lokalitetene, forteller han. Utvikling hele veien.
Mens de nyeste kameraene har full definisjon og farge – der kamerabildet er zoomet litt inn, for å unngå kantene fra kameralinsen – er de gamle kameraene av en litt uvanlig amerikansk standard med svart-hvitt bilde.
Alle lokaliteter på samme nettverk
Fjernfôring skjer via vanlige datamaskiner, med hver leverandør sin egen mykvare. VPN, et såkalt virtuelt privat nettverk, gjør at de ulike lokalitetene står på samme nettverk som fôrstudioet i Bergen. Åpen linje og trådløse løsninger fra teknologileverandøren Funn, og programvare fra ScaleAq, Akva Group og Fluctus gjør at det bare er geografien som skiller fisk fra mennesker.
Selv en diskré dør hindrer ikke konkurrenter og interesserte i å komme på besøk. Både Lerøy og Lingalaks har vært innom, i tillegg til at leverandører som Sekkingstad og Imenco har gått tørrskodd frem til visningsanlegget.
– Sjefene truer med å sette opp glassvegg, slik at turistene kan komme inn, ler Laupsa.
Når det går galt
– Men hva skjer hvis nettet faller ut?
Dét skjer ikke så ofte, og da helst under de verste vinterstormene, skal vi tro Laupsa.
– Krise?
– Det går som regel greit, mener hun.
Da gjør de fôringen på gamlemåten, og holder ved like kunnskapen på merdkanten.
Mens selve fôringen skjer urbant, er der fremdeles ansatte ved lokalitetene til normal drift.
– Har dere nedbemannet i distriktene?
– Tvert imot, sier Folkestad, vi omdisponerer.
Mindre tid på fôring betyr mer tid til kvalitetssikring, og mindre hastverk gir færre feil.
Etter at Knappen kom på nett, var det lokaliteten Bjørnholmen sin tur, tett fulgt av Rotøy.
Settes i fire omganger
Skreda i Solund kommune ble etablert i 2018, og teller 12 ringer. Seks til syv av disse er til enhver tid i bruk, forteller Folkestad.
– Laksen settes ut i fire batcher, forteller han.
Produksjonssyklusen er på tre måneder, og med fôringsregimet er tiden i sjø effektivisert fra 18–22 måneder ned til 13 måneder.
Ikke bare fjernstyringen har utviklet seg over tid. Tidligere bestod selskapets anlegg av små enheter, stålbur på 40 ganger 40 meter. I dag er det også fjernstyrte og overvåkede anlegg på 160–200 meter.
Portevika står for tur
Sommeren 2021 skal nok et anlegg på nett. Portevika i Sogn har ligget brakk i noen år.
– Tut og kjør, sier Folkestad, og forteller at det bare er å sette ut server, montere kamera. Nettet ligger klart. Erko har rutiner, må vite.
Selskapet har vurdert felles plattform, men har valgt å bygge bred erfaring på ulike fire system.
– Forskjellige programmer gjør oss bedre rustet ved overgang til nye systemer, mener Folkestad.
Han viser Tekfisk et teknisk rom som er ... helt vanlig. Der vi venter en serverpark med blinkende lys, står et enslig skap med rack-montert server, nødbatteri og bredbåndsbokser. Det bråker ikke i det hele tatt.
– All trafikk går direkte mellom datamaskin og lokalitet, forklarer han.
Kontroll på korona
Koronaavvikling har vært tema også i fôringsstudioet. God tilgang på vikarer, og et skille mellom syklister, bilister og kollektivreisende har gått på skinner. Laupsa peker på operatørene.
Storeide sykler, mens student Øverbø går. To team, halve uken hver, og overflatesprayen står på bordet. Hadde smitten kommet inn på kontoret, hadde fôringen uansett bare blitt flyttet ut på merdkanten.
– Det hadde vært litt kjedelig å flytte de skjermene der til hjemmekontor, sier Laupsa.
Alger og fiskehelse
Algeveksten på våren er noe alle oppdrettere følger med på. Kontoret på Strandkaien er ikke unntak når fjordene blir grønne.
– Vi ser med én gang der er dårlig sikt, sier Laupsa, og peker på to lokaliteter i Sognefjorden.
Anleggene Skreda og Bjørnholmen ligger seks-syv kilometer fra hverandre. Det ene har merkbart dårligere sikt i vannet.
– Der er det litt høyere trykk av alger, observerer Storeide.
Nedslakt
Røkterne tar kun vannprøver hvis der er mistanke om farlige alger.
– Og hvis uhellet er ute?
– Det eneste alternativet vårt er faktisk å slakte ned, sier Folkestad.
Erko Seafood har temperatur- og oksygensensorer, for å overvåke fiskehelse i tillegg til visuell kontroll. Per dags dato har de ikke annen målrettet teknologi for å overvåke fiskehelse. For eksempel sensorer som måler klorofyll og som potensielt kan gi tidlig indikasjon på forhøyet turbiditet, eller partikkeltåke.
Pankreassykdom
I fjor fikk lokalitetene Klubben og Skreda utbrudd av PD, pankreassykdom.
– Operatøren så at fisken plutselig stoppet opp. Den stod bare og måpte, sier Folkestad.
Fisk med PD står motstrøms og svaier, forteller han.
– Fiskedød skjer hele tiden, men alvorlige hendelser er heldigvis unntaket.
Se video av Hillersvik-lokaliteten her:
Ikke matleie
Folkestad zoomer helt inn på en merd ved Hillersvik. Der er betryggende god aktivitet i vannoverflaten.
– Blir dere ikke matlei? lurer vi på, mens en endeløs rekke individer gjør seg kameravennlige under vann.
– Laks spiser vi uten problem! kommer det samstemt.
