– Vi har ikke tatt ut potensial i notposen ennå. Den kan utvikles videre. Vi trenger ikke ta alt på land, men må utvikle metoder for å ta opp mer av ressursene. Vi trenger ikke bygge tekniske monster for å få dette til, sier Einar Wathne. Han er tidligere EWOS-sjef, og nå blant annet styreleder i NCE Seafood.

Wathne var opptatt av å gjøre fremtidens lakseoppdrett enda mer bærekraftig da han gjestet Aqkva konferansen i Bergen i går.

Han påpeker at EYs rapport som ble lansert før jul viser at kapitalavkastningen går ned i norsk havbruksnæring. Man får ikke like mye igjen per investerte krone som før.

– Så kan det hende at vi ikke ser effekten av alle investeringene ennå, og det er litt skremmende. Lars Liabø var i Tromsø før helgen og viste at avkastningen per kilo produsert har gått ned over lang tid. Redningen er at vi har veldig gode priser. Om vi fortsetter å utvikle teknologi må vi få økt avkastning fra teknologien, sa han og pekte altså på at vi må utvikle dagens merdsystemer.

– Det har jeg stor tro på. Teknologivalg må tåle hverdagen og normal lønnsomhet.

Ønsker et felles datagrunnlag

Wathne er også opptatt av mulighetene som ligger i digitalisering.

– Selv om vi snakker om kunstig intelligens, er det mennesker som gjør mesteparten av jobben. Og næringen må få de beste folkene til seg. Data må standardiseres og deles. Å sette data i format for å deles, er nødvendig. AquaCloud, som vi driver i NCE Seafood, gjør akkurat dette, sa han.

Å utvikle felles sporbarhet som viser fisken fra rogn til tallerken, er noe han også mener må på plass. Han tror blockchain vil gjøre det mulig.

– Vi trenger et «folkeregister» for laks fra yngel til slakteklar laks. Det er praktisk gjennomførbart for å vise hvilken laks som hører til hvor, og det er på overtid.

Einar Wathne i NCE Seafood på AqKva-konferansen 2020. Her forteller han om teknologipotensiale og bærekraft. Foto: Joar Grindheim

– La det gamle bli bærekraftig

Wathne forteller at bærekraft ikke bare er noe politikerne ønsker, men også markedet. Her mener han at NCE Seafood er på god vei, og viser blant annet til arbeidet med å få frem nye råvarer, mens de forbedrer de gamle.

– Jeg jobber en del med nye ingredienser, og det er litt som å reise til mars. Det er fordi vi jobber med å øke bærekraften i gamle råvarer. Det jobbes med miljøsertifiseringer, etterspørsel og lakseoppdretternes strengere krav til soyaprodusentene.

Han legger til at NCE Seafood ikke bare ønsker at miljøsatsingen skal være «green washing», men at en grønn utvikling skal ha verdi.

– Teknologivalg må tåle hverdagen og normal lønnsomhet. Alt nytt trenger ikke nødvendigvis være bærekraftig – la det gamle bli bærekraftig, avslutter han.

Les også:

Mener Norge har et unikt utgangspunkt for å oppdrette nye arter

Mener bærekraftig sjømat kan bidra med 30 milliarder kroner i ekstra eksportinntekter