Høye laksepriser, begrensede muligheter for vekst i sjø, ny teknologi og risikovillig kapital er med på å bygge opp en ny laksenæring.
Fagbladet Norsk Fiskerinæring har identifisert 85 ulike selskapet som planlegger å produsere laks på land, både i Norge og resten av verden.
– Det er nesten en fulltidsjobb i seg selv å følge med alle prosjektene som er planlagt, sa Pareto-analytiker Carl-Emil Kjølaas Johannessen under en konferanse arrangert av Norsk Fiskerinæring forrige uke.
Konferansen hadde rundt 350 deltagere, som hadde betalt 2.000 kroner hver for å strømme tjenesten direkte torsdag. Kluss med teknikken gjorde at de måtte nøye seg med opptaket som ble lagt ut fredag.
Mange utfordringer
Lakseproduksjon på land er ikke noe nytt, men ingen har så langt gjort det i stor skala.
– Tross mange utfordringer som ulykker med massedødelighet, dårlig smak, tidlig kjønnsmodning og slikt tror vi at mange av problemene nå er løst, eller i ferd med å bli løst. Vi tror at oppdrett på land vil vokse kraftig i årene fremover, sa Johannessen i Pareto.
Mange av de nye anleggene som planlegges er såkalt resirkuleringsanlegg, en relativt ny teknologi hvor vannet resirkuleres gjennom ulike filtre.
Kun 3–4 prosent har begynt bygging
Kontali Analyse i Kristiansund er et analysebyrå med fokus på laksemarkedet. Ifølge analysesjef Ragnar Nystøyl er det identifisert planer for produksjon av 1,7 millioner tonn laks på land.
– Om alt de skulle realiseres innen ti år, noe som er lite realistisk, vil det utgjøre en tredel av all verdens produksjon av atlantisk laks, sa han under konferansen.
Analysesjefen tror blant annet kapasiteten til de som bygger slike anlegg kan bli en flaskehals.
Norge er det landet hvor det er planlagt mest lakseoppdrett på land, med over 600.000 tonn. Andre steder i Europa er det også store planer, som i Belgia hvor et selskap med blant annet tidligere aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård planlegger et anlegg.
I Nord-Amerika er det planer om 500.000 tonn, mens det i Asia er identifisert prosjekter for rundt 200.000 tonn.
– Det er så lite som 3–4 prosent av den planlagte kapasiteten hvor første spadestikk er tatt, sier Nystøyl.
Han tror at det kommer mindre laks, og tar lengre tid enn planlagt. Fra byggestart tar det minst 3–4 år til den første laksen når markedet.
– Det er fortsatt ikke bevist at det er teknisk og biologisk mulig å produsere laks på land i stor skala på en god måte. Det er litt for tidlig å konkludere med at det er et paradigmeskifte, mener analysesjefen.
Korona kan virke positivt
Landbaserte lakseanlegg i Norge vil nyte godt av god infrastruktur og kompetanse, men ikke av nærhet til markedet.
– Om ti år tror vi det vil være mange store anlegg i USA og Asia, men også i Norge og andre steder i Europa, mener Johannessen i Pareto.
Han venter en produksjonskostnad på land på over 50 kroner kiloen på de første anleggene, men at de vil være fallende. I sjø i Norge koster det i dag rundt 40 kroner kiloen å produsere laks.
Koronapandemien har gjort at verdens flytrafikk har stupt, noe som gjør at laksen, som ofte sendes med passasjerfly, er blitt dyrere å sende. Til Asia og USA koster det typisk 10–20 kroner kiloen i frakt.
– Vi mener at det ikke gir noen mening å fly fisk fra en verdensdel til en annen, sier Karl Øystein Øyehaug, konstituert finansdirektør i Atlantic Sapphire.
Øyehaug peker på tre hovedårsaker mot å frakte laks med fly;
- laks er ferskvare, og bruker lengre tid til markedet om den må fraktes over store avstander
- det er høye klimagassutslipp med flyfrakt
- kostnadene er høye
Atlantic Sapphire bygger verdens største landbaserte landanlegg. Det ligger utenfor Miami i Florida, og skal etter planen starte slakting for første gang nå i september. Veien dit har ikke vært problemfri – selskapet har hatt flere forsinkelser, kostnadsoverskridelser og uønskede hendelser. Kapasitet på første fase av anlegget er 10.000 tonn per år.
