IntraFish har ikke fått bekreftet alle selskapene som er tilsendt spørreskjema i denne saken. Vi velger derfor å ikke bruke begrepet 'oppdrettsselskap'. IntraFish har kun fått uttalelser fra selskaper i andre ledd i verdikjeden i denne saken.
Det irriterer næringen, som helst ville hatt et forhåndsvarsel om undersøkelsen.
– Det hadde vært mer behagelig om selskapene fikk et lite varsel i forveien fra enten Europakommisjonen eller myndighetene om at undersøkelsen ville sendes ut. Slik den ble sendt ut nå, førte det til at flere selskaper trodde eposten var spam, sier organisasjonssjef i Sjømatbedriftene, Kjetil Hestad, til IntraFish.
Han legger til at det ikke hjalp på inntrykket at kommisjonen også sendte purringer for å få svar.
– Vi har ikke noe imot en slik undersøkelse og har ingenting å skjule, men måten dette ble sendt ut på, uten forhåndsvarsel, skapte litt forvirring.
Hestad har sendte brev på vegne av Sjømatbedriftene til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) for å få en oppklaring. Da fikk han til svar at departementet var klar over undersøkelsen, men ikke hadde sendt ut varsel.
Etterforsker om norsk oppdrett bryter konkurranseregelverket
Undersøkelsen som er blitt sendt til selskaper tilknyttet oppdrettsnæringen, innleder med å skrive at Europakommisjonen etterforsker næringen. Årsaken er angivelig opptreden som er i strid med konkurranseregelverket i Europa, innen norsk oppdrettsnæring.
«Om slik opptreden bekreftes å eksistere i næringen, kan det utgjøre et overtramp på Artikkel 101 i Traktaten om EUs funksjon», heter det i spørreundersøkelsen.
Kommisjonen ønsker at alle selskaper relatert til norsk oppdrettsnæring svarer på undersøkelsen for å bidra til etterforskningen.
Gammel etterforskning får nytt liv
Viseadministrerende direktør i Sjømat Norge Trond Davidsen sier til IntraFish at denne saken daterer tilbake til 2014.
– Dette er en sak som handler om konkrete selskaper, hvor det tidligere er blitt foretatt undersøkelser ved deres kontorer i EU. Europakommisjonen fulgte opp denne saken ved at flere av selskapene fikk svare kommisjonen på spørsmål innen april 2020, og det ble gjort, sier Davidsen.
Han sier at kommisjonen i førsteomgang har jaktet på årsaken til det som skjedde i markedet i 2014 etter at Russland stengte grensene for norsk laks.
– Europakommisjonen fant ingen logikk i at lakseprisene forble de samme, til tross for at Russland stengte markedet, som er et av de største markedene for norsk laks. De har vært på utkikk etter en forklaring på det som skjedde i 2014 og hvorfor lakseprisen faktisk gikk opp til tross for dette, sier han til IntraFish.
Mener prisøkningen på norsk laks lett kan forklares
Davidsen mener det er veldig enkelt å forklare hvorfor prisen økte da Russlands markeder stengte ned:
– På tidspunktet var det et veldig godt marked for laks, og samtidig grep Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) inn og ga muligheter for å holde biomasse lenger i sjøen. Det gjorde at oppdretterne slapp å drive hasteslakt.
– Markedsinvesteringer ble også styrt bort fra Russland og til andre markeder i stedet. Dette bidro til at næringen lykkes med å få fotfeste for store volumer i andre markeder. Vi har også et usedvanlig dyktig eksportkorps som er veldig flink til å plassere fisk i nye markeder, sier Davidsen.
Han forklarer at det ikke er en normalsituasjon, men at markeder stenger fra tid til annen.
– Alt dette har ført til at volumer ble styrt ut av Norge til en god pris. Europakommisjonen har et stort problem med å forstå dette. De trodde det ville bli prisnedgang som følge av situasjonen, og har tilsynelatende hengt grunnlaget for undersøkelsen på den knaggen. De mente det uteblitte prisfallet måtte skje som en følge av samarbeid mellom aktørene. Vi mener vi kan dokumentere at det var andre gode grunner til at man fikk en prisøkning høsten 2014, sier han.
Svar fra selskapene vil støtte argumentene mot prissamarbeid
Sjømat Norge ble også kontaktet av sine medlemmer angående spørreskjema som ble sendt ut i begynnelsen av juni. I likhet med Hestad, mener også Davidsen at det ville vært naturlig å varsle norske myndigheter i forkant:
– Europakommisjonen gjorde det ikke oss bekjent at dette spørreskjema ville sendes ut. Og ut ifra spørsmålene ser den heller ikke ut til å være del av den opprinnelige undersøkelsen. Spørreundersøkelsen har også blitt sendt til selskaper som ikke var aktive på tidspunktet i 2014, sier han.
Davidsen legger til at Sjømat Norge, overfor sine medlemmer, har uttrykt at dette ikke er noe de har nødt til å svare på, men at de bestemmer helt selv. Om noe, mener Davidsen at svarene fra næringen vil styrke argumentasjonen for poengene som ble lagt frem om situasjonen i 2014.
– Nærmest uforståelig
Sjømat Norge er fremdeles usikker på omfanget av spørreundersøkelsen fra Europakommisjonen. De har ikke vært i dialog med kommisjonen.
– Vi vet ikke noe om responsen på undersøkelsen Kommisjonen har sendt ut i de siste ukene. Sjømat Norge er ikke en part i kommunikasjonen mellom selskaper og Kommisjonen, og vi har heller ikke sett noen grunn til å involvere norske myndigheter i dette.
Davidsen mener det er vanskelig å kunne forstå at noe prissamarbeid har funnet sted.
– Laksemarkedet er veldig transparent og det er vanskelig, om ikke umulig, å kontrollere markedet. Om prisoppgangen fra 2014 brukes som bevis på et prissamarbeid i kommisjonen er det nærmest uforståelig.
Departementet er klar over spørreundersøkelsen, men har ikke varslet
Ifølge en epost fra kommunikasjonssjef i NFD, Martine Røiseland, er departementet kjent med undersøkelsen:
«Departementet er kjent med undersøkelsen, men vi har ikke hatt noen befatning med den. Vi har ellers ikke synspunkter til spørsmålet om det foregår prissamarbeid i næringen», skriver Røiseland til IntraFish.
Vi har også bedt EU-kommisjonen svare på en rekke spørsmål vedrørende undersøkelsen.
I en epost fra konkurranseavdelingen i Europakommisjonen, viser pressekontakt Maria Tsoni til en kunngjøring om uanmeldte inspeksjoner i norsk oppdrettssektor.
«Vi har ingen videre uttalelser om denne saken», skriver pressekontakten.
I eposten går det også frem at det ikke finnes noen lovuttalt deadline for etterforskninger for brudd på konkurranseregelverket. Varigheten på undersøkelsene avhenger av flere faktorer, inkludert kompleksiteten av hver sak, hvor godt selskapene i spørsmål samarbeider med kommisjonen og utøvelsen av rettigheter til forsvar.
Les også:
