Bakgrunnen for at de to leddene holder stand og faktisk øker både vekst og EBITDA-marginer siste år, er at begge er vesentlige for å få bukt med det som fremdeles er bransjens største utfordringer; lus og sykdom. Dette speiler at det er her oppdretterne også har de største kostnadsøkningene.
Det kommer frem i EYs «The Norwegian Aquaculture Analysis». Den årlige rapporten, som tirsdag ble presentert for fjerde gang, gir en omfattende oversikt over norsk havbruk, gjennom alle ledd i verdikjeden.
Kapitalavkastningen faller
I rapporten trekkes det frem at biologisk risiko og økte miljøkrav vil vedvare. Kapitalintensiviteten øker drastisk i næringen og gir fall i kapitalavkastningen i havbruksleddet, og EY ser pressede marginer og lavere vekst i leverandørindustrien.
Når det gjelder debatten om skattlegging, trekker EY-rapporten frem at biologisk risiko og at det er snakk om en flyttbar næring gjør den ulik olje og vannkraft. Nye investeringer flytter utenlands med gjennombrudd og økt suksess på landbasert oppdrett, mener EY og viser til etableringen av Atlantic Sapphire i Miami.
– Industrien er på vei inn i en ny, enda mer kunnskaps- og databasert æra. Innovasjonstakten er høy og initiativene mange for å løse industriens utfordringer. Evnen til å utnytte stordata og forvandle slik input til nyttig beslutningsgrunnlag vil mer og mer være nøkkelen til å lykkes. De som er lengst fremme jobber allerede med maskinlæring og kunstig intelligens i sine prosjekter, og har evnen til å danne partnerskap med eksperter og forskere, sa Eirik Moe, partner og sektorleder for havbruk og sjømat i EY, da rapporten ble presentert i Bergen tirsdag.
Økende interesse for landbasert laks
Med seg i presentasjonen hadde han med seg Merete Skage og Maria B. Helsengreen fra EY.
– Vi ser at produksjonskostnadene per kg øker, men lakseprisen gikk motsatt vei i 2018. Kostnadene i 2018 var på 40,2 kroner per kg, så investeringene som er gjort har ikke gitt den ventede reduksjonen i kostnadene. EBIT per kg var i 2017 på 17,43 kroner, mens den falt til 16,04 kroner per kg i 2018, sa Helsengreen.
Med dagens kostnadsnivå i åpne merder i sjø, er det dermed muligens billigere å produsere laksen på land. I fjorårets rapport ble det pekt på at det vil være mulig å produsere laks på land til en kostnad på mellom 30 og 40 kroner per kg. Dermed er dette også interessante investeringsobjekt for internasjonale investorer.
– Vi ser at det er stadig flere planer om landbasert oppdrett av laks som kommer. Vi har nå identifisert planer for en produksjon på over 900.000 tonn årlig. Det meste av dette er planlagt etter 2022, men det begynner å bli store volum nå en tenker på at den globale lakseproduksjonen i dag er på 2,5 millioner tonn årlig. At det er interesse fra investorer ser en av prising på Atlantic Sapphire. Mange internasjonale investorer kommer til oss med et ønske om å investere i landbasert lakseproduksjon, sa Skage.
Tildelt 120.000 tonn på land i Norge
Også i Norge er det økende interesse for landbasert oppdrett av laks.
– Per nå er det delt ut tillatelser til å produsere rundt 120.000 tonn på land årlig, sa Øyvind Lie, direktør ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet i et innlegg under presentasjonen av rapporten.
Det meste av produksjonen vil likevel skje i konvensjonelle anlegg i lang tid fremover.
– Hovedproduksjonen i Norge skjer på de rundt 1000 kommersielle tillatelsene. Men i dag er det også et betydelig volum, rundt 135.000 tonn, som blir produsert på særtillatelser som deles ut vederlagsfritt, sa Lie.
Det meste blir produsert på 81 tidsbegrensede forskningstillatelser (58.240 tonn), men også 47 stamfisktillatelser (29.885 tonn), 16 undervisningstillatelser (27.837 tonn) og 27 visningstillatelser (27.837 tonn), bidrar til produksjonen i Norge.
---
